Voksen laks rammes av hudsykdommer

Hudforandringer og hudsykdommer hos voksne atlanterhavslaks har vært kjent i mer enn 150 år. På 1860-, 1870- og 1880-tallet forårsaket en tilstand kalt Salmon Disease alvorlige epizootier (tilsvarer epidemier hos mennesker) i en rekke elver på de britiske øyer. I løpet av denne perioden døde titusenvis av voksne laks av denne hudsykdommen. Det så ut til at laksesykdommen gradvis spredte seg til nye elver, noe som kunne indikere at en smittsom organisme var involvert. På den tiden var enkelte forskere overbevist om at en eggsporesopp (Oomycota) i slekten Saprolegnia, som ofte ble påvist hos døende og død laks, var organismen som forårsaket sykdommen. I den enkelte elv vedvarte epizootien i noen år og deretter avtok den gradvis.

Omtrent hundre år senere ble voksen laks igjen rammet av alvorlige utbrudd av en hudsykdom. Det var hovedsakelig stor laks som hadde vokst flere år i havet som fikk hudsykdommen. Denne gangen rammet hudsykdommen laksebestander i et større geografisk område i det sørlige Atlanterhavet inkludert Storbritannia, Irland, Frankrike, Sørøst-Norge og vestkysten av Sverige, men også i Østersjøområdet. Igjen så det ut til at hudsykdommen spredte seg i nordøstlig retning. Laksesykdommen var mest utbredt i Storbritannia og Irland på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, den dukket opp i det baltiske området på 1970-tallet og på 1980-tallet langs den svenske vestkysten og i sørøstnorske elver (Poppe 1989). Hudsykdommen fikk navnet Ulcerative Dermal Necrosis (UDN) (Carbery 1968). Basert på beskrivelser i tidligere publikasjoner ble det konkludert med at Salmon Disease som rammet voksen laks omtrent 100 år tidligere, mest sannsynlig også var UDN (Roberts 1993).

Syklisk sykdom

I de første utviklingsstadiene av UDN, som vanligvis starter mens laksen fortsatt er i sjøen, påvirkes de ytterste hudlagene (epidermis), og ikke underhuden (dermis). Stadiene kjennetegnes ved oppsvulming og død av cellene i overhuden (epidermis). I lagene ned mot basalmembranen er det områder med fullstendig ødeleggelse av cellene, noe som resulterer i små hulrom (Roberts 1993). Deretter kollapser "taket" eller den ytre delen av hulrommene. I det siste stadiet i sårutviklingen ødelegges basalmembranen mellom epidermis og dermis og dette gir grobunn for sopp, særlig arter i slekten Saprolegnia. Selv om soppinfeksjoner spiller en viktig rolle i patogenesen og patologien til UDN, er disse soppinfeksjonene sannsynligvis ikke den primære årsaken (Roberts 1993). Et annen smittsom organisme er så langt ikke funnet, men det antas fortsatt at en ukjent organisme er involvert. Dette kan være en intracellulær organisme som øker i forekomst ved påvirkning av forskjellige stressfaktorer. Mange stressfaktorer har blitt foreslått som medvirkende årsaker til UDN-utbrudd. Disse inkluderer klimaendringer som varmere vann, lavere vannføring/tørke, UV-stråling (Henard et al. 2022), tungmetallforurensning (Rajkowska-Myśliwiec et al. 2022) med mer.

Roberts (1993) skrev at UDN sannsynligvis er en syklisk sykdom som forventes å komme tilbake før midten av det 21. århundre. UDN-utbruddene observert i mange elver de siste 3-4 årene støtter dette, men de kom tidligere enn antatt. Kanskje er det fordi returnerende laks i økende grad påvirkes av stressfaktorer i miljøet, både i havet og etter oppvandringen. Interessant nok skrev også Roberts (1993) at forekomsten av UDN-epizootier alltid sammenfaller med svært store bestandsnivåer av laks. Tatt i betraktning den betydelige nedgangen i laksebestandene, særlig i det sørlige Atlanterhavet, er det overraskende at forekomsten av UDN ser ut til å ha økt de siste årene. Forklaringen kan imidlertid være at antall og intensitet hos ulike stressfaktorer har økt og at dette nå har større betydning enn tetthet av fisk for utvikling av ulike hudsykdommer. Hvis dette mønsteret fortsetter, kan slike utbrudd vise seg hyppigere og bli mer omfattende enn før.

