De 17.000 oppdrettslaksene som rømte fra slakteriet på Brekke i september, samler seg nå i elvene i Sognefjorden. Trass i stor innsats fra frivillige, er det begrenset hva de klarer å fange. 

Holdningen til oppdretterne er vist også at dette ikke er så farlig. "Det er nok mange som har sørga for å få røykelaks til jul utan å gje beskjed om det", uttalte daglig leder ved Slakteriet Brekke, Knut Strømsnes, til NRK.

Elveeierne rundt Sognefjorden er av en annen oppfatning.

- Ikke bare plukker vi oppdrettslaks jevnt og trutt i sportsfiskesesongen, vi får nå også oppdrettere fra rømmingen for ett par uker siden. Bransjen skryter av sin beredskap med fiske etter rømt fisk, men sannheten er at de knapt får tak i toppen av isfjellet. Resten får vi som genetisk forurensning i våre villakselver. Denne rømmingen skjedde også på verst mulig tidspunkt; etter at sportsfiskerne har forlatt elvene og ikke minst tett på gytesesongen, forteller Knut Munthe Olsen i Årøyelva.

Syk fisk

Den rømte fisken kan i tillegg være smittebærer av PD, en dødelig fiskesykdom som den fort kan smitte villfisken med. Vetrinærer har nå gått ut og oppfordret folk til ikke å sløye rømt fisk i fjæra. Det er nemlig en fare for at sloet kan smitte både oppdrettsfisk og villfisk. 

- Dette kravet er jo greit, men virker litt meningsløst når slakteriet tar imot PD-syk fisk i åpne merder. Smitten er allerede i fjorden, påpeker biolog og fagansvarlig på oppdrett i Norske Lakseelver, Erik Sterud.

Genetisk forurensing

Oppdrettslaksen har til nå forsøplet 67% av de 225 bestandene forskerne har undersøkt, og dokumentasjonen på at dette får alvorlige konsekvenser, er overveldende. I Sognefjorden er påvist store eller moderate genetiske påvirkninger på samtlige undersøkte bestander.

Den genetiske statusen i de 225 ville laksebestander fordeler seg slik på de fire tilstandsklassene:

• Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 75 bestander (33 %)
• Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 67 bestander (30 %)
• Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 16 bestander (7 %)
• Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 67 bestander (30 %).

Vanskelig å gjenfange

Munthe Olsen i Årøy etterlyser en beredskap. Det er fiskeridirektoratet som har ansvaret ved akutte rømmingshendelser, men Olsen mener oppdretterne selv må finansiere og ha en beredskapstropp klar, så lenge de fortsetter å produsere i åpne anlegg.

-De får framskaffe flere som har kunnskap, erfaring og tid til å dykke i elvene med harpun for å ta ut rømt fisk. Det er altfor få som kan dette, og det må bli en del av oppdretternes beredskapstropp. Men først og fremst må de flytte produksjonen sin i tette anlegg og bli kvitt lus, rømming og begrense forsøplingen bransjen i dag står for, sier Olsen, som også retter en stor takk til lokale fiskevenner som stiller opp og hjelper til med utfiske.