Kunnskapsseminar om Red skin disease 

Torsdag 8. februar arrangerte Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norske Lakseelver et fagseminar om den alvorlige laksesykdommen Red skin disease (RSD). Møtet ble støttet økonomisk av Miljødirektoratet.  

Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening Halden v/Bjarne Granly innledet seminaret med å fortelle om lokale forvalteres erfaringer med RSD i Enningdalselva i Østfold. Deretter orienterte Mattilsynet og Miljødirektoratet om forvaltningens rolle ved sykdomsutbrudd hos villaks. Første del av seminaret ble avsluttet med gode oppsummeringer av kunnskapsgrunnlaget fra seniorforsker Åse Helen Garseth (Veterinærinstituttet), FoU leder Linda Andersen (Industrilaboratoriet), på vegne av Universitet i Bergen, og seniorforsker Tor Atle Mo (NINA). 

En ny, alvorlig sykdom uten kjent årsak 

Red skin disease ble første gang påvist i Enningdalselva i 2019. Sykdommen har blitt relativt vanlig i elver på den svenske Vestkysten, og det rapporteres også årlig om alvorlige RSD-utbrudd i skotske og irske elver. I Norge er sykdommen kun påvist med sikkerhet i Enningdalselva, en nasjonal lakseelv på grensen til Sverige. På seminaret ble det vist bilder og film av RSD-syk laks med kraftige blødninger som tydelig kunne ses som røde ringer i buken og rundt finnene. Ifølge forskerne er det hovedsakelig flersjøvinterlaks som rammes. Sykdommen utvikler seg svært raskt på stor laks med god kondisjon, etter at de har vandret fra sjøen og opp i elva. Blødningene i huden sprer seg utover buken og frem til hodet, og fisken får stygge, åpne sår. Etter hvert endrer laksen adferd, mister naturlig fluktrespons, og oppsøker strømsvake områder i elva. Der er de relativt lette å fange, men lokale forvaltere i Enningdalselva kunne fortelle at RSD-syk laks ikke biter, verken på agn eller sluk, og de må fanges på annen måte. 

Forskerne har gjort flere undersøkelser i forsøk på å finne årsaken til at laksen i Enningdalsevla utvikler RSD. De har analysert for ulike bakterier, virus og parasitter, i forsøk på å forklare hvorfor laksen får de karakteristiske hudskadene. Enkelte bakterier som man vet at kan forårsake sår på fisk er påvist på laks med RSD, men forskerne kan ikke konkludere med hva som er den utløsende årsaken til sykdommen. På seminaret ble det forklart at RSD trolig oppstår som et resultat av flere faktorer, og at forklaringen kan ligge i samspillet mellom laksen, vannmiljøet og smittestoffene. 

Forvaltningsmyndighetene fortalte i sine innlegg at det er utfordrende å sette i gang tiltak mot en sykdom som ikke har en kjent, utløsende faktor, og som man ikke vet om er smittsom. Det ble kommentert at manglende beredskap og tiltak mot nye, og eventuelt miljøbetingede sykdommer er en utfordring. Dette ønsker Norske Lakseelver å følge opp gjennom dialog med myndighetene, i forsøk på å komme frem til en bedre forvaltning av nye, alvorlige sykdommer i en tid med miljøforandringer på grunn av klimaendringer.  

Veien videre 

Under del to av seminaret ble veien videre diskutert. Det var enighet om at forskningsmiljøene trenger finansiering for å kunne finne en forklaring på hvorfor laks får RSD, og et større prosjekt med internasjonalt samarbeid er trolig den beste tilnærmingen. Lars Kristian Selbekk, vannområdekoordinator i vannområde Enningdalsvassdraget, tok initiativ til å undersøke muligheten for et samarbeid med Sverige (og kanskje flere land) om en interreg-søknad. Norske Lakseelver vil sammen med Tor Alte Mo følge opp initiativet til Selbekk, og jobbe for at det etableres et forskningsprosjekt der målet er å øke kunnskapen om RSD.