År	Beskrivelse
2017	Fiskereguleringene ble videreført i 2017. Det ble rapportert at 35 % (på vektbasis) av laksen ble gjenutsatt (45 % av smålaksen, 37 % av mellomlaksen og 26 % av storlaksen, på antallsbasis), på nivå med 2016, men noe lavere for storlaks. Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt). Det opplyses at det var fine fiskeforhold gjennom hele sesongen og fisketrykket var høyere enn normalt. Fangstene økte noe fra 2016, og det var spesielt mye smålaks. Det ble gjennomført tellinger av gytegroper (NTNU Vitenskapsmuseet) også i 2017, på samme strekning og med samme metodikk som tidligere. Vi har ikke mottatt opplysninger om siktforhold. Det ble registrert i overkant av 200 gytegroper, en reduksjon fra 2016 og mye lavere enn i 2013 og 2014. Gode fiskeforhold, økt fisketrykk og redusert antall gytegroper registrert tilsa samlet av vi brukte standardverdier for middels beskatning i 2017.
2018	Fiskereguleringene fra 2017 ble i utgangspunktet videreført i 2018, men på grunn av lav vannføring og høye temperaturer ble fisket i sideelvene Forra og Sona samt hovedelva nedstrøms samløp med Forra stengt fra 1. til og med 6. august. I tillegg ble det i august innført fredning av laks over 3 kg. Det ble rapportert at 59 % (på vektbasis) av laksen ble gjenutsatt (45 % av smålaksen, 55 % av mellomlaksen og 69 % av storlaksen, på antallsbasis), det høyeste i tidsserien og spesielt markant økning for storlaks. Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt). De samlede fangstene (inkludert gjenutsatt fisk) økte noe fra 2017, men det var en markant reduksjon i avlivet fisk. Det ble gjennomført tellinger av gytegroper (NTNU Vitenskapsmuseet) også i 2018, men vi har ikke mottatt noen rapport. I henhold til mottatt skjema fra lokalkontakt ble det observert nesten 1200 gytegroper på referansestrekningen fra Nustadfoss til samløpet med Forra, det høyeste i tidsserien. Vanskelige fiskeforhold, en periode med stengt fiske i deler av vassdraget, økt gjenutsetting (spesielt for storlaks) og rekordhøyt antall gytegroper registret tilsa samlet av vi brukte standardverdier for svært lav beskatning i 2018.
2019	Mens all laks over 3 kg var fredet fra 1. august i 2018 var det bare hunnlaks over 3 kg som ble fredet i 2019. Det var heller ingen fredning i Forra og Sona i 2019. Det ble rapportert at 34 % (på vektbasis) av laksen ble gjenutsatt (47 % av smålaksen, 38 % av mellomlaksen og 29 % av storlaksen, på antallsbasis), en god del lavere enn i 2018. Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt). De samlede fangstene (inkludert gjenutsatt fisk) ble redusert både sammenlignet med 2017 og 2018. Det opplyses at det var lite nedbør og dårlige fiskeforhold i august. Det ble gjennomført tellinger av gytegroper (NTNU Vitenskapsmuseet) også i 2019. I henhold til foreløpig rapport ble det observert 287 gytegroper på referansestrekningen (fra Nustadfoss til samløpet med Forra), mye lavere enn i 2018, men ikke så mye lavere enn gjennomsnittet. Det var gode observasjonsfold, men det var sarrdannelse siste dag. Mer normale fiskeforhold og ingen fredninger og relativt lavt antall gytegroper registret, samt at vi nå beregner måloppnåelse fra totalfangst (inklusive gjenutsatt) tilsa av vi brukte standardverdier for middels fangstandel i 2019.
