Laksen som ikke kom - veien ut av uføret

Den 21. juni stoppet Miljødirektoratet laksefisket med øyeblikkelig virkning i 33 av våre viktigste elver. Fra før av var over 180 elver stengt – deriblant ikoniske elver som Tana, Reisa, Saltdalselva, Lærdalselva og Vosso. Beslutningen ble støttet av Norske Lakseelver, som organiserer grunneiere og forvaltningslagene, og Norges Jeger- og fiskerforbund, som representerer sportsfiskerne. Stengingen fikk store økonomiske konsekvenser for omsettingen i laksefisket. En forskningsrapport fra NMBU beregnet et tap i verdiskaping på 167 mill. kroner for 11 av de 33 stengte lakseelvene for sommeren 2024.

Etter at forskerne på Norsk institutt for naturforskning hadde foretatt en grundig analyse av tilgjengelige data, åpent Miljødirektoratet fra 11. juli for et forsiktig fiske i 16 av de 33 elvene. 17 elver har forblitt stengt, deriblant viktige elver som Gaula og Orkla i Trøndelag, og Nausta, Stryn og Gloppen i Vestland. Fangstene og videoovervåking av elvene så langt i sesongen tyder på et veldig svakt år over store deler av landet sør for Nordland, noe som bekrefter nødvendigheten av stengingsvedtaket.

Oppdrett fjerner bufferen

Situasjonen i sommer var unik, men de underliggende faktorene som desimerer villaksbestanden har vært de samme i mange år. Disse har over tid fjernet bufferen mot svingninger i naturlig overlevelse. 

Forskerne i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er tydelige på at lakselus fra oppdrettslaks og rømt oppdrettslaks er de to største truslene mot villaksen. I de mest oppdrettsintensive områdene dør inntil 50-60% av villaksen av lakselus på vei ut fjordene. Da kommer det nødvendigvis 50-60% mindre fisk tilbake fra havet i utgangspunktet. Når overlevelsen ute i havet i tillegg er historisk lav og klimaendringene får større og større effekt, har vi kanskje fjernet hele det høstbare overskuddet i enkelte år.

Det kommer til å koste penger og innsats fra mange hold, men villaksen er verdt det.

Rømt oppdrettslaks utgjør også et stort problem. Avkom av villaks som gyter med oppdrettslaks har dårligere overlevelsesevne i naturen. Elvene har unike bestander, hvor genetikken er utviklet gjennom tusener av år med naturlig utvalg. Dette ødelegges når den blandes med gener fra oppdrettslaks som er avlet fram for hurtig vekst. Bare en av tre laksebestander i Norge er nå upåvirket av rømt oppdrettslaks.

Rømt fisk kan også bringe med seg sykdom. Rett før sommerens fiskesesong rømte 8 500 laks (minimumstall) fra Lerøys anlegg på Hitra. Noe av denne fisken er gjenfanget i elvene i Trondheimsfjorden og andre steder. Fisken hadde bakteriell nyresyke, som kan smitte fra mor til avkom. Det er stor fare for at denne sykdommen kan spre seg til elvene om fisken får gyte i høst. Fiskeridirektoratet har pålagt Lerøy å organisere gjenfangst i et tyvetalls elver, men det er en tilnærmet umulig oppgave i de store elvene.

Kraftproduksjon ødelegger også

I utbygde elver er laksen offer for negative effekter fra vannkraft. Mangel på store flommer, sementerer over tid elvebunnen med slam, slik at småfisken ikke finner steder å gjemme seg fra predatorer. Effektkjøring etter markedspriser på kraft, fører til raske vannstandsendringer og stranding av småfisk. Og, når eneste vei ut av elva er gjennom en kraftturbin, blir det også mye fisk som ikke overlever.

Nå presses det stadig på for å bygge ut mer vannkraft. Også de «varig verna» vassdragene i Norge står i fare for å bli utbygd i jakten på mer kraft om dagens flertall på Stortinget får det som de vil.

