NTE har i siden 1993 finansiert klekkeriet i Meråker som ett viktig tiltak for å kompensere for kraftutbyggingen. Nå står klekkeriet i fare for å bli lagt ned samtidig som NTE ikke vil ta på seg ansvaret for andre kompenserende tiltak for de skadene kraftutbyggingen har påført vassdraget.
Namsenvassdraget har i år for første gang vedtatt sesongkvote, og dermed aktualiseres gjenutsetting av laks i Namsen. Her er litt mer informasjon om hvordan og hvorfor.
Hvis man gjenutsetter fisk på riktig måte og under gitte forhold, viser undersøkelser at det er en svært høy andel som overlever.
I 2015 ble det etablert en smoltrenne forbi Turbinen i Svanedal kraftstasjon. Renna går fra Ikraftstasjonens inntaksdam og har sitt utløp til elva nedenfor kraftstasjonen.
All laks som tas i Stjørdalsvassdraget skal det tas skjellprøver av. Veterinærinstituttet bruker disse for å se om det er vill- eller oppdrettslaks. Fra skjellene kan man også bruke for å finne alder på laksen, om laksen har gytet før og hvor fort laksen har vokst.
Kongsfjordelva og laksen har i en årrekke vært sentrum for en rekke undersøkelser og overvåking. Bestandsutviklingen overvåkes fra oppgang til gyting.
Opprusting av laksetrappa i Tømmeråsfossen og revisjonsarbeide i øvre Namsen, flytting av PD-buffersonen og kontinuerlig vurdering av fisketrykket og bestanden.
Leder i BJFF, Sigve Frantzen åpner for debatt rundt fang & slipp.
Stjørdalsvassdraget består av Stjørdalselva og sideelvene Forra og Sona. Hovedelva er delt inn i 5 soner og i forbindelse med fangstraportering er Forra og Sona registrert som egne soner, så i alt består Stjørdalsvassdraget av 7 ulike soner. I tillegg er det flere mindre elver som ikke er registrert med fangst men som inngår i vassdraget og har stor betydning for reproduksjonen av laks og sjøørret.