2020	Fiskereguleringene fra 2019 ble viderført i 2020. Det opplyses at det det ble en treg start på grunn av flom og kald elv og at COVID-19 restriksjoner gjorde at det nesten ikke kom utenlandske fiskere, noe som antas å ha gitt betydelig redusert beskatningstrykk. Det ble rapportert at 33 % (på vektbasis) av laksen ble gjenutsatt (48 % av smålaksen, 36 % av mellomlaksen og 26 % av storlaksen, på antallsbasis), på nivå med 2019. Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt, skiftet til Elveguiden). Til tross for forholdene i juni og antatt lavere fisketrykk økte de samlede fangstene (inkludert gjenutsatt fisk) mye fra 2019 og endte på nivå med 2015 og blant de høyeste i tidsserien. Det ble gjennomført tellinger av gytegroper (Notat fra B.B. Skei, Vannområdekoordinator Sjørdalsvassdraget, 25.11.2020) også i 2020 med samme metodikk som tidligere, men slik vi fortstår det i alle fall delvis nytt manskap. Det ble observert 443 gytegroper på referansestrekningen (fra Nustadfoss til samløpet med Forra), mye høyere enn i 2019 og nest høyeste i tidsserien fra 2016. Det var svært gode observasjonsforhold. 66 % av gropene ble registrert i Meråker kommune og flest oppstrøms samløpet med Gudå. Vi fant ikke grunnlag for å endre beskastningsnivå, og brukte standardverdier for middels fangstandel også i 2020.
2021	Fiskereguleringene fra 2020 ble viderført i 2021. Det opplyses at det var lite nedbør og varm elv i juni og juli ga vanskelige fiskeforhold og lavere beskatning, mens forholdene var normale i august. Ukesfangstene gir støtte for dette mønstret, med bra fangster i august. Det ble rapportert at 44 % (på vektbasis) av laksen ble gjenutsatt (47 % av smålaksen, 42 % av mellomlaksen og 46 % av storlaksen, på antallsbasis), høyere enn de to foregående åra. Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt). Fangstene ble redusert fra det gode året 2020 og endte på nivå med 2019. Det ble gjennomført tellinger av gytegroper også i 2021, men vi har ikke mottatt noen rapport. Fra Årsberetning 2021 SJFF fant vi at det ble observert ca 350 gytegroper i 2021, en god del mindre enn i 2020 (443 groper), men vi kjenner ikke forholdene under tellingene. Vi fant ikke grunnlag for å endre beskatningsnivå, og brukte standardverdier for middels fangstandel også i 2021.
2022	Fiskereguleringene fra 2021 ble viderført i 2022. Det opplyses at det ikke var spesielt vanskelige fiskeforhold i 2022. Ukesfangstene tyder heller ikke på perioder med vanskelige fiskeforhold. Det ble rapportert at 33 % (på vektbasis) av laksen ble gjenutsatt (45 % av smålaksen, 39 % av mellomlaksen og 25 % av storlaksen, på antallsbasis). Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt). Fangstene økte noe fra 2021 til 2022, men endte innenfor et normalnivå. Det ble etter det vi kjenner til gjennomført tellinger av gytegroper også i 2022, men vi har ikke mottatt noen rapport. Vi fant ikke grunnlag for å endre beskatningsnivå, og brukte standardverdier for middels fangstandel også i 2022.
2023	Fiskereguleringene fra 2022 ble viderført i 2023. Det opplyses at det var ingen vårflom, ingen flommer utover i sesongen og tregt fiske spesielt i øvre deler, og at dette bidro til dårlige fangster. Ukesfangstene viser en treg start, men bra fiske i juli. Det ble rapportert at 34 % (på vektbasis) av laksen ble gjenutsatt (47 % av smålaksen, 33 % av mellomlaksen og 30 % av storlaksen, på antallsbasis). Rapporteringen vurderes som svært god (lokalkontakt). Fangstene ble markant redusert fra 2022 til 2023, og ble de laveste siden 2013. Det ble gjennomført lokale tellinger av gytegroper i 2023 (Notat fra Bjørn B. Skei, Kartlegging av gytegroper i Stjørdalselva (2023)), og i dette notatet oppgis også tellinger fra tidligere år. I 2023 ble det registrert ca 550 gytegroper (avlest fra figur) som er en del færre enn i 2022 men litt over normalt. Antallet var fortsatt mye lavere enn det beste året 2018. Tellingene antyder en litt større gytebetand i 2023 enn i 2022, som videre antyder lavere beskatning i 2023. Vi brukte derfor standardverdier for lav fangstandel i stort vasdrag i 2023.

