Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

namsen_fiskumfoss_fluefisker.jpg

Fluefiske i Fiskumfoss, Namsen
Fiskumfoss er et populært fiskested i Namsen. Før laksetrappa ble bygd, stoppet laksen oppunder fossen. - Foto: Vilhelm Thilesen

Trøndelags laksemotor

Opprusting av laksetrappa i Tømmeråsfossen og revisjonsarbeide i øvre Namsen, flytting av PD-buffersonen og kontinuerlig vurdering av fisketrykket og bestanden.

Det skjer mye i Trøndelags største lakseelv, Namsen. Her har vi tatt en prat med Jenny Kjestveit  Domås, leder i Namsenvassdraget elveeierlag.

Jenny Domås
- Mange politikerer mangler kunnskap om villaksforvaltning, så der har vi en jobb å gjøre, sier Jenny K. Domås, leder i Namsenvassdraget elveeierlag. - Foto: Dagrun Reiakvam

Elveeierlaget har lagt ned en imponerende innsats for å forbedre fisketrappa i Tømmeråsfossen. Gratulerer med det. Hva håper dere skal bli resultatet?

Arbeidet som nå er gjort, og som fortsatt pågår, i de nederste trappene i Sanddøla, kom i gang etter en stor flom høsten 2015. Flommen rev med seg deler av betongkonstruksjonene, fylte trappene med grus og ødela tellere, veier og gjerder. Elveeierlaget startet arbeidet med å kartlegge og taksere omfanget av skadene umiddelbart, og søkte deretter Miljødirektoratet om finansiering av nødvendig reparasjoner. Søknaden ble innvilget, og vi fikk så vidt gjort ferdig det som måtte til for at trappa i Nedre Tømmeråsfoss kunne åpnes i sesongen 2016. Denne trappa er Norges lengste i tunnel, med over 300 meter, og det bl.a. fjernet ca. 50 m3 grus fra tunnelen.

Arbeidet etter flommen avdekket behov for ytterligere opprusting og forbedring. Mye av betongen, som er fra 60-tallet, var nedslitt etter mange års vannføring og isgang. Elveeierlaget avsatte midler til å få vurdert tilstanden, samt eventuelt behov for en forlenging av trappa, og engasjerte konsulenter til å gjøre jobben. På bakgrunn av denne vurderingen, søkte vi på nytt MDir om midler, og fikk innvilget nesten alt vi søkte om. Mer grus er blitt fjernet og terskler er blitt renovert eller fornyet, og det er etablert bjelkestengsel foran innløpet til trappa, slik at den ikke skal fylles med grus igjen om det kommer en tilsvarende flom i fremtida. I høst er det fraktet inn 57 tonn betong med helikopter, for å reparere og forsterke betongdekker og betongterskler. Ennå er det en del arbeid som gjenstår, men trappa i Nedre Tømmeråsfoss er nå sikker for mennesker som ferdes på "lokket" over trappa, og den skal være forsterket for å tåle flom og isgang framover. I 2017 ble det registrert oppgang av 2700 laks og over 200 sjøørret, og det er det høyeste antallet på mange år. Over 50% var mellom- og storlaks, og det er ikke registrert oppdrettslaks.
Nestleder i styret, Alfred Skogmo, er prosjektleder for arbeidet med laksetrappene i Sanddøla, og uten hans enorme innsats, er det tvilsomt om trappa i Tømmeråsfoss kunne ha bli åpnet igjen i 2016.

Hvordan er potensialet i øvre del av Sanddøla? Er dette et område som kunne vært utnyttet bedre både produksjonsmessig og sportsfiskemessig?

Den totale lakseførende strekningen i sideelva Sanddøla er teoretisk 45 kilometer. Elva går gjennom mektige morener og transporterer store mengder grus hvert år. Dette er derfor et svært viktig gyte- og oppvekstområde for laks og ørret. Vi liker å kalle Sanddøla for vårt «naturlige klekkeri».
Det er til sammen 6 fisketrapper i Sanddøla, og alle er bygget på 60-tallet. Trappene i Møllefossen og Tømmeråsfossen ble ombygd i 1996 og 1998, og det var først da det ble fart i lakseoppgangen.  Med de utbedringene og forbedringene som nå er gjort i de nederste trappene, mener vi å ha bidratt til å, ikke bare opprettholde, men også øke oppgangen av laks i Sanddøla. Og med både fiskesperre og video-overvåking på plass, har vi mulighet til å luke ut all uønsket oppdrettsfisk.

