Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Fjerning av uønskede masser

Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.

th_elvebunn_finsediment.png

Måling av skjul
Elvebunnen etter sandutslipp fra åpent grustak uten sandfang i Årdalselva i Ryfylke. Ett år etterpå var hulrom i grus og rullestein fortsatt tettet med finsediment. Skjulvolum ble vesentlig redusert. Foto:NORCE

Hvorfor?

  • Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon
     

Hvor og når?

  • Ved kunstige sedimentforandringer 
  • Etter utslipp av sand og finsediment
  • Ved mangel på skjul i elva
  • Ved mangel på gyteplasser
  • Det anbefales først og fremst å fjerne eller minimere årsakene til tilførsler av uønskede masser
     

Effekt

  • Øker skjul for fisk, bedrer gyteforhold for grusgytende fisk på sikt
  • Øker substratdiversitet
  • Positiv effekt på fiskebestand og bunndyr

Fysiske inngrep i vassdrag og arealbruksendringer i nedbørsfelt kan endre både bunnforhold, flora og fauna i elver betydelig. Kanalisering og økt vannføring kan endre forholdene. Elven kan grave seg dypere, bunnsubstratet kan bli grovere, og gytegrus kan bli spylt ut. 

Andelen av finsediment i substratet kan imidlertid også øke når vassdrag demmes opp eller når utslipp av finstoff økes. Kjente utslippskilder er jordbruk, forskjellige former for gruvevirksomhet inkludert sandtak, og anleggsområder. Finsediment kan legge seg på gyteområder og i hulrom, slik at både biologisk mangfold og produksjon blir negativt påvirket. Også bunnivået av vassdraget kan endre seg grunnet endringer i sedimentsammensetning. Dette øker både potensiell fare for flom og for erosjon.  

Tiltak, anvendelse og utforming

Det er utviklet en rekke tiltak for å avbøte eller hindre uønskete sedimentforandringer. Fjerning av demninger og terskler, bunnstabilisering og kompenserende sedimenttilførsel er noen metoder. Finsedimentustlipp bør i utgangspunktet unngås. Vannet kan renses og finstoff avsettes i renseanlegg og fangdammer. Dessuten kan vann med finsediment ledes til større vassdrag med større fortynning og vassdragsdeler der finsedimentbunn er naturlig, for eksempel til innsjøer og til sjøen. Forutsetninger for dette er imidlertid at det ikke mobiliseres miljøgifter, og at finsedimentet ikke skader sårbare habitater ved utslippstedet. Diffuse utslipp fra jordbruk kan reduseres gjennom mindre erosivt landbruk (f.eks. helårig vegetasjonsdekke), samt bruk av fangdammer. Også overvann fra åpne massetak (f. eks sandtak), steindeponier og anleggsområder må ledes gjennom fangdammer hvis miljøskader skal unngås. En detaljert beskrivelse med veiledning til planlegging og dimensjonering av fangdammer og renseanlegg finnes her.

Avsettingsbasseng
Voll ved Apeltunelven som dannet et stort avsetningsbasseng for overvann fra et anleggsområde. Vann fra tunneldriving ble ledet direkte til kommunalt avløpsnett, slik at denne urbane sjøørretelven kunne skjermes mot forurensing. Foto: NORCE
Mobilt renseanlegg
Mobilt renseanlegg for tunelldrivingsvann i bruk for Statens Veivesen ved Granvinsvassdraget. Foto: NORCE

Hvis masser først har forurenset elvebunnen, vil naturlig sedimentdynamikk ved flommer og isgang kunne bedre situasjonen. Dette forutsetter at flommene er så store at de flytter på grus eller rullestein på elvebunnen, slik at finsediment fra hulrommene mobiliseres. I relativt stabile elvestrekninger med store stein (variert stryk, trinn/kulp type, kaskader), er denne effekten imidlertid begrenset. Dessten kan det gå lenge mellom hver gang det kommer en stor nok renseflom. Delvis hindres også naturlige renseprosesser av fysiske inngrep og av endret vannføring. Ved forekomst av moderate mengder finsediment, som bare er i hulrommene, men ikke på substratoverflaten, kan ripping hjelpe. Der store tilførte mengder finstoff har blitt avsatt i et lag på elvebunnen, og/eller dersom det finnes sårbare habitater nedenfor, samt begrenset egendynamikk, kan det være nødvendig med fysisk uttak av massene. Dette kan skje ved slamsuging eller gravemaskiner, avhengig av strekningens tilgjengelighet og av kornstørrelse i substratet som skal tas ut. Tiltaket bør vurderes opp mot mulige effekter nedstrøms av mobilisering av sediment, og i forhold til årstid.

Varighet og vedlikehold 
Varighet varierer ut ifra lokal substratdynamikk, tilførsel av sediment, gradient og vannføringsregime. Sandfang og rensedammer trenger drift og vedlikehold.  

Kostnader
Stedspesifikk.