NL hos Skæran
Fra venstre; administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson, fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, generalsekretær Torfinn Evensen og kommunikasjonsansvarlig Pål Mugaas i Norske Lakseelver. Foto: Halvard Wensel /NFD
Oppdrett/Lakselus

Vil redde villaksen og sikre vekst i havbruksnæringen

Vekst for oppdretterne og vern av villaksen skal sikres gjennom å veksle inn dagens produksjonsmetoder i lukkede løsninger.

Tirsdag 22.november 2022 / 09:07

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran møtte mandag Norske Lakseelver og Sjømatbedriftene i forbindelse med at organisasjonene sammen la fram et felles forslag om ny miljøteknologiordning.

-Vi foreslår nå en konverteringsordning som gjør at dagens oppdrettere kan bytte inn én tillatelse med dagens teknologi og få tre tilbake om man går over til ny miljøteknologiordning slik vi har foreslått i vårt forslag, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Holmøy Eriksson.

– Det er positivt for utviklingen av ei bærekraftig havbruksnæring at næringsorganisasjoner og interesseorganisasjoner går sammen for å komme frem til en felles løsning på de utfordringene næringen står overfor. Vi hadde et godt møte, og jeg skal nå ta med meg organisasjonenes forslag i den videre prosessen med oppfølgingen av arbeidet med miljøteknologiordningen, uttalte Bjørnar Skjæran etter møtet.


Ut av rødlista
I fjor høst gikk alarmklokkene da villaksen kom på Artsbankens rødliste for første gang. Det ble pekt på laksenæringen som den store stygge ulven som var hovedårsaken til at villaksen er nær truet. I sommer kom fargeleggingen av trafikklysordningen som innebar fortsatt nedtrekk på Vestlandet.

-Skal vi skape økt vekst langs hele kysten i norsk havbruksnæring er det helt avgjørende at vi evner å løse de miljøutfordringer vi står ovenfor. Det må tenkes nytt, og da er det langt mer fruktbart å samarbeide om bedre løsninger for å nå målet, enn å fortsette en evigvarende krangel, i alle fall på de områdene det går an å bli enige, utdyper Robert H. Eriksson.

Lukket teknologi
Sjømatbedriftene og Norske Lakseelver mener begge at løsningen ligger i å ta i bruk lukket teknologi i storskala, og spesielt i de områdene hvor miljøutfordringene er størst. Problemet er at dagens tillatelsessystem ikke skiller på produksjonsmåte, verken når det gjelder pris på tillatelsene eller produksjonsvolum. I dag er prisen på lukkede anlegg i snitt 10 ganger dyrere enn hva som er tilfellet for åpne merder. De to organisasjonene vil nå arbeide sammen for at regjeringen bidrar med nødvendige incitament for å gjøre teknologiovergangen mulig.

-Dette er en viktig avtale for oss fordi den viser at oppdretterne har lyttet, og den viser at næringen forstår at den må omstille seg for å redde villaksen. I Norge har vekst stått steilt mot vern i tiår. Derfor er det unikt at villaks- og oppdrettssinteresser nå finner en felles vei framover, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver

Begge parter ønsker at næringen skal føre an, og ta i bruk ny og fremtidsrettet teknologi. For å lykkes er man imidlertid avhengige av både investeringsvilje fra både næringen og det offentlige, samt tilrettelegging fra myndighetene.

-Slik markedet er rigget i dag, er det ikke god økonomi å produsere bærekraftig i f.eks. lukkede oppdrettsanlegg, sier Robert H. Eriksson.

Må komme videre
Norsk oppdrettsnæring kjennetegnes av mange små og mellomstore selskaper, som driver i sin lokale fjord sammen med sine lokale ansatte. Selskapene er ofte familieeid og har vært hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn i mange år. Blant aktørene på Vestlandet er frustrasjonen stor, etter at man opplever nedtrekk i produksjonen gang etter gang.

-Jeg kan bekrefte at både frustrasjon og fortvilelsen er stor. Det vi nå ser er en gradvis nedbygging av oppdrettsnæringen i store deler av Vestlandet. Dette kan ikke vi sitte stille å se på. Vi må finne nye og bedre løsninger slik at vi kan gjøre disse områdene grønne, og sikre økt vekst, fortsetter Eriksson

Både Norske Lakseelver og Sjømatbedriftene er opptatt av at det må settes fortgang i arbeidet, og håper at fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, kan bidra til dette. De to organisasjonene foreslår at det må sterkere insentiver på plass for å lykkes.

-En konverteringsløsning er tidligere utredet av Menon Economics og viser at det er en farbar vei. Nå har vi hatt en god prosess sammen med Sjømatbedriftene på hvordan dette kan gjøres. Vi håper derfor at fiskeriministeren vil lytte, sier Torfinn Evensen.

