Hembrebekken
- Utbedring av vandringshinder
Bekken har utløp i hovedelva 2,3 km nedstrøms Hegrabrua. I nedre del renner bekken gjennom åkerlandskap, og er langs en strekning på om lag 600 m rettet ut og fremstår mest som en dreneringsgrøt for jordene rundt.
Om lag 250 ovenfor hovedelva går bekken under jernbanen gjennom en kulvert, og om lag 900 m ovenfor hovedelva går bekken på nytt gjennom en kulvert (fylkes/kommunal vei).
Begge kulvertene er vandringshinder for ungfisk, og trolig må vannføringen være relativt høy før fisk kan passere fritt. I tillegg er bekken påvirket av utvasking/transport av sand/leire fra et grustak som grenser til bekken om lag 2,5 km ovenfor hovedelva. Substratet i bekken består i stor grad av grus og stein, og bekken vurderes som velegnet både som gyte- og oppvekstområde.
Forslag til tiltak
For å sikre fisk fri vandring opp til og ut av bekken bør vandringsforholdene gjennom de to omtalte kulvertene utbedres. Ved jernbanen løses dette enklest ved å rydde elveløpet på en 15-20 m lang strekning nedstrøms kulverten. Stein som i dag blokkerer fri vandring, i alle fall ved lave vannføringer, fjernes og brukes til å lage en kulp foran kulverten slik at spranget mellom bunnen i kulverten og vannspeilet nedstrøms minimaliseres. Fri vandring gjennom kulverten under fylkesveien oppnås lettest ved å senke hele kulverten, og med det fjerne spranget som oppstår i utløpet av kulverten.
Et problem med tilslamming av bekken gjennom tilførsel av sand og leire fra grustaket langt opp i bekken er påpekt gjennom karakteriseringsarbeidet ifbm Vanndirektivet. Videre har Fylkesmannen utført tilsyn ved grustaket (Hembre grus AS), og har fattet vedtak, i brev av 22.04.2014, som krever at
Hembre grus AS iverksetter erosjonsreduserende tiltak, utfører målinger av suspendert stoff og kartlegger fisk og bunndyrfauna i Hembrebekken. Ved vår egen befaring av Hembrebekken 3. august 2014 var bekken i stor grad er klar og transporterte lite ”slam” ovenfor fylkesveien. Vi er ikke kjent med om Hembre grus på dette tidspunktet hadde iverksatt pålagte tiltak, og det kan derfor være at iverksatte tiltak hadde hatt effekt på dette tidspunktet. Befaringen viste at det også kan være problemer med erosjon og tilslamming lengre ned i elva. Utvasking av sand/leire kan oppstå rett ovenfor fylkesveien, der kulverten bidrar til å heve vannstanden og lage en kulp der det trolig er sand eller leire som vaskes ut. Tiltaket skissert ovenfor med å senke kulverten for å gi bedre vandringsforhold for fisk vil trolig bidra til å redusere et eventuelt problem med utvasking rett ovenfor fylkesveien, siden kulpen da vil forsvinne og eventuelle utvaskingsområder kan plastres.
Foruten kulvertene i nedre del av bekken, er det et foss om lag 1,2 km opp i elva som er et vandringshinder på de fleste vannføringer. Under befaring påpekte grunneier at fisken er observert å passerr dette punktet i elva når vannføringen er stor, men da primært gjennom et sideløp (figur 36 f) som har vannføring kun ved høye vannføringer. Vi foreslår at vandringsmulighetene for fisk i dette området forbedres ved å lede mer vann inn mot det nevnte sideløpet, slik at det også går vann der når vannføringene er lave. Ved lave vannføringer er det imidlertid et sprang ved utløpet av sideløpet som fisk trolig ikke passerer. Det bør derfor også legges opp stein og samfengt tettemasse for å lage en kulp slik at vannspeilet under utløpet fra sideløpet heves.
I nedre del av elva har bekken blitt rettet ut og dels steinsatt i forbindelse med arrondering av jordbruksarealer. Bekken er her smal og ensartet, men har brukbart bunnsubstrat for ungfisk. Vi foreslår at bekken på denne strekningen gis en noe mer naturlig utforming. Dette gjøres gjennom å lage noen små svinger i elva som gir noe variasjon i vannhastigheter, samt å gjøre bekken noe breiere og dypere på to til tre steder langs den oppdyrkede delen av bekken. I tillegg bør ikke overhengende vegetasjon fjernes og en og annen buske bør få lå til å vokse opp langs bekken for å gi skygge og skjul.