Naturavtalen og villaksen

Norske Lakseelver representerer den lokale forvaltningen i 119 lakseelver.

Norge har ansvaret for en stor del av verdens gjenlevende bestander av vill atlantisk laks. Villaksen er en nøkkelart som er en viktig miljøindikator på hvordan vil lykkes med oppfølgingen av Naturavtalen. Den er Norges panda.

I Norge har villaksen sin egen kvalitetsnorm, som skal bidra til at bestandene ivaretas og gjenoppbygges. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning.

Men, bare én av fem laksebestander oppnår kvalitetsnormen. Som et resultat havnet villaksen på rødliste som «nær truet» i 2021.

Forskerne er krystallklare på at oppdrett i åpne merder er en av hovedtruslene mot villaksen på grunn av lakselus. I tillegg fører rømt oppdrettslaks til genetisk ødeleggelse av de ville bestandene. Også vannkraft – og da spesielt manglende minstevannføring og økende grad av effektkjøring, er et stort problem. De siste årene har vi i tillegg fått pukkellaks som et nytt og økende problem.

Våre forslag til løsninger er følgende.

Lakseoppdrett i fjordene må over i produksjonsformer som ikke påvirker villaksen. Oppdretterne må derfor gis kraftige økonomiske incentiver til å bytte til lukka merder innen kort tid.

Vannkraftrevisjoner må sørge for nok vann til laks gjennom hele året. Vedtaket til OED om å ikke gi minstevannføring ved revisjonen av Aura, strider mot EUs vanndirektiv og må omgjøres. Framtidige revisjoner må hensynta laks og miljø i mye større grad. Varig verna vassdrag må ikke utbygges og gruvedumping i fjorder er ikke akseptabelt.

Vi foreslår også at for å restaurere natur som er ødelagt av vannkraft, må det bygges et nytt fond etter mal fra ENOVA med 1 øre per kwt øremerket naturrestaurering.

Historien viser at vi kan om vi vil. Norge har bekjempet lakseparasitten Gyrodactylus salaris og fjernet effekten av sur nedbør gjennom utstrakt kalking. Det handler bare om hvilke politiske valg vi tar.