Driftsplan Namsenvassdraget Elveierlag

Driftsplanområde

Namsenvassdraget ligger i Namdalen, nord i Trøndelag fylke.  

Driftsplan for Namsenvassdraget omfatter den lakseførende delen av vassdraget. Det vil si i Namsen fra utløpet i Namsos og opp til Aunfoss, Sanddøla opp til Bergfossen, Luru opp til Svartfossan, og Høylandsvassdraget som omfatter Bjøra, Eidsvatnet, Eida, Grongstadvatnet Søråa, Nordåa, Flakkan og Flåttelva (Figur 2). 

Nasjonalt laksevassdrag

Namsenvassdraget er et Nasjonalt laksevassdrag etter Stortingsproposisjon 32 2006-2007. I nasjonale laksevassdrag skal laksebestanden ha særlig beskyttelse. Tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen skal ikke tillates (St.prp. nr.32 2006-2007).  

Nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag

Organisering av forvaltningslaget

Rettighetshaverne i vassdraget er organisert i Namsenvassdraget Elveierlag (NE)  
NE ble stiftet ved jordskiftedom i 2013, og består av 420 rettighetshavere. Representantskapet (RS) er lagets øverste beslutningsorgan som består av 32 utsendinger som er valgt i de 13 elvesonene.  

Styret, som består av 5 medlemmer og 2 vara, skal administrere driften av NE og følge opp aktiviteter og prosjekter etter lagets vedtekter og vedtak som er fattet av Representantskapet (RS).  

Reguleringer i vassdraget

Hovedelva Namsen er sterkt regulert av Nord-Trøndelag e-verk (NTE), og kraftutbygginga har forgått siden 1940-tallet. Nord-Trøndelag elektrisitetsverk har i dag tre kraftstasjoner i vassdraget på lakseførende strekning; Nedre Fiskumfoss, Øvre Fiskumfoss og Aunfoss. Laksetrapper i nedre og øvre Fiskumfoss gjør det mulig for laksen å vandre opp til Aunfoss.  Det finnes flere kraftstasjoner ovenfor lakseførende strekning i hovedelva.  

I 2013 krevde Røyrvik, Lierne og Grong kommuner revisjon av konsesjonene i Øvre Namsen. NVE vedtok å åpne revisjon. I utgangen av 2019 var høringsrunden over og i utgangen av mai 2020 venter man fortsatt på at NVE skal gi sin anbefaling til OED. De nye konsesjonsvilkårene i øvre Namsen vil ha betydning for vannføringsregime i Namsen, og NE er høringspart i saken.  

NTE bygger nå ny kraftstasjon i Nedre Fiskumfoss. Stasjonen vil være spesielttilpasset behovene i et nasjonalt laksevassdrag. et øker NTEs produksjon av ren fornybar energi og bidrar til å redusere bruk av fossile energikilder. Det gir investeringer og sysselsetting i lokalsamfunnet, og det bidrar til å bedre miljøet og vilkårene for laksen. Det bygges blandt annet en ny nedstrømstunnel for laksen som skal gjøre at 2. gangsgytere ikke blir tatt av turbinene eller blir slått ihjel hvis de blir skylt ned fossen.

De viktigste utfordringene i vassdraget i dag

Rømt oppdrettsfisk, lakselus, furunkulose, vannkraftregulering (minstevannføring og raske vannstandsendringer), spredning av ørekyte. 

Vernestatus som gir føringer for forvaltninga av elva

139/2 Høylandsvassdraget
(Bjøra, Eida, Søråa, Nordåa, Flåttelva, Eidsvatnet, Grongstadvatnet, Flakkan og Øyvatnet)

Vernegrunnlag: Variert lavlandsvassdrag i Trøndelag. Vassdraget har et nettverk av mange små og ganske store vann, bundet sammen av elvestrekninger som delvis går i fossestryk. Elveløpsformer, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.
Les mer om Høylandsvassdraget og vassdragsvern

139/4 Sanddøla og Luru 

Vernegrunnlag: Urørthet. Anbefalt referansevassdrag. Vassdraget er viktige deler av et variert og særpreget landskap i indre Trøndelag. Elveløpsformer i løsmasser og fast fjell, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftsliv og reindrift. 

139-4 Sanddøla, St.prp. nr 118 1991-92

139-4 Sanddøla NOU 1991 12B

VassVernOmråder i Namsenvassdraget
Vassvern områder i Namsenvassdraget
Visjon

”Elvenes dronning, også i fremtiden” 

 

Forvaltningsmål

Namsenvassdraget skal forvaltes på en måte som opprettholder selvreproduserende bestander av laks og sjøørret som gir betydelig høstbart overskudd. 

Ta initiativ til å styrke og oppdatere kunnskapsgrunnlaget om bestandene av laks og sjøørret, for å sikre en bedre og mer presis forvaltning.  

Legge til rette for rekruttering av flere fritidsfiskere. 

Oppfølging

Driftsplan skal være fast sakspunkt på styremøtene med fokus på status og fremdrift. Tiltak som er gjennomført skal evalueres av styret fortløpende. Styret foreslår eventuelle endringer i driftsplan, og den skal i sin helhet evalueres og vedtas av RS på vårmøtet.

Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.

Paragaraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:

  • 1. Regulering av fisket
  • 2. Bestandsovervåkning
  • 3. Fangststatistikk og rapportering
  • 4. Fiskeoppsyn
  • 5. Smitteforebyggende tiltak
  • 6. Kultiveringstiltak
  • 7. Informasjon

I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer

  • 8. Forvaltningens årshjul
  • 9. Møter og arrangement