UDN ble opprinnelig beskrevet fra nylig oppvandret laks til elver i Storbritannia og Irland. Disse laksene som hadde vært i havet i flere år, ankom vanligvis om våren og ved lave vanntemperaturer. Hos laks som overlevede forsvant UDN gradvis med økende vanntemperatur i elvene. I andre land ble UDN-utbrudd observert om høsten når vanntemperaturen gikk ned og gytesesongen nærmet seg. I disse landene har dette mønsteret fortsatt. Bestander av sjøørret og ikke-anadrome ørretbestander kan også bli sterkt påvirket av UDN. Voksen laks og sjøørret med saprolegniose hevdes ofte å være rammet av UDN. Dette kan være feil. Laks kan først være påvirket av en annen hudsykdom enn UND, men nå vet vi også eggsporesoppen Saprolegnia parasitica aggressivt angripe huden på ferskvannsfisk og forårsake saprolegniose uten at fiskehuden er svekket av andre årsaker.

Økende omfang

I løpet av de siste to tiårene har det vært mange rapporter om voksen laks med hudsykdommer like etter oppvandring til elver om vår og forsommeren, eller før, under og etter gyting. Hudsykdommene har blitt rapportert fra elver i hele Atlanterhavsområdet inkludert Østersjøen med tilsynelatende størst forekomst i de sydlige områdene. Hudforandringene som kan sees kroppssiden eller i tilknytning til finnene, inkluderer små eller store blødninger, sår, områder med misfarging, skjelløsning eller tap av skjell, områder dekket med et tykt slimlag og små til store områder påvirket av forskjellige arter av eggsporesopp. Selv om sykdommenes sluttstadium kan ligne på UDN, er tidlige sykdomsstadier og videre utvikling av sykdommene forskjellige fra UDN.

I 2014 og i årene etter er det påvist en ny hudsykdom hos atlantisk laks i mange baltiske lakseelver. Siden 2019 har den samme sykdommen forekommet i elver som drenerer til det sørlige Atlanterhavet, inkludert den svenske vestkysten, Norge, Danmark, Storbritannia og Irland. (Weichert et al. 2021). Denne gangen har den nye hudsykdommen hos laks tilsynelatende spredt seg i vestlig retning. I en internasjonal workshop, holdt i Oslo i november 2019, ble det enighet om å kalle sykdommen Red Skin Disease (RSD). RSD kjennetegnes ved små til flere centimeter store blødninger i underhuden, særlig i fisken bukområde. I tillegg observeres ofte finneskader og dødt vev i nærheten av finnebasis. Hudblødningene oppstår i underhuden, der de mest overfladiske blodårene hos laksefisk befinner seg. Dermed ser startfasen av RSD annerledes ut enn UDN. Årsakssammenhengene til de to sykdommene kan derfor være ganske forskjellige selv om sluttstadiene med mye sopp på huden er ganske like for begge hudsykdommene. I likhet med UDN, er hovedårsaken til RSD fortsatt ukjent.

I 2014 og i årene etter er det påvist en ny hudsykdom hos atlantisk laks i mange baltiske lakseelver.

Parallelt med den tilsynelatende økningen i hudsykdommer hos vill atlantisk laks, har det vært en dokumentert økning i hudsykdommer hos laksefisk i oppdrett, spesielt ferskvannsoppdrett av regnbueørret, men også hos andre oppdrettsfisk (Schmidt et al. 2018). Mange av disse sykdommene har fått et navn og definerte sykdomsutvikling (Oidtmann et al. 2013, Maddocks et al. 2015). Men i likhet med UDN, RSD og andre hudsykdommer hos vill laks, er årsakene til oppdrettsfiskenes hudsykdom ukjent. For noen av hudsykdommene hos oppdrettsfisk har behandling med antibiotikumet oksytetrasyklin vist seg nyttig. Dette kan tyde på at bakterier er involvert i utviklingen av sykdommene (Schmidt et al. 2018, 2021).
 

