Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Bevare og reetablere kantvegetasjon

Kantvegetasjon langs bekker og elver gir skjul og er kilde til organisk materiale, og er med dette en viktig del av næringskjeden.

elverestaurering_kantvegetasjon_1.jpg

Kantvegetasjon
Kantvegetasjon gir skjul og er kilde til organisk materiale. - Foto: Ulrich Pulg

Hvorfor kantvegetasjon?

  • Kantvegetasjon bidrar til biologisk mangfold langs og i vassdrag
  • Bidrar vesentlig til næringsgrunnlag for fisk (evertebrater og organisk materiale)
  • Gir skjul for fisk
  • Planting av kantvegetasjon er enkelt og rimelig å gjennomføre og vedlikeholde
  • Vannressursloven § 11 legger klare begrensninger mht. fjerning av kantvegetasjon

Hvor og når skal vi forbedre kantvegetasjonen?

  • Ved redusert naturlig vegetasjon langs kantene i elva
  • Ved mangel på skjul langs kantene i elva

Effekten som kan forventes

  • Øker skjul for fisk, alle stadier
  • Øker næringstilgang gjennom organisk materiale og økt antall insekter og bunndyr
  • Kan redusere forurensning og finsedimentering, særlig fra overvann
  • Reduserer erosjon og stabiliserer naturlige bredder
  • Øker skygge i elva og kan bidra å redusere groing av vannplanter.
  • Øker skygge i elva og kan bidra å dempe  temperaturtopper ved sterk solinnstråling

Skjul for fisk
Under tett kantvegetasjon finnes ofte mye fisk – både voksne og ungfisk. - Foto: Ulrich Pulg

Skjul for fisk
Fisken setter pris på nedsunkne grener som danner fine gjemmesteder. - Foto: Ulrich Pulg

Bakgrunnsinformasjon

Kantvegetasjon er det naturlige og viltvoksende plantelivet langs vassdraget som dekker sonen fra vannkanten og opp til flomsikkert land. Kantvegetasjon er viktig for plante- og dyreliv i og ved vassdraget – ikke minst for å tilføre næringsgrunnlag for fisk (evertebrater og kilde til organisk materiale, Schwoerbel 1997, Borgstrøm & Hansen 2000).

I tillegg kan kantvegetasjon motvirke erosjon langs elvebredden og bremse flomvann. Dette kan bidra til flomdemping, men også til lokal oversvømmelse. Det bør derfor tas hensyn til dette ved flomberegninger og dimensjonering av avløpstverrsnitt.

Kantvegetasjon kan også bidra til å redusere forurensning i vassdrag når sedimenter og næringssalter filtreres og tas opp i kantvegetasjonen (Martin, 1999). For fisken er kantvegetasjon også viktig fordi bladverk, greiner og røtter gir skjul og skygge langs elvebredden.

Naturlig kantvegetasjon skal ivaretas. Vannressursloven krever at det skal tas vare på en vegetasjonssone langs vassdraget (NVE m.fl., 2010).

"I § 11 i Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) er det fastsatt at det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. "

Også nydyrkingsloven og en rekke lokale arealplaner krever at en sone langs vassdrag reserveres til kantvegetasjon og holdes inngrepsfritt.

Se forøvrig brosjyre om dyrking  og kantvegetasjon hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Utforming og gjennomføring

Om kantvegetasjon allerede er fjernet kan denne restaureres ved å plante naturlig forekommende trær og busker. Ofte er det nok å beskytte elvebredder mot beitende dyr eller slåing. Da vil frø fra busker og trær vokse opp i løpet av noen år. Etableringen tar kortere tid dersom man planter småtrær fra nærliggende områder. Til dette fungerer selje- og orarter særlig godt. I næringsrike, fuktige jordmasser kan planting av seljestiklinger (kuttete kvister uten røtter) om våren fungere bra. Det anbefales å etterligne et naturlig artsmangfold med stedegne planter og unngå monokultur.

Uten kantvegetasjon er elvebredden mer utsatt for erosjon. Dette gjelder også i de første årene før vegetasjonen har etablert seg med røtter. I slike tilfeller bør bredden beskyttes ytterligere med geotekstil eller en erosjonshud av stein (avhengig av gradient og hydromorfologi). Det er etablert en rekke teknikker for å etablere vegetasjon og erosjonsvern vha. trær, særlig i lavlandsvassdrag. Det kan benyttes faskiner, kvister og tømmerstokker som er bundet sammen, som gir både erosjonsikring og et godt utgangspunkt for kantvegetasjon. En nærmere beskrivelse finnes i vassdragshåndboka (Fergus et al. 2010).

Det er ofte ikke ønskelig at gamle trær vokser på elvebredder som er erosjonssikret med plastring, fordi trærne kan velte under storm og flom, slik at rotvelten river opp plastringen. Planting av trær rett bak og foran plastringen er imidlertid mulig i de fleste tilfeller. Etablering og skjøtsel av kantvegetasjon med unge trær og busker på plastringen vil ofte også fungere. Ved planlegging av sikringstiltak og flomdimensjonering skal forekomst av kantvegetasjon legges til grunn. Å planlegge bygging av «nakne» elvebredder uten vegetasjon må i utgangspunktet unngås. Det vil også kunne være problematisk i forhold til gjeldende lover og regelverk.

 

Elverestaurering
Planting av kantvegetasjon ved flytting av små stedegne seljer og gråor i rammen av flomsikringstiltak av NVE. Lave kostnader og stor effekt. Husk at trær må beskjæres når de flyttes. - Foto: Ulrich Pulg

Varighet og vedlikehold 

Kantvegetasjon tilsvarer i utgangspunktet en naturtypisk tiltstand og betraktes derfor som varig. Avhengig av ønsket arealbruk og vassdragsbruk trengs pleie og skjøtsel. 

Kostnader

Bevaring av eksisterende kantvegetasjon koster lite, men det krever tilsyn og oppfølging. Reetablering av kantvegetasjon er et billig og kostnadseffektivt tiltak i områder med lite skjul eller mangel på kantvegetasjon. Ofte er det nok å unngå slått, hogst eller beite i kantsonen. Nyplanting etter flommer, trevelt eller fjerning av gamle trær koster mer og har ligget mellom 30 og 80 NOK per m i våre prosjekter.
 

Mer kunnskap

Det finnes en nettside for mer dybdeinformasjon om hvordan elver kan restaureres. Her kan du lese mer om bl.a. kantvegetasjon.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt ut en brosjyre om kantvegetasjon.

Brosjyre om dyrking  og kantvegetasjon er gitt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Denne har gode referanser til lovverket.

NVE, Fylkesmannen og Fylkeskommunen Rogaland (2010): Inngrep i vatn og vassdrag – ei rettleiing.

Fergus T., Hoseth, K.A., Sæterbø, E. (red.) 2010 Vassdragshåndboka , Tapir forlag, Trondheim. ISBN 9788251924252.

Dette faktaarket er hentet fra UNI Miljø sin håndbok om tiltak til forbedring av fysisk miljøtilstand i bekker og elver. Du kan laste ned hele håndboka i pdf-format.