Vannkrafttak for laksen
Fram mot 2020 skal vannkraftskonsesjonene i 31 av medlemselvene i Norske Lakseelver revideres . Nå fremmes krav om at vilkårsrevisjonene må sikre miljøforbedringer i disse vassdragene.
I dag er det dessverre slik at mange laks dør i turbiner eller blir liggende på tørt land når kraftregulantene brått stenger kranene. Når de gamle kraftkonsesjonene nå skal revideres, er det mye som taler for at kraftverkene må få strengere miljøkrav. I tillegg vil nedbørsmengden i Norge øke på grunn av klimaendringene. Norske Lakseelver mener at dette økte tilsiget av vann også må komme laksen til gode, og ikke bare kraftprodusentene.
Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen krever en forsvarlig vannkraftproduksjon, og har stilt følgende krav til revisjonene i alle anadrome vassdrag i Norge. Kravene ble sendt Olje- og energidepartementet i januar. Tilsvarende krav ble også levert av Norske Lakseelver og Norges Bondelag til de regionale vannregionene i forbindelse med høringsprosessen rundt regionale vannforvaltningsplaner.
Minstevannføring
I flere elver gyter laksen på en høstvannstand som er høyere enn minstevannsføringen vinterstid, og følgelig vil mye av rognen tørrlegges og fryse i løpet av vinteren. Økt minstevannføring tilpasset hver elv må innføres. Det vil også være behov for lokkeflommer på elvestrekninger med minstevannføring. Dette må til for å gjøre det lettere for laksen å svømme oppover i vassdraget, og hindre at den blir stående utenfor turbinutløpene.
Frie vandringsveier
For å sikre at laksen skal komme levende ut i havet, trenger den en trygg utvandringsvei forbi turbiner og demninger. Et skråstilt gitter foran vanninntaket til turbinen, hindrer fisken i å bli kvernet til døde. Det må også etableres et lite sideløp (nødutgang) med en vannføring ca. 5 % av turbinvannet. I tillegg må laksetrappene virke, slik at laksen kommer opp i de øvre delene av vassdragene som har gode gyte og oppvekstområder.
Effektkjøringer
Dagens kraftproduksjon er tilpasset etterspørselen i markedet og vannstanden nedstrøms kraftverkene svinger svært mye i løpet av døgnet. Hurtig senking i vannstanden fører til at mye yngel strander og dør. Norges vassdrags og energidirektorat forventer mer effektkjøring i norske kraftverk framover. Slik brå senking av vannstanden skjedde i slutten av juni i år, da vannføringen i Otra falt fra 100 m3/s til 60 m3/s i løpet av et par timer. I Mandalselva falt vannføringen fra 45 m3/s til 11 m3/s i løpet av en halvtime. Resultatet ble at store mengder lakseunger døde i de to elvene. Elveeierlag og sportsfiskere opplever til stadighet at effektkjøringer og svikt i driftsrutinene resulterer i drap på lakseunger. Naturmangfoldloven må tas i bruk for å regulere fremtidige effektkjøringer, slik at lakseungene har sjansen til å overleve.
Omløpsventiler
Omløpsventiler skal hindre tørrlegging ved teknisk svikt. Omløpsventiler er ikke standard på gamle kraftverk, og det er svært viktig at slike løsninger også blir pålagt disse. Ventilene må være dimensjonert slik at minstevannføring kan opprettholdes ved teknisk stans.
Tapping av overflatevann
Vann tappes vanlig vis fra bunnen av bassengene, noe som gir for varmt vintervann og for kaldt sommervann. Dette medfører lite mat om sommeren og lite is som gir beskyttelse om vinteren. Tekniske løsninger som muliggjør tapping av overflatevann må på plass.