Kan gi vekst
Vitenskapskomiteen for mat og miljø slo tidligere i år fast at det er trygt, sunt og viktig å spise fisk, og at helsefordelene med å spise fisk oppveier risikoen ved å få i seg miljøgifter. Dette gjelder alle aldersgrupper. Norge som sjømatnasjon bør derfor ha en klar ambisjon om å øke sin matproduksjon fra havet.

-Vi har ett felles ansvar for å ivareta villaksen, men også ett felles ansvar for å ta ut vekstpotensialet i norsk havbruksnæring. Derfor har vi sammen utarbeide en ny og forbedret ordning med miljøtillatelser. Vi har sendt brev til statsråd Skjæran hvor vi har lansert våre forslag. Vi har videre bedt om et møte hvor vi kan gå gjennom disse, og håper statsråden vil legge til rette for et snarlig møte, avslutter Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene

 

FAKTA: Forslag om ny og forbedret miljøteknologiordning

Sjømatbedriftene besluttet tidligere i år å nedsette en arbeidsgruppe som fikk i mandat og se på en ny og forbedret miljøteknologiordning.

Arbeidsgruppen har vært bestående av:

Robert Aakvik                         Emilsen Fisk AS

Svein Flolø                             Hofseth Aqua AS

Nikolai Berg-Arnesen             Firda Seafood Group AS      

Pål Mugaas                            Norske Lakseelver

Sigurd Hytterød                      Norske Lakseelver

Robert Eriksson                     Sjømatbedriftene

Kjetil Hestad                           Sjømatbedriftene.

 

På den bakgrunn vil Sjømatbedriftene og Norske Lakseelver fremme følgende forslag til miljøteknologiordning:

Krav til ordningen:

Miljøteknologiordningen må tilfredsstille følgende krav:

  1. Ordningen etableres som en særtillatelsesordning. 
  2. Ordningen skal sørge for null utslipp av egg og/eller frittsvømmende stadier av lakselus.
  3. Teknologien skal inneholde funksjonskrav som gjør det mulig å nå visjonen om null rømming.
  4. Ordningen skal inneha et krav på 50 prosent rensegrad av suspendert stoff/Slam. Ordningen skal bidra til innovasjon som fremmer fremtidig teknologi som gjør det mulig med høyere rensekrav.
  5. Ordningen skal sette krav til god fiskehelse og fiskevelferd.

Prinsipper miljøteknologiordningen skal bygge på er som følger:

  • Miljøteknologiordningen etableres som en forsøksordning. Forsøksperioden settes til 10 år, og ordningen skal evalueres, ett år før forsøksperioden utløper. 
  • Ordningen etableres som en særtillatelsesordning med det siktemål om at ordningen skal innlemmes som en ordinær del av tillatelsessystemet. Det understrekes at ordningen må tilpasses og kunne fungere som en del av konsern-MTB. 
  • Miljøteknologiordningen skal stimulere særskilt til utprøving i større skala i de områder hvor man i dag har høyest miljøpåvirkning (miljøbelastningen er størst).
  • Miljøteknologiordningen skal tilby et bytteforhold hvor den enkelte aktøren kan «bytte» inn én tillatelse som ikke oppfyller miljøkravene, og få konsesjonsvolumet av to tillatelser tilbake. Produksjonen med de nye tillatelsene må tilfredsstille miljøkravene i ordningen.
  • Den enkelte aktør vil under prøveperioden, og etter prøveperiodens utløp ha mulighet til å konvertere tilbake til opprinnelig produksjonsløsning. Dette innebærer også at man må gå tilbake til det (MTB) man hadde i tidligere produksjonsløsning, før konvertering.
  • Selv om ordningen primært skal stimulere til utprøving i de områder som i dag har størst miljøbelastning, må ordningen også kunne tas i bruk og utprøves i alle produksjonsområder, og da til samme vilkår og betingelse.
  • For å sikre et stort industrielt moment, legges det til rette for en bedre incentivordning i starten av ordningen. Det legges derfor opp til et bytteforhold fra 1 til 3, for aktører som velge å gå inn i ordningen de to første årene. Bytteforholdet etter år to vil være fra 1 til 2.
  • Ordningen gjelder både ved nyutvikling av teknologi og ved kjøp av eksisterende teknologi.
  • For de som allerede oppfyller miljøkravene, kan eksisterende tillatelsesvolum økes vederlagsfritt med den mengde MTB som ville vært aktuelt ved innbytte til ny miljøteknologiordning. Økning i MTB forutsetter produksjon i henholdt til funksjonskravene i ordningen.
  • Teknologi som utvikles skal være tilgjengelig i et åpent marked.
  • For aktører i rødt produksjonsområde skal opprinnelig MTB (inkl. unntaksvekst kjøpt på særvilkår) legges til grunn for bytteforholdet. Herunder skal en ta med den veksten som selskapene har fått gjennom den særskilte ordningen for unntaksvekst.