Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver arrangerte fagseminar om villaks og akvakultur på Flesland 26. oktober.
I dag la Havbruksutvalget fram NOU-en om en helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping. En sentralt poeng for å sikre en bærekraftig oppdrettsindustri, er forslaget om å øke produksjonsmulighetene ved lavere miljøbelastning. Ordningen med miljøfleksibilitet er langt på vei i tråd med de innspillene Norske Lakseelver tidligere har gitt om en konverteringsordning.
Omfanget kan bli mye større enn det vi hittil har sett. Vi kan derimot gjøre innsats i norske vassdrag for å hindre at artene spres ytterligere
Her har vi samlet en egen kanal med videoene vi har fått laget om forskjellige tiltak i elva. Videoene er finansiert av Miljødirektoratet og lagd sammen med NJFF.
Er ditt forvaltningslag i ferd med å opprette en driftsplan, eller oppdatere den eksisterende? Da kan dette være nyttig lesestoff. En god handlingsplan legger grunnlaget for vellykket lokal forvaltning. Med dette i tankene har vi i samråd med forskere, feltbiologer og lokale elveforvaltere utarbeidet en anbefaling til innhold i driftsplanens handlingsplan. Forslagene som presenteres oppfyller samlet sett lovkravene, gir godt kunnskapsgrunnlag for viktige beslutninger i den daglige driften av vassdraget.
Krypsiv (Juncus bulbosus) er en plante i sivfamilien (Juncaceae) som lever i ferskvann og på land. Den kan redusere kvaliteten på og kvantiteten av gytesubstrat for fisk, men kan samtidig fungere som godt habitat for ungfisk. Tiltak utføres ved hjelp av gravemaskin, styrt innfrysing, endring i vannstand eller amfibiefartøy.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Utlegging av sediment brukes for å kompensere for kunstig redusert sedimenttransport som kan forårsakes av demninger og erosjonssikring.
Utlegg av døde trær gir økt skjul for fisk og øker strøm-, substrat- og habitatdiversiteten ved å påvirke strømforhold og lokal sedimentdynamikk. Samtidig kan trærne, greiner og løv benyttes som habitat, skjul eller føde for bunndyr og slik også øke næringstilgangen for fisk.