Styret i eleveierlaget mener at laksetrappene i Sanddøla bør ha høy prioritet i forvaltningsarbeidet også fremover, og vi vurderer om vi skal ta initiativ til forbedringer også i de øvre trappene, for å få flere fisk opp til øvre del av Sanddøla. Tilgang på økonomiske ressurser kan imidlertid bli en utfordring, da regjeringen har forsøkt å kutte i MDir sine budsjetter til slike tiltak.

Namsenlaks
En slik namsenlaks drømmer de fleste sportsfiskere om. Denne avstøpingen henger på Namsentunet. - Foto: Pål Mugaas

Hva tenker elveeierlaget om at buffersonen mot laksesykdommen PD ble flyttet nordover, slik at namsenlaksen nå skal vandre gjennom potensielt smitteområde?

Vi synes selvsagt ikke noe om det, og tenker at det på en måte er en fallitterklæring i forhold til å begrense PD-smitten. Bakgrunnen for den nye lokale PD-forskriften, er at det ble påvist sykdom i Bindal, og deretter ved Leka og Vikna, med mest sannsynlig sammenheng. Mattilsynet lokalt ønsket å opprettholde gamle Nord-Trøndelag som bekjempelsesområde (buffersone), og således fortsette å ta ut smittet fisk i gjeldende område. De lokale oppdretterne var, ikke overraskende, uenig i dette, og gikk til departementet med sin sak. Der fikk de medhold og den faglige vurderingen ble tilsidesatt. Departementet overprøvde altså Mattilsynet og lot PD-smittet fisk få stå slik at den kan fôres frem til slaktbar størrelse.

Styret i eleveierlaget mener at laksetrappene i Sanddøla bør ha høy prioritet i forvaltningsarbeidet også fremover

Denne PD-kontrollområdeforskriften, som gjelder fra Flatanger i Trøndelag til Sømna/Brønnøy i Nordland, skal visstnok være en «midlertidig forskrift». Når den smittede fisken er slaktet, er føringene at området går tilbake til tidligere buffergrense ved Buholmråsa og forskriften opphører. Med dagens smittestatus og ingen flere påvisninger mener man at området vil «friskmeldes» og gå tilbake til normalen høsten 2018. Så gjenstår det å se om det vil skje.

Har elveeierlaget jobbet mot denne flyttingen? Og evt. hvordan?

Vi fikk rett og slett ikke med oss at denne forskriften var på gang før høringsfristen var ute, så enten har vi sovet i timen, eller så var høringen litt dårlig kunngjort. Kanskje var det en kombinasjon av begge deler. Jeg kan imidlertid love at vi skal følge godt med i tiden framover, og spesielt når det nærmer seg høsten og tid for at området etter sigende skal få tilbake statusen som buffersone.

Føler dere at dere når fram hos fylkes- og kommunepolitikere med informasjon om muligheter og utfordringer for Namsen?

Opplevelsene av hvorvidt vi når fram hos fylkes- og kommunepolitikere kommer veldig an på sak. Vi bruker mye tid på å skrive uttalelser til saker som gjelder oppdrettsvirksomhet i Namsfjorden, men opplever gang på gang at økonomiske interesser og arbeidsplasser veier tyngre hos de lokale politikerne enn forpliktelsen til å ta vare på naturmangfoldet generelt og villaksen spesielt. I andre saker opplever vi at kommunene og andre instanser glemmer at vi er en naturlig høringspart eller samarbeidspart. Vi må derfor følge godt med for å få med oss hva som skjer til enhver tid, og vi må ofte selv be oss inn i diskusjonene/prosessene.
Vi innser samtidig at vi har forbedringspotensial i forhold til å jobbe mer målrettet opp mot både lokale og sentrale politikere. Mange politikere mangler kunnskap om villaksforvaltning, så der har vi en jobb å gjøre.

Bro over Namsen
Namsen er en stor elv med mange bruer. Foto: Eva Thorstad.

Det er revisjon på gang i Fiskumfoss. Hva har elveeierlaget gjort i denne forbindelse, og hvordan føler dere at kommunikasjon med regulant og kommune har vært?