Løsningene er politiske

Lakselus og rømming som problem kan elimineres ved overgang til lukkede oppdrettsanlegg. Havbruksmeldingen som skal definere et nytt forvaltningsregime for oppdrett, behandles nå av regjeringen. I NOUen som danner utgangspunktet for meldinga, foreslås et virkemiddel som kalles Miljøfleksibilitet. Dette bygger på en løsning som Norske Lakseelver foreslo i 2020, og som vi siden har jobbet med å få inn i forvaltningssystemet for oppdrett. Med oss i dette arbeidet fikk vi raskt framsynte oppdrettere som var organisert i Sjømatbedriftene. (Hele historien i detalj, kan du lese her).

I korte trekk er målet å få vekk de åpne merdene slik at lakselusa forsvinner. For oppdretterne er det dyrt å konvertere til lukket teknologi, men for villaksen og sjøørreten er det eneste vei framover om de skal overleve. En konverteringsordning hvor oppdretterne får et økt antall konsesjoner om de bytter til lukket teknologi, vil både fjerne åpne merder og gi oppdretterne en vekstmulighet i lukka systemer i sjø. I dag styres vekstmuligheten av Trafikklyssystemet. Dette gir ikke vekst om lakselusa i produksjonsområdet dreper mer enn 10% av villaksen. Om det drepes mer enn 30% av villaksen, må oppdretterne redusere produksjonen. I fem av 13 områder langs kysten er det nå ingen vekst i oppdrett. Her drepes det alt for mye villaks. Norske Lakseelver satt i referansegruppa til utvalget og leverte totalt seks innspill til NOUen. Før sommeren ba en samlet Næringskomite Regjeringen om å innføre miljøfleksibilitet, etter et initiativ fra MDG, med bakgrunn i innspill fra Norske Lakseelver.

Grenseverdiene i Trafikklyssystemet er forøvrig akkurat evaluert av en ekspertgruppe. Konklusjon er at de er i strid med den gjeldende Kvalitetsnorm for villaks. Kvalitetsnormen skal være retningsgivende for myndighetens politikk. Om ikke myndighetene skal bryte med normen, må de altså ta noen grunnleggende grep.

Norske Lakseelvers viktigste oppgave framover i høst er nå å sikre at miljøfleksordningen blir best mulig for villaksen. Vi har allerede startet med et todagers samvær med fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Ness under et arrangement i Ålesund. En av utfordringene framover er hvordan man skal regulere de som ikke konverterer til utslippsfrie anlegg. 

Finansiering av restaurering

Hvis norsk vannkraft skal oppfylle EUs-taksonomikrav for grønn energi, er det en del ting som må endres. Begrensninger på effektkjøring, gode toveis vandringsløsninger, fornuftig vannføringsregime og storstilt restaurering av ødelagte elvestrekninger. Som et forslag til finansiering, har Norske Lakseelver spilt inn at det bør opprettes et fond hvor det settes av ett øre per produsert KWt fra vannkraft. Dette vil sikre om lag 700 millioner årlig, som kan benyttes til naturrestaurering i vassdrag. Effektkjøring kan legges til kraftverk som har utløp til store magasiner eller fjordene. Skal vi oppfylle det Norge har forpliktet seg til i Naturavtalen, må vi sikre finansieringen, uavhengig av politiske skifter på Stortinget. En fondsløsning etter mal fra ENOVA-fondet, kan være en god løsning. Norske Lakseelver jobber videre med dette.

Førstehjelp i statsbudsjettet nå

Siden vi nå trolig står ved kanten av stupet for villaksen, må det også inn en del ekstramidler via statsbudsjettet. Norske Lakseelver anslår at 150 millioner ekstra fordelt over 5 år, vil gi mulighet til å restaurere eksisterende laksetrapper til toveis vandringsløsninger. Handlingsplanen foreligger allerede. Da vil vi øker produksjonsarealet i elvene kraftig. I tillegg er bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris nå inne i siste fase og må sikres rask fullføring i Driva og Drammensregionen. Norge har fått annerkjennelse av den nord-atlantiske villaksorganisasjonen NASCO for bekjempelsen av pukkellaksen sommeren 2023, og i 2025 blir det en ny runde. Også her kreves det økte bevilgninger.

Det kommer til å koste penger og innsats fra mange hold, men villaksen er verdt det.