Foto: Svein Wik fra boka “Stjørdalen - fra fjord til fjell”.
Forvaltning/Kultivering

Tiltaksplan for Stjørdalsvassdraget

Stjørdalsvassdraget består av Stjørdalselva og sideelvene Forra og Sona. Hovedelva er delt inn i 5 soner og i forbindelse med fangstraportering er Forra og Sona registrert som egne soner, så i alt består Stjørdalsvassdraget av 7 ulike soner. I tillegg er det flere mindre elver som ikke er registrert med fangst men som inngår i vassdraget og har stor betydning for reproduksjonen av laks og sjøørret.

EirikYven
mandag 30.mai 2016 / 23:06

Stjørdalselva har blitt kraftig påvirket av menneskelig aktivitet de siste hundre årene. Da jernbanen ble etablert på slutten av 1800 tallet startet en utvikling der elva stadig ble utsatt for menneskeskapte endringer. Elva ble på lange strekninger forbygd med massive steinmurer så elva ikke skulle gjøre skade på banelegemet. Bekker ble lagt i rør under jernbanesporet, og ofte førte dette til at laks og sjøørret ble stengt ute fra områder som gjennom tusener av år hadde blitt brukt til gyting og oppvekst.

På 60 tallet ble mellomriksveien til Sverige bygd og dette førte til ytterligere innskrenkinger av elvas naturlige muligheter til å velge løp. Da ble elva på flere strekninger stengt inne mellom kraftige elveforbygninger, og i tillegg er det mye dyrkajord som er beskyttet mot elvas ødeleggelser på samme måte. Slik har elva fått sitt definerte løp.

På 80 tallet ble det tatt ut enorme mengder grus fra elva som også bidro sterkt til den situasjonen vi har i dag, elva er i ferd med å grave seg ned mellom elveforbygningene og det fører til at side bekker og mindre elver gradvis blir mindre tilgjengelig for gyting og oppvekst. Blottlagt leire er også et stadig økende problem.

Den store vannkraftutbyggingen i begynnelsen på 90 tallet har ført til ytterligere utfordringer for livet i elva, med endret vanntemperatur og vannføring som noen av konsekvensene. Avrenning fra nedlagt gruvedrift i Meråker virker også negativt inn på vannmiljøet.

Sjøoverlevelsen til utvandrende laksesmolt har de senere år blitt vesentlig redusert på grunn av lakselus fra oppdrettsindustrien og sviktende mattilgang i havet. Dette er problemstillinger som ikke er spesielt for Stjørdalsvassdraget, men som de fleste lakseelver sliter med. Lakseinnsiget til norske fjorder er halvert siden 1980.

Med dette som bakteppe bestemte Stjørdalsvassdragets Elveeierlaget seg for å prøve å få oversikt over tilstanden i vassdraget og hva som kunne gjøres lokalt for å bedre situasjonen for laks og sjøørret i elva.

Våren 2013 engasjerte vi Ferskvannsbiologen AS ved Øyvind Kanstad Hansen til å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for Stjørdalsvassdraget. Det er brukt mange millioner på forskning i elva både før og etter vannkraftutbyggingen på 90 tallet, og det foreligger en mengde forskningsresultater som vi med god hjelp av Morten Welde har fått samlet inn. Dette benevnes i tiltaksplanen som kunnskapsstatus del 1 og kunnskapsstatus del 2.

Sommeren 2013 ble det gjennomført en befaring i vassdraget. Øyvind Kanstad Hansen, Sverre Øksenberg, Morten Welde og Gunnar D Fordal rodde elva fra Nustadfossen i Meråker til flomålet. Det ble også foretatt befaring i Forra, Sona og andre mindre elver og bekker. Dette har da dannet grunnlaget for det videre arbeidet med planen som vi etter hvert fikk overlevert av Øyvind Kanstad Hansen sommeren 2014.

Planen beskriver i all hovedsak tiltak som kan utføres i mindre sideelver, bekker og sideløp. Dette er en overordnet plan som kan legges til grunn når vi søker om tillatelse til gjennomføring av det enkelte tiltak i vassdraget. Hvert enkelte tiltak må godkjennes av Fiskeforvalteren hos Fylkesmannen, NVE og kommunen. Hoved essensen i planen går ut på å øke tilgjengelig areal for gyting og oppvekst, ved å fjerne vandringshinder og åpne for gjennomstrømming av vatn inn i tørrlagte sideløp. Gamle flyfoto av elva viser at det for noen tiår tilbake var et mye større vanndekt areal. Disse områdene var rik på næring og av stor betydning for laks og sjøørret frem til smoltifiseringen. I Stjørdalselva går laksen 3 til4årielvaførdenblir smoltifisert og går til havs. Det er i regi av NVE gjennomført en rekke tiltak etter at planen ble ferdig.

