

Med Kongsfjordlaksen i fokus
Kongsfjordelva og laksen har i en årrekke vært sentrum for en rekke undersøkelser og overvåking. Bestandsutviklingen overvåkes fra oppgang til gyting.
BJFF Info
Kongsfjordelva lengst nord i Finnmark – på verdens ende som det sies, kan man se tilbake til de senere år en forvaltningsmessig veldrevet lakseelv. Hvor oppgang, beskatning og gytebestand er så kontrollert at foreningen – BJFF, tilnærmet døgnlig vet bestandsutviklingen i vassdraget gjennom sesongen. Kontroll av resultatene foregår flere ganger gjennom sesongen med aktive drivtellinger som registrerer laksebestandens oppgang og endringer i vassdraget. I tillegg registreres enkeltområder med mobile undervanns videoenheter. Midtsesong evalueringen er dermed basert på flere uavhengige kilder, og er en viktig pekepinn på bestandsutviklingen.


I samme område som videoregistreringen ligger overvåkingen av smolt og laks som ble påbegynt i 2017. Det er et prosjekt som drives av Nina (Norsk institutt for naturforskning) og som skal kartlegge sjøoverlevelse av smolt fra Kongsfjordelva. Det brukes et avansert amerikansk system, PIT-telemetri som er elektronisk sporing av individuelt merket fisk. Tusentalls smolt merkes årlig med aktive sensorer, og på elvebunnen nede i Kongsfjordelva ligger et vidt antennesystem som registrerer smolt på utgang – og senere laks på oppgang. På vår og forsommeren kompletteres systemet med flyteantenner for bedre å fange opp smoltutgangen. Systemet er automatisert og sender data til Nina i Trondheim, og forteller når smolten forlater vassdraget og når den kommer tilbake fra sjøen som sølvblank Kongsfjordlaks. Merket følger laksen gjennom hele livet. Prosjektet vil over tid gi svar på hvor stor andel av laksen som overlever sjøfarten. Nina- prosjektet er landsdekkende og har med en rekke elver over hele landet – Kongsfjordelva er det nordligste og eneste i Finnmark som er med.

Drivtellingene med dykkere gjøres flere ganger i sesongen, men den viktigste er etter sesongslutt med registrering av gytebestand. Flere dykkere i team registrerer da all laks i elva, fra de nesten tørrlagte sydlige deler i Geatnja til de sentrale store kulpene i midt- og nedre deler. Gytefisktellingen er også sesongens viktigste tiltak, der antall – og kilo hunnlaks er avgjørende om Kongsfjordelva har nådd det pålagte gytebestandsmålet. De senere år har gytebestandsmålet blitt nådd med god margin, men det er ikke mange år tilbake hvor registreringen viste at uttaket ble for stort. Balansegangen mellom oppgangog beskatningkan ofte være minimal, så det betydelig forvaltningsarbeidet BJFF gjør i Kongsfjordelva er viktig og nødvendig.

Kongsfjordlaksen er av edel sort, og både BJFF og mange frivillige legger ned store ressurser og dugnad for å bevare og utvikle bestanden. Med på laget er Nina og UNI- miljø som på sin måte tilfører ny viten om laksen vår. Mye ære skal også fiskerne i Kongsfjordelva, som er interessert i utviklingen av elven på verdens ende, og viser både måtehold og forstand i uttaket.
Elvas historie har ikke like rosenrøde kapitler, gjennom et halvt århundre var elva på private hender gjennom statlig utleie til grosserere og embetsmenn. Fisket foregikk uten kontroll og ofte med både garndrag og not – bestandsutviklingen stupte. Først i 1942 kom fiskeforeningen på banen og pendelen for Kongsfjordlaksen svingte oppover igjen. Men så ble Kongsfjordelva kraftregulert kort tid etter krigen, og i en mannsalder slet man voldsomt med kraftlaget som gjorde sine inngrep helt uten tanke på laksens ve og vel. Bestandsutviklingen stagnerte. Senere har det blitt bedre, og nå ventes en ny gjennomgang av vasskraftreguleringen om få år som forhåpentlig vil gi laksen mer vann – særlig på vinterstid.
Kongsfjordelva er et nasjonalt laksevassdrag, vi er stolte av det, og viser vårt ansvar for villaksen her i landet.