Det er utsettingspålegg på 80 000 sommerforet yngel. Stamfiske av ca. 13 hunner årlig i eget stamfiske etter sesongslutt. I 2010 ble det tatt ut 16 store hunner i stamfisket, og det ble satt ut 80 000 ensomrig settefisk. Det ble satt ut ensomrig settefisk også i 2011, men vi har ikke fått opplyst antallet (trolig 80 000) eller antall stamfisk. I 2012 ble det satt ut 45 896 årsyngel oppstrøms lakseførende strekning, og tatt ut 15 hunner og 10 hanner i stamfiske. I 2013 ble det satt ut 86 200 årsyngel og tatt ut 13 hunner og 13 hanner i stamfiske. Det gjennomføres også biotopforbedrende tiltak i sidebekker og i flomløp. I 2014 ble det tatt ut 15 hunner og 16 hanner i stamfiske og satt ut 74 621 ensomriog settefisk. I 2015 ble det tatt ut 23 hunner og 18 hanner i stamfiske (slik vi forstår det ble 12 hunner og 14 hanner brukt i kultiveringen) og satt ut 97 381 lakseyngel. I 2016 ble det tatt ut 15 hunner og 8 hanner i stamfiske og satt ut 80 000 lakseyngel. I tillegg legges det ut noe gytegrus i vassdraget. I 2017 ble det tatt ut 13 hunner og 15 hanner i stamfiske og satt ut 69 000 lakseyngel. Det ble lagt ut gytegrus i noen sidebekker. I 2018 ble det tatt ut 16 hunner og 15 hanner i stamfiske og satt ut 39 000 lakseyngel. Det ble lagt ut gytegrus i noen sidebekker, åpnet noen sideløp og fjernet noen oppgangshindre i bekker. I 2019 ble det tatt ut 15 hunner og 14 hanner i stamfiske og satt ut 45 546 lakseyngel. Det ble lagt ut gytegrus i noen sidebekker og åpning/restaurering av sjøørretbekker. I 2020 ble det tatt ut 16 hunner og 15 hanner i stamfiske og satt ut ca 80 000 lakseyngel. Arbeidet med å åpne/restaurere sjøørretbekker fortsatte. I 2021 ble det tatt ut 15 hunner og 16hanner i stamfiske og satt ut ca 95 000 lakseyngel. Det ble lagt ut gytegrus i noen sjøørretbekker. I 2022 ble det tatt ut 10 hunner og 14 hanner i stamfiske og satt ut ca 90 000 lakseyngel. Det drives fortsatt med biotoptiltak. I 2022 ble det tatt ut 15 hunner og 11 hanner i stamfiske og satt ut ca 64 000 lakseyngel. Det drives fortsatt med biotoptiltak i sjøørretbekker.

År	N Sportsfiske	% Sportsfiske	N Høstfiske	% Høstfiske	% Benyttet
1989	180	6			6
1990	153	2	42	7	2
1991	200	0	14	0	0
1992	320	3	49	2	3
1993	210	1			1
1994	304	0			0
1995	98	2	38	0	2
1996	163	3	36	25	3
1997	60	22	12	17	22
1998	292	4	4	0	4
1999	437	1	37	3	1
2000	507	0	33	3	0
2001	517	1	34	6	1
2002	377	6	38	18	6
2003			41	7	1.49
2004			31	0	0
2005	250	0	34	0	0
2006	404	2	34	0	2
2007	262	0	30	0	0.38
2008	389	1	55	6	0.77
2009	346	1	35	0	1.4
2010	313	0.3	36	2.8	0.3
2011	947	7	33	6	7.1
2012	762	0.5	19	0	0.5
2013	376	1	24	8	0.8
2014	442	1			0.7
2015	834	1			0.6
2016	570	0			0
2017	722	0.4			0.4
2018	513	0	31	0	0
2019	672	1			0.6
2020	869	0.2			0.2
2021	520	1			0.8
2022	634	0			0