Bærekraftig høsting og fordeling

Det har over tid utviklet seg en uheldig forskjell i forvaltning og regulering av fiske i elv og sjø. Elvene er underlagt et svært omfattende, regime med bl.a. pliktig organisering, fangstrapportering, midtsesongevaluering og øvrige registreringer som grunnlag for detaljerte reguleringer slik at gytebestandsmålet i den enkelte elv nås. Dette stilles som krav for å få fiske i elv. Vi må arbeide for at de samme betingelser må gjelde for sjølaksefiskerne, herunder at de bidrar til forvaltningsoppgaver i elv ut fra hvilken nytte de har av det.

Fiskerettighetshavernes ansvar, økonomiske bidrag til forvaltningen og innsats for å styrke bestandene må legges til grunn når fordelingen skal gjøres mellom rettighetshavere i elv og sjø.

Beskatning på blandede bestander der sårbare bestander inngår, må avvikles (kan kontrolleres ved gentester). Videre må sjølaksefiske med krokgarn avvikles i Finnmark, slik det er gjort de øvrige fylkene i Norge.

Videre må det innføres felles krav både i elv og sjø om løpende fangstrapportering, offentlig tilgjengelig fangsrapporter, midtsesongsevaluering og forhåndsavtalte handlingsalternativer særlig i år med svakt lakseinnsig.

Tradisjonell høstingskultur står fortsatt sterkt i Norge og har vært viktig for sportsfiskets legimitet og støtte i befolkningen. Samtidig gjør reduserte bestander og endrede holdninger blant våre kunder at vi må jobbe aktivt med å formidle kunnskap om kvoter og gjenutsetting som viktige verktøy i en ansvarlig artsforvaltning.