Mal for tiltak i elv/Bestandsundersøkelser

Informasjon om ungfiskundersøkelser

SigurdToverud
Tirsdag 31.mars 2020 / 01:15

Hvorfor?

  • Sammen med kartlegging av habitatkvaliteter, gir ungfiskundersøkelser det viktigste datagrunnlaget for å vurdere sannsynlige flaskehalser for fiskeproduksjonen i vassdraget. Forholdstallene mellom aldersklassene forteller nemlig hvor «skoen trykker». Lite årsyngel i forhold til eldre lakse/sjøørretunger antyder begrensning i rekrutteringen, det vil si mangel på gode gytearealer, lav rognoverlevelse eller dårlig habitat for yngelen. Ved få eldre laksunger i forhold til yngel, er bestanden såkalt parrbegrenset hvilket antyder for lite tilgang på skjul[1].
  • Ønskes mer presise tall på overlevelsesforløpet fra klekking til smoltfase, kan undersøkelsen gjøres tre år på rad med samlet rapportering til slutt[2]. Gjentatte slike tre års undersøkelser danner en modell for ungfiskens overlevelsesforløp i elva, hvilket kan sammenliknes med normale verdier for artene. Ved å følge med på endringer i dette, kan effektene av habitattiltak også avdekkes.
  • Med god metodikk kan tettheter av ungfisk estimeres for delstrekninger eller hele elva[3]. Dette fungerer som et referansegrunnlag for å si noe om tilstanden i elva, og tilfredsstiller også kravet som biologisk parameter for å vurdere økologisk tilstand etter vannforskriften, hvilket kan være et godt argument for finansiering[4].
  • Lengdene av individene fra de ulike årsklassene avslører vekstforløpet til ungfisken.
  • Ungfisken er en viktig miljøindikator, og denne undersøkelsen er derfor nyttig for å oppdage uønskede episoder i elva, eller for å tallfeste effektene av slike. Eksempelvis etter dårlig praksis fra regulant i elva, eller etter forurensingsepisoder[5].
  • Ved fjerning av vandringsbarrierer eller gjenåpning av sideløp, kan en enkel ungfiskundersøkelse brukes til å påvise hvorvidt fisken har tatt i bruk de nye habitatene[6].

 

Hvordan?

Undersøkelsen egner seg best i mindre vassdrag og sideløp. For å undersøke store vannløp er elfiskebåt en mulighet. Nedenfor følger en kjapp oppsummering av metodikken med håndholdt elfiskeapparat. For detaljert en mer detaljer beskrivelse anbefales «Håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag» - Forseth & Harby 2013, kapittel D7 [2].

I korte trekk foregår undersøkelsen ved at faste stasjoner med størrelse på omtrent 100m2 velges ut på en representativ måte i vassdraget, ca 3 stasjoner per kilometer elv. Stasjonene bør inneholde ulike skjulforhold[7], og bør ikke være smalere enn ca 4 m for å unngå overestimering av ørret[8]. Habitatene på de ulike stasjonene bør noteres, slik at en senere grov klassifisering av disse er lettvint[9]. Bilder fra stasjonene er viktig.

Et lag på to personer beveger seg oppstrøms med elektrofiskeapparat, og fanger fisk som slås ut av strømmen med håver. Fisk som fanges, blir artsbestemt og lengden måles. Stasjonene blir undersøkt 3 ganger, med minimum 20 minutters intervall dersom bestandstetthet skal beregnes. En gangs overfiske kan brukes hvis målet kun er å undersøke hvordan fisketettheten varierer ulike steder i elva, samt avdekke styrken av de ulike årsklassene. Informasjon som bør noteres kan ses i feltskjemaet på høyre side. Inndeling i kategoriene 0+, 1+ samt eldre fisk kan gjøres basert på skjønn/erfaring. For sikker fastsettelse grensene mellom aldersklassene bør otolittene fra et mindre antall fisk i varierende lengder analyseres. Tetthet av fisk i årsklassene 0+. 1+ og eldre fisk beregnes basert på fangst og antatt fangbarhet etter metodikk beskrevet av Zippin (1956)[10]. Resultatene kan påvirkes dersom forholdene er forskjellige fra tidligere undersøkelser.

Tidsbruk og finansiering:

For å tilfredsstille metodikken, er det viktig å ikke presse ned tidsbruken for denne undersøkelsen. Dette skyldes de pålagte pausene på minimum 20 minutter mellom hvert overfiske på en stasjon. Disse pausene kan benyttes til å måle fisk, gjøre sparkeprøver for å undersøke bunndyr, ta vannprøver eller annet. En enkel habitatbonitering av stasjonene er også lurt å få gjort, og bør kunne gjøres uten vesentlig tillegg i pris [11]. Denne habitatklassifiseringen brukes for å vurdere økologisk tilstandsklasse med fisketetthetene som utgangspunkt[12].

  • Ved 3x overfiske: Ca 1,5t per stasjon og team a to personer[13][14].
  • Ved kombinasjon av 3x og 1x overfiske: 1,1 – 1,4 t/ stasjon og team a to personer[15].
  • I tillegg bør det legges inn ca 30 minutter transport mellom hver stasjon, men dette vil variere avhengig av avstand og tilgjengelighet [16]

Når?

Undersøkelsen bør gjennomføres på høsten, før vanntemperaturen faller under 5 grader[17].

Grafisk fremstilling av resultater

A screenshot of a cell phone

Description automatically generated

Figur 1: Eksempelfigur for grafisk fremstilling av ungfiskdata. Grenseverdiene indikerer økologiske tilstandskategorier basert på tetthet av ung laksefisk, og gjelder kun for en gitt kombinasjon av habitatklasse og bestandsstruktur. Det er viktig å huske på at tidsserie fra ungfiskundersøkelser bør baseres på beregnede tettheter, ikke kun registrert tetthet.

 

Kjente tilbydere av undersøkelsen:

 

[1] Torbjørn Forseth and Atle Harby, Håndbok for Miljødesign i Regulerte Laksevassdrag (NINA, 2013).

[2] Hans Mack Berger, Personlig kommunikasjon, February 26, 2020.

[3] Forseth and Harby, Håndbok for Miljødesign i Regulerte Laksevassdrag.

[4] Direktoratsguppen vanndirektivet, “Klassifisering Av Miljøtilstand i Vann,” 2018.

[5] Berger, Personlig kommunikasjon.

[6] Berger.

[7] Forseth and Harby, Håndbok for Miljødesign i Regulerte Laksevassdrag.

[8] Berger, Personlig kommunikasjon.

[9] Direktoratsguppen vanndirektivet, “Klassifisering Av Miljøtilstand i Vann.”

[10] Calvin Zippin, “An Evaluation of the Removal Method of Estimating Animal Populations,” Biometrics 12, no. 2 (1956): 163–89.

[11] Odin Kirkemoen, Naturrestaurering A/S, Personlig kommunikasjon, n.d.

[12] Direktoratsguppen vanndirektivet, “Klassifisering Av Miljøtilstand i Vann.”

[13] Berger, Personlig kommunikasjon.

[14] Odin Kirkemoen, Naturrestaurering A/S, Personlig kommunikasjon.

[15] Ola Ugedal, “Bestandsovervåkning.”

[16] Odin Kirkemoen, Naturrestaurering A/S, Personlig kommunikasjon.

[17] Forseth and Harby, Håndbok for Miljødesign i Regulerte Laksevassdrag.