Observante laksefiskere på hylla oppdaget 2 sting i buken på en laks de hadde fått den 15. juni.
Sesongstart nærmer seg i Skauga! Fisketiden for 2022 er fra 15, juni og til og med 15. august. Døgnkvoten er uforandret med 1 laks for hver fisker pr døgn. Sesongkvoten for hver fisker er 10 laks. Fiskereglene kan bli endret etter midsesongevalueringen 15. juli. Du kan lese alt om fisket 2022 her.
Lokkeflomtabell for fiskesesongen 2022 fra Svartelva Kraftverk finner du her. Blir det langvarig tørkeperiode i elva, er det muligheter for å endre på tabellen og slippe vann etter behov.
Er ditt forvaltningslag i ferd med å opprette en driftsplan, eller oppdatere den eksisterende? Da kan dette være nyttig lesestoff. En god handlingsplan legger grunnlaget for vellykket lokal forvaltning. Med dette i tankene har vi i samråd med forskere, feltbiologer og lokale elveforvaltere utarbeidet en anbefaling til innhold i driftsplanens handlingsplan. Forslagene som presenteres oppfyller samlet sett lovkravene, gir godt kunnskapsgrunnlag for viktige beslutninger i den daglige driften av vassdraget.
Undersøkelsen måler endringer i tetthet, arts og aldersfordeling av ungfisk på faste stasjoner over tid. Metodikken er såpass omfattende at vi anbefaler at undersøkelsen gjøres av kvalifiserte fagfolk. Likevel presenteres en oppsummering her, slik at det blir lettere å bestille gode undersøkelser, og at det er mer givende å delta som hjelpere i undersøkelsen.
Krypsiv (Juncus bulbosus) er en plante i sivfamilien (Juncaceae) som lever i ferskvann og på land. Den kan redusere kvaliteten på og kvantiteten av gytesubstrat for fisk, men kan samtidig fungere som godt habitat for ungfisk. Tiltak utføres ved hjelp av gravemaskin, styrt innfrysing, endring i vannstand eller amfibiefartøy.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Utlegg av døde trær gir økt skjul for fisk og øker strøm-, substrat- og habitatdiversiteten ved å påvirke strømforhold og lokal sedimentdynamikk. Samtidig kan trærne, greiner og løv benyttes som habitat, skjul eller føde for bunndyr og slik også øke næringstilgangen for fisk.
Kantvegetasjon langs bekker og elver gir skjul og er kilde til organisk materiale, og er med dette en viktig del av næringskjeden.
Det store Tanavassdraget, på grensen mellom Norge og Finland, har problemer. Laksen er i negativ utvikling, hovedsakelig på grunn av intenst fiske. Hvordan snur vi utviklingen i vårt kanskje viktigste laksevassdrag?