Namsen_ fangst_laks_Hans Kristian Krogh-Hanssen_DSC8743.jpg
Sportsfiske/Genetikk

Laksestart med bifangst 

Første juni er startskuddet for sportsfiske etter laks i elvene. Men i år er det nok mange i Trøndelag som frykter at det er en rømt oppdrettslaks de får på kroken. 

Et fåtall elver åpner i midten av mai, men det er første juni som er den store dagen mange sportsfisker og elveforvaltere ser fram til hver sommer. Da går startskuddet for laksefisket rundt om i landet, og det tar vanligvis ikke mange timene før det kan meldes om fast fisk. 

I år henger det imidlertid en mørk skygge over elvene i Trøndelag. Disse er vanligvis blant de beste i landet, og det er mange sportsfiskere som finner veien til elvedalene gjennom sommeren. Flott sommeraktivitet for mange, og en kjærkommen ekstrainntekt til de som selger fiskekort og ofte har overnattingsgjester i tillegg. En vanlig sommer omsettes det for om lag 1,3 milliarder i forbindelse med laksefisket. 

-Laksefiske er en fantastisk opplevelse, så vi håper at flest mulig tar turen til elvene også i år. Valdeiere og fiskekortselgere står klare til å ta imot sportsfiskere over hele landet, sier Torfinn Evensen, generalsekretær i organisasjonen Norske Lakseelver. 

Stor rømming på Hitra 

Men skyggen henger over Trøndelag. Den kommer fra Lerøy på Hitra, og består av 8 400 store oppdrettslaks på rømmen. Fisken rømte i begynnelsen av mai, og har nå spredd seg innover mot elvene. I tillegg er denne fisken smittet med den farlige laksesykdommen Bakteriell nyresyke (BKD). Dette er en sykdom som kan spre seg i lakseelvene og true villaksen. 

Den rømte laksen er på vei inn Trondheimsfjorden. På Agdenes overvåkes innsiget av villaks og rømt oppdrettslaks, og det har aldri vært registrert fanget så mange oppdrettslaks som disse siste dagene i mai.  

-Det er for oss komplett uforståelig at oppdrettsselskapene har lov til å ha BKD-syk laks stående i månedsvis ved innløpet til Trondheimsfjorden, en av verdens viktigste fjorder for villaks, heter det i en felles uttalelse fra de elveeierlagene i regionen som er organisert i Norske Lakseelver. 

På rødliste 

Villaksen påvirkes av mange ytre faktorer, men forskerne er enige om at lakselus og rømt oppdrettslaks er de to truslene som nå er størst og ikke under kontroll. 

-Mange tusen rømte oppdrettslaks som kan gyte med villaksen i trøndelagselvene, vil føre til en genetisk forurensing av villaksen som gir en redusert overlevelseskraft i naturen. Oppdrettsfisken er avlet fram til å passe som matfisk i bur, og de egenskapene passer dårlig i naturen. Derfor er vi så bekymra for det som skjer nå, sier generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen. 

Villaksbestanden går stadig nedover. I 2021 ble villaksen satt på den norske rødlista, og i 2023 kom den også på den internasjonale rødlista. Bakgrunnen er at det kommer for få villaks tilbake fra havet. 

-Villaksen vokser opp i elva og går ut i havet for å spise seg stor når den er mellom to og fem år. Genetisk påvirkning er en ting, men oppdrettsindustrien produserer nå så mye lakselus, at det bokstavelig spises av lasset. Mange steder i landet beregner Havforskningsinstituttet at over 30-40 % av de små lakseungene som går til havs, dør, forteller Evensen. 

Fortsatt fiske 

I fjor ble det tatt rett over 70 000 laks i norske elver. Det er det dårligste resultatet noensinne. Mange av disse ble satt tilbake for å sikre nok gytefisk i elva, men utviklingen skremmer Norske Lakseelver. 

-Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2015 for å ha helt andre tall. Da ble det tatt 132 000 laks, og vi tenkte at det var et middels år. Hva sesongen vil ende på i år, er det ingen som vet, men det overvåkes nøye i elvene, og fisket reguleres ned om det kommer for lite fisk, forklarer Evensen. 

Forvaltningslagene i elvene tar ansvar for at deres elv oppfyller gytebestandsmålet. Hver elv har et eget mål med hvor mye hunnlaks som skal være igjen i elva etter at fiskesesongen er over. Dette skal sikre at det blir maksimalt med lakseunger i elva i årene framover.  

-Vi styrer elvene våre etter dette målet. Sportsfiskere og elveeiere er de som høster sist av villaksen, og dermed de som sitter igjen med regninga når vannkraftregulanter og oppdrettere ødelegger, understreker Evensen. 

Peker på løsningen 

Dagens produksjonsmetoder med lakseoppdrett i åpne merder er årsaken til at rømminger, lakselus og risiko for sykdomssmitte er en kjempeutfordring for villaksen.  

Norske Lakseelver der derfor glade for at en enstemmig Næringskomite på Stortinget har bedt regjeringen om fortgang i arbeidet med å få oppdrett over i lukka merder gjennom en konverteringsordning som blir kalt miljøfleksibilitet.  

-Dette er noe som vi, sammen med framsynte oppdrettere, har jobbet for i flere år. Vi forventer at politikere i og fra Trøndelag bidrar aktivt for en snarlig iverksetting av miljøfleksibilitet, slik at det kan bli mulig for oppdrettsindustrien og villaksinteressene å leve side om side, avslutter Evensen, som selv skal prøve fiskelykken i Numedalslågen.