I 2014 ble det åpnet et sideløp ved Einang/ Ingstad, som i dag har fått navnet Kjøsnesbekken oppkalt etter NVE`s biolog Arne Jørgen Kjøsnes. Dette prosjektet ble planlagt, finansiert og utført av NVE, som også har utbedret vandringshinder i Byabekken,

Fuldsetbekken og Smedmobekken. NVE har utført betydelig arbeid i Gråelva, dette først og fremst med tanke på rassikring, men det er også lagt vesentlig vekt på å tilrettelegge for laks og sjøørret. Når Elveeierlaget selv har stått for gjennomføring av tiltak har NVE velvillig bidratt med sin kunnskap. Elveeierlaget ønsker å takke NVE for den jobben de hittil har gjort i vassdraget.

Jernbaneverket har påført fisken i elva en del utfordringer med etablering av kulverter i viktige sjøørretbekker. Jernbaneverket har nå brukt betydelige ressurser på å bedre forholdene for sjøørreten i Ingstadbekken. En sammenrast kulvert gjennom jernbanen gjorde det umulig for større fisk å passere, så da ble hele bekken flyttet til en undergang som lå like ved, og i tillegg ble det etablert en dam som skal sikre fisken et sikkert oppholdssted under langvarige tørkeperioder.

I en bekk ved Florholmen i Flora har Jernbaneverket nå anlagt en trapp så fisken kan komme opp og gyte. Elveeierlaget setter stor pris på at Jernbaneverket rydder opp der de har stengt sjøørreten ute fra bekker som tidligere har bidratt til reproduksjonen.

Foto: Mattias Helde
Foto: Mattias Helde

På andre siden av dalen har vi E14 som på lange strekninger går langs elva. På grunn av veiutbyggingen er det anlagt mange kulverter som skaper store problemer for sjøørret og laks. Statens Vegvesen er ikke like opptatt av å ta sitt samfunnsansvar. Det er flere kulverter som Statens Vegvesen har fått pålegg om å utbedre og dette kommer vi i Elveeierlaget til å følge opp i tiden fremover. Prosjektleder i Eu`s Vanndirektiv Bendik Halgunseth har vært sentral i arbeidet med å få de forskjellige etater til å utføre sine pålagte forpliktelser i henhold til EUs Vanndirektiv.

Florbekken i Flora krysser i dag både kommune veien og E14 før den renner ut i hovedelva. Stjørdal Kommune har nå anlagt en ny vei over bekken og har da utformet kulverten slik at den ikke hindrer fiskens frie vandring videre opp i bekken. Problemet er kulverten til Statens Vegvesen som siden byggingen av mellomriksveien på 60 tallet har stengt fisken ute fra bekken. Statens Vegvesen har gjennom Eu`s Vanndirektiv fått et pålegg om å utbedre sin kulvert gjennom E14, men har enda ikke etterkommet kravet fra Vanndirektivet. Elveeierlaget ser dette som en prinsippsak og kommer til å følge opp saken.

Tiltaksplanen beskriver også konkrete eksempler på at landbruksvirksomhet kan ha negative konsekvenser for fisk. Laks og sjøørretbekker er mange steder kanalisert eller lagt i rør. Manglende kantvegetasjon og gjengroing er også utfordringer knyttet til landbruksvirksomhet. Det er også anlagt kulverter under avlingsveier som kan føre til problemer for fisken.

Oppgangshinder i Gluggbekken er utbedret og SJFF har lagt ut store mengder gytegrus i bekken og vi skal nå i sommer el fiske for å undersøke om disse tiltakene har hatt ønsket effekt.

På flyfoto fra 1964 har elva et sideløp ved Aunbekken i Flornes. 50 år etter har elva senket seg og mistet kontakten med sideløpet. Sideløpet er nå igjen senket og har i dag et vanndekt areal som står i kontakt med hovedelva. Sommeren 2015 gjennomførte vi el fiske i sideløpet og kunne da konstatere at sideløpet var tatt i bruk til gyting og oppvekst.

Det ble sommeren 2015 gjennomført el fiske i et utvalg bekker. Utmarkskonsulent i Meråker Ane Haneborg har vært prosjektleder og Rune Lilleløkken på Klekkeriet har hatt ansvaret for feltarbeidet og rapporten som kom høsten 2015. Dette er nyttig informasjon som blir implementert i vårt videre arbeid med planen.

Elveeierlaget jobber nå med en prioriteringsrekkefølge, og vi vil prioritere tiltak som er enkle å gjennomføre og som ikke er alt for kostnadskrevende. Vi vil også ha fokus på å måle effekten av gjennomførte tiltak.

Vi ser frem i mot en ny fiskesesong og er spent på hvordan fangstene vil bli i år, men vi vil også ha fokus på å optimalisere gyte og oppvekstsvilkår for laks og sjøørret.