Driftsplan for Stjørdalselva

Driftsplanområde

Stjørdalsvassdraget har nedbørsfelt på totalt 2108 kvadratkilometer.

Den lakseførende delen av hoved vassdraget er 55 km lang fra Nustadfoss i Meråker Kommune ned til utløpet ved Trondheim lufthavn Værnes i Stjørdal Kommune.

I tillegg til hoved vassdraget har flere sidevassdrag oppgang av både laks og sjøørret. Forra har anadrom strekning på 12 km. Sona er lakseførende opp til Sonfossen, 7 km opp i Sondalen

Leksa, Gråelva, Mølska, Gudåa og Funna er mindre sidevassdrag med oppgang av både laks og sjøørret.

Det er også en flere bekker som har oppgang og produksjon av både laks og sjøørret.

I hoved vassdraget består elvebunnen stort sett av stein og grus. På strekningen mellom Gudå og Flornes er elva smalere og har større hastighet og elvebunnen er mer storsteinet. Det er enkelte områder av elva hvor gruslaget er borte og leira har blitt synlig.

Forra og Sona er elver med høyere vannhastighet og grovere bunn substrat.

Marin grense går ved 170-190 meter over havet noe som betyr at det i hele den lakseførende delen er det en leirsåle under løsmasseavsetningene.

Nasjonalt laksevassdrag

Stjørdalsvassdraget ble erklært som nasjonalt laksevassdrag i 2006.

Organisering av driftsplanarbeidet

Det ble i 1996 utarbeidet en driftsplan for Stjørdalsvassdraget. Driftsplanen ligger som grunnlag for de tiltak som er gjennomført, er under utarbeidelse eller planlagt. Driftsplanen kan lastes ned i sin helt her.

Organisering av forvaltningslaget

Stjørdalsvassdragets elveeierlag ble stiftet i 1941 og var en sammenslutning av fiskerettshavere i midtre og øvre deler av vassdraget. Den nedre delen ble organisert gjennom Stjørdal grunneierlag.

I 2013 vedtok Klima og miljødepartementet en forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk. Forskriften ble hjemlet i lakse- og innlandsfiskloven.

Formålet med forskriften er å sikre god rettighetshaverorganisering og forvaltning av fiskeressursene i vassdraget.

Stjørdalsvassdragets elveeierlag gjennomførte pålegget om pliktig organisering i henhold til kravet i forskriften. Høsten 2015 kunne vi gjennomføre såkalt iverksettingsmøte hvor andelsfordeling og vedtekter ble enstemmig vedtatt. Det er nå ca 140 fiskerettshavere som har fått beregnet sin andel av fisket i Stjørdalsvassdraget. Med andeler menes ikke eierandeler i foreningen men refererer til begrepet andeler slik det framgår i Lov om laksefisk og innlandsfisk og tilhørende forskrift om pliktig organisering. Andelene angir hvor stor den enkelte rettighet er i forhold til total lakseførende strekning i elva. Andelene er ifølge loven grunnlag for stemmetall og fordeling av forvaltningsavgift. Antallet fiskerettshavere har krympet da noen fiskeretter har blitt slått sammen.

Laget driftes av et styre på 5 personer som blir valgt i henhold til lagets vedtekter.

Reguleringer i vassdraget

Kraftverkene i Meråker fikk konsesjon for utbygging 14. juli 1989 og ble satt i drift i 1994.

Det er betydelig magasin kapasitet som sørger for vannforsyningen til kraftverkene. Halsjøen, Skurdalssjøen, Tevla, Funnsjøen og det største vannmagasinet ligger i Fjergen med en reguleringshøyde på 16 meter.

Det er også flere mindre kraftverk i vassdraget.

Forra og Sona er varig vernet mot kraftutbygging gjennom verneplan III i 1986.

Stjørdalselva er regulert, men er et såkalt ikke-prioritert vassdrag (kat. 2.2) i den nasjonale gjennomgangen av vassdrag som kan revideres innen 2022.

 

Utsnitt kraftutbygging som påvirker Stjørdalselva. Fra NVE-Atlas.
Utsnitt kraftutbygging som påvirker Stjørdalselva. Fra NVE-Atlas.

 

De viktigste utfordringene i vassdraget i dag

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) definerer status og utfordringer for elvene i Norge. Her er status for Stjørdalselva.

Vernestatus som gir føringer for forvaltninga av elva

Stjørdalselva er nasjonalt laksevassdrag.

Mål og tiltak relatert til regionale vannforvaltningsplaner

Vann-nett er myndighetenes oversikt over de enkelte vannområder og deres kvalitative status. Informasjonen her er mye om vannkjemi og forurensing, men også en vurdering av fiskebestandene. Dog ikke så spesifikk på anadrom fisk som i lakseregisteret.