Revisjonen gjelder konsesjonene for fire store vannmagasin i Lierne og Røyrvik, som alle henger sammen og renner ut i øvre del av Namsenvassdraget. Revisjonssaken er åpnet etter krav fra kommunene Grong, Lierne og Røyrvik.
Revisjonen har stor betydning for den lakseførende delen av Namsenvassdraget. I dag er det ingen vilkår i konsesjonene som pålegger regulanten plikter i forhold til hvordan vannet i magasinene skal kjøres. Per dato er kun en privatrettslig avtale, samt selvpålagte restriksjoner som regulerer slike forhold. Elveeierlaget er opptatt av å få inn nye vilkår i kraftkonsesjonene som går på bl.a. en minstevannføring hele året som er tilpasset laks/sjøørret, miljøtilpasset driftsvannføring og to-veis vandring forbi kraftverket i Nedre Fiskumfoss. Vi mangler i dag kunnskap når det gjelder hva som er ideell minstevannføring og miljøtilpasset driftsvannføring, og mener at regulanten (NTE) må forestå utredninger og undersøkelser i forbindelse med dette. Elveeierlaget er høringspart først når revisjonsdokumentet sendes ut på høring av NVE, men vi har invitert oss selv med tidlig i prosessen gjennom Grong kommune. Vi opplever, etter en litt tung start, at kommunen tar oss på alvor og ser på oss som en viktig kunnskapsformidler og samarbeidspart i arbeidet med revisjonen. Vi har også ved flere anledninger vært i kontakt med NTE, men det er først og fremst Grong kommune (som har krevd revisjon) vi forholder oss til i denne fasen.

Namsen fisker bra, men det er også et stort vassdrag med flere delbestander. Mye av fisken beskattes såpass langt ned i vassdraget at man ikke vet hvilken stamme det er. Er dette noe elveeierlaget diskuterer og vurderer?

Namsenvassdraget har en tilsynelatende robust laksebestand. Det er vi selvfølgelig svært takknemlige for, men vi tar det ikke som en selvfølge at det skal fortsette slik. En av elveeierlagets viktigste oppgaver er å sikre et høstbart overskudd og at gytebestandsmålene i Namsen og sidevassdragene Sanddøla og Høylandsvassdraget nås også i kommende sesonger.
Vannføringen har stor betydning for hvor fisken beskattes mest, og dette gjelder i hele vassdraget, ikke bare i hovedelva. Det er store variasjoner mellom sesongene og innad i sesongene.

Vi mangler i dag kunnskap når det gjelder hva som er ideell minstevannføring og miljøtilpasset driftsvannføring, og mener at regulanten (NTE) må forestå utredninger og undersøkelser i forbindelse med dette.

I 2017 var det uvanlig høy vannføring i hele juni og også deler av juli, og i kombinasjon med at innsiget av mellom- og storlaks var tilsynelatende høyt, ble det fisket svært godt på en del strekninger. Andre strekninger, opplevde derimot dårligere fiske enn normalt.
Vi er opptatt av å forvalte laksestammen i vassdraget på best mulig måte til enhver tid og under forskjellige forhold, samtidig som vi ser at vi må ha regler som er forutsigbare for rettighetshaverne som leier ut fisket og for de som kommer for å fiske. Når vi vurderer fiskeregler, støtter vi oss på kunnskap som fangststatistikk, vurdering av oppnåelse av gytebestandsmål, resultater fra overvåkingsundersøkelser, råd fra miljøforvaltningen m.m. Vi innser samtidig at grunnlaget for beregning av gytebestandsmål har sine svakheter i dag, og vi ønsker oss enda bedre kunnskap om forholdene i hele vassdraget. Vi planlegger flere undersøkelser i årene framover, slik at vi kan ta avgjørelser på enda sikrere grunnlag.
Styret er også opptatt av at eventuelle endringer i de lokale fiskereglene må foregå gjennom en prosess der rettighetshaverne får kunnskapsrettet informasjon og mulighet til å påvirke/diskutere nye forslag. Styret legger til slutt fram sitt forslag for representantskapet.

Laks i Tømmeråsfossen
Erling Kristensen med flott laks fra Tømmeråshøla. Tunneltrappa går inne i berget på andre siden av elva. - Foto: Vilhelm Thilesen

Hvordan jobber elveeierlaget for å fremme informasjonen om laksefiskemulighetene i Namsen?

Elveeierlaget ble etablert ved en jordskiftedom i 2013, og det er bare to år siden vi fikk ansatt en fast daglig leder. Laget har ikke erverv til formål, så hittil har vi hatt mest fokus på å få på plass rutiner, samt følge opp forvaltningsoppgaver. Vi holder nå på å utarbeide ny nettside for elveeierlaget, hvor valdene som ønsker det, kan legge ut kontaktinformasjon og litt annen informasjon om sine vald. Vi har i tillegg arrangert et seminar om nettbasert markedsføring for våre medlemmer, og vi har også fått utarbeidet en ny laksebørs som viser seg å fungere bra, og som også er god markedsføring av vassdraget generelt og valdene spesielt. De to siste årene har vi arrangert Villaksens dag, og denne sesongen planlegger vi å gjennomføre Camp Villaks i samarbeid med sportsfiskelinja på Grong videregående skole.