Oppdrett rammes

I europeisk regnbueørretoppdrett er det nylig beskrevet en sykdom som har fått navnet Red Mark Syndrome (RMS). Dette er den samme sykdommen som kalles Strawberry Disease hos oppdrettet regnbueørret i Nord-Amerika (Metselaar et al. 2022). Hos regnbueørret med RMS er det påvist en bakterie i gruppen rickettsier (Cafiso et al. 2016, Orioles et al. 2022). Disse små, intracellulære bakteriene som er svært vanskelige å dyrke og diagnosen er basert på genetisk analyse. Lignede bakterier er påvist i hudceller hos vill laks, men det finnes ikke tilstrekkelig kunnskap til å konkludere med at slike bakterier involvert i utvikling av hudsykdommer hos villaks eller andre villfisk.

For å fullt ut forstå årsakene til og betydningen av hudsykdommene hos villaks er det nødvendig med en betydelig innsats innen diagnostikk og forskning. Dette bør først og fremst gjøres ved offentlige laboratorier som har kompetanse og erfaring med sykdomsdefinisjoner og diagnostikk av hudsykdommer hos oppdrettsfisk, men som også er gitt ansvaret for sykdomsoppklaring hos villfisk. I tillegg til å beskrive den enkelte hudsykdom og oppklare årsakssammenhengene, er det nødvendig å forstå sykdommenes betydning på bestandsnivå.

Forekomst av hudsykdommer i laksebestander vil variere i løpet av et år og mellom år, både i og mellom elver. Det kan ikke forventes at spesialister fra offentlige laboratorier vil være til stede ved starten av et sykdomsutbrudd og fortsette å være til stede under sykdomsutvikling for å ta ulike prøver. Uttak av vevsprøver på ulike stadier av sykdomsutviklingen og annet arbeid kan utføres av trente lokale frivillige tilknyttet forvaltningen av den enkelte elv. En slik tilnærming krever utarbeidelse av gode protokoller for innsamling, håndtering og lagring av prøvene. Protokollene skal være rikt illustrert med bilder eller videoer som viser hvordan prøvetakingen best gjøres. Nødvendig utstyr for prøvetaking, samt konserverings- og fikseringsmidler for prøvene, må gjøres lett tilgjengelig. Ideelt sett bør det organiseres korte praktiske kurs for å lære opp de som har meldt seg frivillig til å gjennomføre prøvetakingen.

Overraskende lite forskning

I tillegg til en beskrivelse av hudsykdommene og påvisning av mulige smittsomme organismer, er det nødvendig med risikovurderinger for å forstå årsakssammenhengene til sykdomsutbruddene. Disse vurderingene bør involvere lokale personer, da de ofte vil ha tilgang til lange historiske dokumenter og vil ha detaljert kjennskap til sin lokale elv og det generelle atferdsmønsteret til den voksne laksen i systemet. Også her bør det utarbeides klare instruksjoner og protokoller av spesialister for disse prøvetakerne, inkludert en beskrivelse av dataene som kreves, hvordan de skal innhentes og registreres for bruk i risikovurderingsprosessen.

Det er overraskende lite forsking på sykdom hos voksen laks etter at de har vandret opp i elvene

Mye tyder på at forekomsten av hudsykdommer hos voksen laks har økt. Påstander om at dette er naturlige svingninger som går over av seg selv, er tvilsomme. De kraftige sykdomsutbruddene som påvises i mange elver, særlig i Storbritannia, kan ha sammenheng med klimaendringer og økt forekomst av stressorer i havet og i elvene som påvirker laks i negativt. Det er overraskende lite forsking på sykdom hos voksen laks etter at de har vandret opp i elvene. Disse representerer de få prosentene eller promillene som har overlevd fra eggstadiet til smoltstadiet og deretter hele sjøfasen for å så komme tilbake til elvene og gi grunnlag for neste generasjon. Forståelsen av hvorfor nettopp disse antatt robuste fiskene blir syke, er nødvendig for å kunne gjennomføre tiltak for å redusere sykdomsforekomst og øke overlevelsen. I en tid der laksebestandene i mange elver har problemer med å nå gytebestandsmålene, er det ekstra viktig at de verdifulle vokse laksene overlever og får gytt.