Nedre del av stjørdalselva

Øvre del av Stjørdalselva

Stjørdalselva Nustadfossen - samløp Torsbjørka - Dalåa

Visjon

Stjørdalselva skal utvikles slik at det er selvreproduserende bestander av anadrom fisk som sikrer høstbart overskudd. Næringen og sportsfisket skal utvikles slik at elva blir en av de mest attraktive i Norge og sikrer inntekter i dalføret. Elvas slagord er "Lakseelva for alle" og visjonen skal leve opp til dette.

Målsettingen med å utarbeide en driftsplan er å oppnå en bedre lokal forvaltning av de ressurser som er knyttet til den laks og sjøørretførende delen av vassdraget.

Gjennom en målrettet forvaltning ønsker en å oppnå en bærekraftig bruk av fiskeressursene slik at beskatningen av bestandene kun skjer på det be skattbare overskuddet.

Det skal legges til rette for at fiskeressursene bidrar til å styrke næringsgrunnlaget i landbruk og bygdeturistnæringen.

Det skal legges til rette for et variert og attraktivt sportsfiske.

Driftsplanen skal også tilfredsstille Klima og miljødirektoratets krav i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv.  (lakse og innlandsfiskeloven) og Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrom laksefisk.

Driftsplanen omfatter den anadrome delen av Stjørdalsvassdraget, dvs. Stjørdalselva, Forra, Sona samt en del mindre sideelver.

Forvaltningsmål

Fisketilbud og fiskeregler

Biologi

Fiskereglene skal sikre et forsvarlig uttak av høstbart overskudd (GBM). Dette evalueres på indikatorer: Gytegroptelling og ungfiskundersøkelser

Fisket skal være skånsomt, og skadet fisk skal ikke gjenutsettes. Dette reguleres gjennom fiskeregler

Genetisk integritet til laksen i elva skal bevares. Dette reguleres gjennom at all rømt oppdrettsfisk skal avlives.

 

Fritidsfiske

Det skal legges til rette for et variert fisketilbud til lokale og tilreisende fiskere.

Det skal gis god informasjon om elvas særskilte utfordringer og bakgrunnen for strenge fiskeregler.

Det skal tilrettelegges med parkeringsplasser, stier samt hensiktsmessig skilting.

Ivareta naboer som blir berørt av fisket.

Legge til rette for handicappede.

Søppel og renovasjon på områder med stort fiskepress.

Informasjon om fisket og fisketilbydere skal være lett tilgjengelig.

Fiskereglene skal bidra til å forhindre konflikter på områder med stort fiskepress.

 

Næringsutvikling

Inntekter fra fisket skal sikre forsvarlig drift av elveeierlaget.

Dersom elveeierlaget forvalter fisket, skal det legges til rette for at rettighetshaver får avkastning av fisket.

Det skal legges til rette for næringsutvikling langs vassdraget.

Rekrutteringstiltak skal gjennomføres

 

Kontroll og overvåkning

Biologi

All fisk skal rapporteres fortløpende

Fangstrapport skal være tilgjengelig både for fiskere, rettighetshavere og offentlig myndighet.

Alle tilreisende fiskere skal være pålagt å desinfisere vadere og fiskeutstyr.

Overvåkning av bestanden gjennomføres i samarbeid med relevant myndighet i både i hovedelv og i sidebekker.Dette kan være gytegroptelling, el-fiske, PH – måling eller andre hensiktsmessige overvåkingstiltak.

Vannføring fra regulant skal overvåkes.

 

Fritidsfiske

Oppsynet skal overvåke at fiskeravgift og fiskekort er i orden, samt at gjeldende fiskeregler følges.

Oppsynet skal være lett tilgjengelig.

Fangstrapportene skal være tilgjengelige, og spesifisert på art, vekt og fiskeplass.

Reaksjoner ved brudd på fiskeregler må være effektive, og kunngjort før sesongstart.

 

Næringsutvikling

Oppsynet skal ha myndighet over hele elva.

Private aktører plikter å rapportere fortløpende.

 

Kultivering

Biologi

Elva skal produsere maksimalt antall smolt - definert som en funksjon av GBM og forskningsbasert kunnskap om overlevelsesprosent fra rogn til smolt i elva. Dette måles på gytegroptellinger og smoltutvandring.

Nødvendig ekstraproduksjon av rogn/yngel som et resultat av regulering skal utføres i samarbeid med regulant.

Oppvandringshindre i hoved- og sidevassdrag skal utbedres, spesielt gjelder dette kulverter som ikke er funksjonelle. Dette måles på prouksjon av ørrt- og lakseyngel i sidevassdrag. Produksjonen måles gjennom serier av elfiske.

Nødvendige habitattiltak skal utføres etter kartlegging av flaksehalser og prioritering. Dette måles på ungfiskproduksjon i området.

Kantvegetasjon skal bevares og evt. reetableres både i sidebekker og hovedelv.

Andre tiltak for å sikre eller forbedre laksen og sjøørretens gyte – og oppvekstforhold i elv og sidevassdrag.

 

 

Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.

Paragaraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:

  • 1. Regulering av fisket
  • 2. Bestandsovervåkning
  • 3. Fangststatistikk og rapportering
  • 4. Fiskeoppsyn
  • 5. Smitteforebyggende tiltak
  • 6. Kultiveringstiltak
  • 7. Informasjon

I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer

  • 8. Forvaltningens årshjul
  • 9. Møter og arrangement
Tidligere forvaltningstiltak som er gjennomført
2. Bestandsovervåkning
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Gytegropregistrering 2015 Biologi Høy 2015 2015
Gjennomført (07.11.2015)
El-fiskerapport 2015 Biologi 2015 2015
Gjennomført (15.12.2015)
Gytegropregistrering 2016 Biologi Høy 2016 2016
Gjennomført (22.11.2016)
El-fiske Bjuganbekken 2017 Biologi 2017 2017
Gjennomført (21.09.2017)
Gytegropregistrering 2017 Biologi 2016 2017
Gjennomført (22.10.2017)
Gytegropregistrering 2018 Biologi Høy 2018 2018
Gjennomført (13.11.2018)
Gytegropregistrering 2019 Biologi Høy 2019 2019
Gjennomført (15.11.2019)
Gytegropregistrering 2020 Biologi Høy 2020 2020
Gjennomført (04.11.2020)
Gytegropregistrering 2021 Biologi Høy 2021 2021
Gjennomført (09.11.2021)
4. Fiskeoppsyn
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Oppsynsrapport 2020 Fritidsfiske Høy 2020 2020
Gjennomført (31.08.2020)
Oppsynsrapport 2021 Fritidsfiske Høy 2021 2021
Gjennomført (31.08.2021)
6. Kultiveringstiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Holmbekken – kulvert jernbane (ved Kringtrø) Biologi Medium
Gjennomført (28.05.2022)
Sideløp ved Langfredagsnes Biologi Høy
Gjennomført (28.05.2022)
Utlegging av gytegrus i Stokkbekken Biologi 2017 2017
Gjennomført (07.09.2017)
Fisketrapp i Kvernbekken Biologi Høy 2019 2019
Gjennomført (26.02.2019)

Handlingsplanen

1. Regulering av fisket
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Fiskeregler Fritidsfiske Høy 2022 2022
Vedtatt
2. Bestandsovervåkning
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Skjellprøver av laks Biologi Høy 2022 2022
Under Gjennomføring
Gytegropsregistering Biologi Høy 2015 2022
Under Gjennomføring
3. Fangststatistikk og rapportering
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Rapportering på laksebørsen Fritidsfiske Høy 2022 2022
Under Gjennomføring
4. Fiskeoppsyn
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Avtale med Størdal Jeger- og Fiskerforening om oppsyn Fritidsfiske Høy 2022 2022 Gunnar Daniel Fordal
Under Gjennomføring
5. Smitteforebyggende tiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Instruks for desinfisering Biologi Høy 2022 2022
Under Gjennomføring
6. Kultiveringstiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Florbekken - kulvert E14 Biologi Høy
Under Gjennomføring
Hembrebekken Biologi Medium
Forslag
Sideløp ved Renå, nedstrøms Homepool Biologi Lav
Forslag
Sideløp Ved Hembre Biologi Medium
Utredet
Sideløp ved Smemobekken Biologi Lav
Utredet
Grusør i utløp av Forra Biologi Lav
Forkastet
Kvernmobekken Biologi Høy
Under Gjennomføring
Sideløp ved Svarthølen/Iverhølen Biologi Høy
Under Gjennomføring
Sideløp ved Hofstadøra Biologi Medium
Forslag
Sideløp ved utløp av Heimhølen, Nord-Kringen Biologi Lav
Forslag
Hembrebekken Biologi Medium
Forslag
Sideløp ved Renå, Purgatory pool. Biologi Lav
Forslag
Sideløp ved Avelsgård (nordside) Biologi Lav
Forkastet
Sideløp ved Moentrøa Biologi Medium
Forslag
Sideløp ved Ingstadneset Biologi Lav
Forkastet
Gytegrus og habitatforbedring Biologi Høy 2015 2019
Under Gjennomføring
Kultiveringskonto Biologi Høy 2022 2022
Under Gjennomføring
Stjørdalskortet Fritidsfiske Medium 2022 2022
Under Gjennomføring
Kartlegging av Forra Biologi Høy 2021 2025
Forslag
Tiltaksplan Stjørdalsvassdraget Biologi Høy 2014 2030 Gunnar Daniel Fordal
Under Gjennomføring
7. Informasjon
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Gjenkjenning av laks Fritidsfiske Høy
Under Gjennomføring
Håndtering ved fang og slipp Fritidsfiske Høy
Under Gjennomføring
Innspill til Miljødirektoratet, endring av pålegg til NTE Biologi Høy 2022 2022
Forslag
8. Forvaltningens årshjul
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Årshjul Stjørdalsvassdragets Elveeierlag Medium 2022 2022
Vedtatt

 

Forvaltningslagets møter og aktiviteter