Rømt oppdrettslaks har vært en plage i Namsen. I fjor var ikke prosessen og informasjonsflyten rundt dette fra utøvende firma og OURO spesielt bra. Hvordan var årets utfisking i regi av OURO/Ferskvannsbiologen?

Det stemmer at elveeierlaget ikke var spesielt fornøyd med prosessen og informasjonsflyten rundt OURO-aktiviteten i Namsenvassdraget i 2016. På vårparten i 2017 ba vi derfor om et møte med OURO-styret for å diskutere hvordan utfiskingen skulle foregå i Namsenvassdraget. Dette var en forutsetning for at utfisking i regi av OURO i det hele tatt skulle få fortsette i vassdraget. Møtet var svært nyttig, og vi ble enige om hvilke tiltak og hvor i vassdraget utfiskingen skulle foregå. Det var spesielt viktig for oss å sikre at OURO-aktiviteten ikke kom i konflikt med overvåkingsfiske som vi organiserer i samarbeid med NINA. I møtet ble det også avtalt å forsøke en del andre tiltak, bl.a. et utvidet fiske etter oppdrettslaks med kilenøter i Namsfjorden.

Hvordan har Norske Lakseelver hjulpet dere i året som gikk?

Vi har fått uvurderlig hjelp av Norske Lakseelver i arbeidet med revisjon av konsesjonene i Namsenvassdraget. Det er et både et omfattende og komplisert fagfelt. Uten Morten Sticklers kunnskap og veiledning, tror jeg nok ikke vi hadde kommet oss inn i prosessen så tidlig som nå.
Vi har også rådført oss med NL i en del andre saker, bl.a. om hvordan vi skal håndtere vanskelige saker opp mot media. I disse dager setter vi i gang arbeidet med utarbeiding av en driftsplan for vassdraget. Dette skal gjøres med oppfølging fra NL og samkjørt med Lærdal elveeierlag. Det tror vi blir en lærerik og nyttig prosess.

Føler du at dere har mye igjen for å være en del av NL?

Som nevnt, har vi hatt svært god hjelp av NL i revisjonsprosessen vi nå er midt inne i, og vi ser også at det er viktig å støtte opp under det arbeidet NL gjør opp mot politikere og media, spesielt med tanke på at vi ikke er så gode på dette selv. I og med at daglig leder er den eneste ansatte i laget vårt, ser jeg at det er viktig for henne å ha NL som rådgiver og diskusjonspartner i mange sammenhenger.
Blant medlemmene i elveeierlaget har det imidlertid vært uenighet om vi skulle være medlemmer av NL eller ikke. Kontingenten til NL utgjør en stor del av medlemmenes forvaltningsavgift, og det er selvfølgelig forventet at vi skal ha noe igjen for denne kostnaden. Det er ikke alltid vi er enige i NL sitt fokus og prioriteringer, men samlet sett mener jeg at vi har mye igjen for å være medlemmer.

Trøndelag blir ett fylke. Får det noen forvaltningsmessige konsekvenser for dere, tror du?

Det gjenstår å se. Oppstarten lovet i alle fall godt, da det nye fylkesmannsembetet samlet samtlige lakseførende elver i Trøndelag til et seminar med fokus på forvaltning av villaks og sjøørret.
I det gamle Nord-Trøndelag har vi vært bortskjemte med en svært kunnskapsrik, engasjert og handlingsorientert fiskeforvalter. Han går snart av med pensjon, og vi frykter jo at han ikke vil bli erstattet, og at tyngden i forvaltningen havner lenger sør i fylket. Samtidig tror jeg at vi et såpass stort og viktig vassdrag, at det vil være vanskelig å overse oss.
Foreløpig velger jeg å se det positive ved sammenslåingen. Svært mange og viktige lakseførende elver er nå samlet i ett forvaltningsregime. Vi har felles utfordringer og muligheter, og vi har allerede etablert et godt samarbeid med flere av elvene rundt Trondheimsfjorden. Det kan bl.a. gi oss mer tyngde i arbeidet mot våre interessemotstandere.

Kort om

Namsenvassdraget renner ut i den nasjonale laksefjorden
Namsenfjorden
. Namsenvassdraget renner gjennom følgende kommuner:
Overhalla, Namsskogan, Grong, Namsos

Mer om elven