Referanser

Cafiso, A., Sassera, D., Serra, V., Bandi, C., McCarthy, U. & Bazzocchi, C. (2016). Molecular evidence for a bacterium of the family Midichloriaceae (order Rickettsiales) in skin and organs of the rainbow trout Oncorhynchus mykiss (Walbaum) affected by red mark syndrome. Journal of Fish Diseases 39: 497-501.

Carbery, J.I. (1968). Ulcerative dermal necrosis (UDN) of salmon: description, aetiology and differential diagnosis. Bulletin de l’Office international des épizooties 69: 1401-1410.

Henard, C., Saraiva, M.R., Ściślak, M.E., Ruba, T., McLaggan, D., Noguera, P. Van West, P. (2022). Can Ulcerative Dermal Necrosis (UDN) in Atlantic salmon be attributed to ultraviolet radiation and secondary Saprolegnia parasitica infections? Fungal Biology Reviews 40: 70-75.

Maddocks, C.E., Nolan, E.T., Feist, S.W., Crumlish, M., Richards, R.H. and Williams, C.F. (2015). Puffy skin disease (PSD) in rainbow trout, Oncorhynchus mykiss (Walbaum): a case definition. Journal of Fish Diseases 38: 653-664.

Metselaar, M., Orioles, M., Galeotti, M. & Adams, A. (2022). Red mark syndrome – Current state of knowledge. Aquaculture 549: 737748.

Oidtmann, B., LaPatra, S.E., Verner-Jeffreys, D., Pond, M., Peeler, E.J., Noguera, P.A., Bruno, D.W., St-Hilaire, S., Schubiger, C.B., Snekvik, K., Crumlish, M., Green, D.M., Metselaar, M., Rodger, Schmidt-Posthaus, H., Galeotti, M. & Feist, S.W. (2013). Differential characterization of emerging skin diseases of rainbow trout--a standardized approach to capturing disease characteristics and development of case definitions. Journal of Fish Diseases 36: 921-937.

Orioles, M., Buffoni, M., Saccà, E., Cesselli, D., Schmidt, J.G. & Galeotti, M. (2022). Development and application of a sensitive droplet digital PCR for the detection of red mark syndrome infection in rainbow trout (Oncorhynchus mykiss)." Aquaculture 551: 737910.

Poppe, T.T. (1989). Ulcerativ dermal nekrose (UDN) hos laksefisk. Norsk Veterinærtidsskrift 7: 573-577.

Rajkowska-Myśliwiec, M., Protasowicki, M., Tański, A. & Watrak, S. (2022). Heavy Metals and the Occurrence of Ulcerative Dermal Necrosis (UDN) in Sea Trout from the RIVER REGA, Poland-Consumer Health Assessment. International Journal of Environmental Research and Public Health 19: 2296.

Roberts, R.J. (1993). Ulcerative dermal necrosis (UDN) in wild salmonids. Fisheries Research 17: 3-14.

Schmidt, J.G., Thompson, K.D. & Padrós, F. (2018). Emerging skin diseases in aquaculture. Bulletin of the European Association of Fish Pathologists 38: 122-129.

Schmidt, J.G., Henriksen, N.H. & Olesen, N.J. (2021). Antibiotic treatment alleviates red mark syndrome symptoms in rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) and reduces load of Midichloria-like organism. Aquaculture 532: 736008.

Weichert, F.G., Axén, C., Förlin, L., Inostroza, P.A., Kamman, U., Welling, A., Sturve, J. & Asker, N. (2021). A multi-biomarker study on Atlantic salmon (Salmo salar L.) affected by the emerging Red Skin Disease in the Baltic Sea. Journal of Fish Diseases 44: 429-440.