4.1.16 Sideløp ved Hofstadøra

Ved Hofstadøra ligger det et flomløp på sørsiden av elva var delvis fylt av vann under befaringen. Imidlertid vil vannstrengen avsnøres ved noe lavere vannføring, og ungfisk vil trolig fanges i en eller flere dammer inne i flomløpet. Lengre inn på land på samme side av elva ligger et gjengrodd sideløp, som tydelig fremgår av flyfoto tatt i 1955.

Dette sideløpet er om lag 1.000 m langt, og nedre 100 m av sideløpet fylles i dag med vann fra nedstrøms side. Bunnsubstratet i området domineres av grus, og fraksjoner større enn 15 cm er tilnærmet fraværende. I utløpsområdet til sideløpet ble det observert noe blottlagt leire. Området, Måsøra-Hofstadøra, dekkes delvis av et naturreservat, der verneformålet er å «Bevare et av de største og mest varierte restbestander av flommarkvegetasjon i Nord- Trøndelag, der mange ulike flommarksamfunn er representert.

Dette er det største restbestandet av gråor/heggeskog langs Stjørdalselva» (www.naturbase.no).

Forslag til tiltak

Eventuelle tiltak må planlegges og utføres ihht. vernebeskrivelsen for naturreservatet, og skjøtselsplanen for reservatet som synliggjør verdier og forvaltningsutfordringer (Larsen 2011). I flomløpet er det trolig tilstrekkelig å senke elvebunnen noe helt øverst i flomløpet for å slippe litt mer vann inn i flomløpet, samt å senke bunnen noe i utløpet for å sikre at fisk kan vandre ut av flomløpet ved avtakende vannføringer.

Det slippes vann inn i sideløpet ved å grave en kanal ut i hovedelva som vist i manipulert flyfoto. Elvebunnen i hovedelva er noe senket i området. Inntaket vil derfor trolig bli en relativt dyp kanal som må sikres godt mot erosjon/utrasing. For å redusere belastningen på inntaket/innløpet må etablering av en bune oppstrøms inntaket vurderes. Skog og øvrig toppdekke må fjernes og elvegrusen blottlegges. Det er viktig at dette skjer i samarbeid med personell med botanisk kompetanse, som sikrer at det tas hensyn til verneverdig vegetasjon (jfr vernebeskrivelse og skjøtselsplan). S

iden området generelt domineres av grus og noe sand er det ikke hensiktsmessig å tromle massene for å skille ut eventuelle fraksjon grovere enn 15-20 cm. I enkelte områder kan imidlertid tromling/harving av elvegrusen være et ønska tiltak for å fjerne lupiner. Trolig vil opprinnelig elvebunn stedvis bestå av brukbar gytegrus. Sideløpet vil imidlertid tilby dårlige oppvekstforhold for ungfisk på grunn av mangel på skjul. Tiltaksområdet er relativt stort, og det vil være kostbart å kjøre inn grovere masser (stein/blokk) for å skape bedre forhold for ungfisk. Et langt rimeligere tiltak kan være å legge trær og rotsystemer ut i sideløpet for å øke tilgangen på skjuleplaser for ungfisk. Ideelt bør det legges ut trevirke som brytes sakte ned, og helst bør det lages «flettverk» av trær med tilhørende rotdel for å redusere faren for at trærne dras ut av sideløpet ved store vannføringer.

Effektene for produksjon av ungfisk av å sikre vanngjennomstrømming i flomløpet mot Måsøra er noe usikre iom. flomløpet domineres av grus og sand og har lite skjuleplasser for ungfisken. Ved å åpne sideløpet rundt Hofstadøra vil ungfisk kunne utnytte om lag 10.000 m2 , og trolig vil enkelte områder inne i sideløpet kunne tilby brukbare gyteforhold for sjøørret.