Fra konvertering til justeringsfaktor

Da Havbruksutvalget la fram sin NOU om en helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping i slutten av september 2023, var det sentrale virkemiddelet tilnærmet likt det Norske Lakseelver for første gang foreslo i en kronikk på Kyst.no den 15. juni 2020.

Miljøfleksibiliteten innebærer at oppdrettere som bytter til en teknologi som ikke slipper ut lakselus, kan få opprinnelig MTB ganget med en justeringsfaktor, så lenge hele den justerte (nye) MTB-en produseres uten lakselusutslipp. Hvilken teknologi som benyttes er underordnet, så lenge funksjonskravet om lusefrihet oppnås.

2020

Tanken vår den gangen i 2020, var at man skulle se på hva som måtte til for å få lakseoppdrett over i anlegg som ikke påvirka villaks og sjøørret. Vi og mange andre organisasjoner hadde lenge jobba for en overgang, men uten å vinne stort gehør hos politikere eller oppdrettere. Det ble med sabelrasling og symbolske protester.

Den utløsende faktoren kom da vi bestemte oss for å foreslå en praktisk vei til målet. El-bilpolitikken i Norge hadde vært vellykket. Der var målet å få forbrukerne til å skifte fra drivstoffbiler til mer miljøvennlige, elektriske biler. Virkemiddelet var å fjerne avgifter på den nye teknologien. El-bilene måtte bli billigere en konvensjonelle bensin- og dieselbiler hvis omstillingen skulle nå bredt ut.

Vår første tanke, i kronikken på Kyst.no, ble formulert slik: «Industri Norge har bedt om 250 lukka konsesjoner og det er flott, men vi må tenke videre enn det. Disse konsesjonene bør veksles mot eksisterende konsesjoner med åpne merder. Kanskje skal innbytteprisen være en del av insitamentene? I 2022 får man fire lukka mot hver åpen, i 2023 får man tre, i 2024 får man to og i 2025 blir det én mot én. Deretter økes skattetrykket på åpne merder betraktelig fram mot en situasjon hvor det ikke er lønnsomt i 2030. Det å være tidlig ute skal lønne seg.».

Tanken ble deretter plukket opp av professor Bjørn Hersoug ved UiT / Nofima i en kronikk i DN 30/12 2020. Her skrev han: «Oppskriften for å elektrifisere bilparken viser vei: først sterke incentiver og til slutt et eventuelt forbud.». «Og poenget er enkelt og banalt: Vil man ha en annen og grønnere utvikling, er det ikke nok med forbud. Incentiver er også påkrevet, i havbruksnæringen så vel som i andre næringer».

I mellomtiden hadde administrasjonen i Norske Lakseelver hyret inn Ketil Raknes for et seminar om politisk påvirkningsarbeid. Malen hans var klar; finn en løsning på problemet og frem denne sammen med en organisasjon som dere vanligvis ikke er enige med. Når to motparter kommer med et felles forslag til en løsning, lytter ofte politikerne.

2021

Inspirert av Raknes, satte vi oss ned sammen med Reddvillaksen og Norsk Industri for å diskutere mulighetene for en felles utredning som kunne gi mer kjøtt på beinet til en slik politikk.

Den 14/1 2021, skrev vi følgende: «Tanken er å lage en trinnvis plan med pisk og gulrot etter elbilmodellen, med en tidsramme på kanskje 10 år? Hva skal være incentivene til å konvertere?  F.eks. skattelette, innbytteordninger o.a. Suksessivt dårligere kriterier over tid for å anspore til en rask overgang (elbilmodellen). Hva skal straffen være for ikke å konvertere? F.eks. økning av kostnader (strengere beskatning, avgifter osv.). Dyrere over tid.

Hvordan kan vi i fellesskap utvikle en modell som sikrer industriutvikling og økt produksjon i Norge, samtidig som målet om 3X0 opprettholdes? Modellen må være spiselig for de største politiske partiene, som alle ønsker en bærekraftig vekst i akvaindustrien.»

Den 27/1 tok Leo Grünfeld i Menon Economics kontakt med Norske Lakseelver fordi Menon (sammen med Nofima) arbeidet med en utredning for NFD om forslag til ny ordning for teknologiutvikling i oppdrettsnæringen.  Den 9/2 2021 hadde vi derfor et Teamsmøte med Menon og WWF.

I etterkant av dette møtet (12/2-2021) sendte vi over bestillingsnotatet vårt til Menon. Svaret deres var «Nå har vi lest innspillet. Det er godt tenkt. Vi tenker jo mye i samme bane her og jeg opplever at næringen selv også leter etter denne typen løsninger. Man kan selvsagt diskutere nøyaktig nivå og design på en slik incentivordning for konvertering til mer miljøvennlig teknologi. Vi grubler fortsatt på dette.»

12/3 2021 sendte vi over en omforent utredningsforespørsel til Nofima. Nofima måtte imidlertid melde pass av kapasitetshensyn.

Den 29/4 trakk Norsk Industri seg fra vårt felles prosjekt, med begrunnelse om at den nye FLO-Rapporten (FLO Sjø et nettverk som da omfattet sju av aktørene som utviklet teknologi for lukket oppdrett i sjø) svarte ut mange av spørsmålene som vi hadde diskutert sammen.

Norske Lakseelver og Reddvillaksen bestemte seg for å gå videre uten Norsk Industri. Den 15/5 2021 ba vi Menon Economics utrede en løsning som skissert.

I løpet av sommeren dukket det også opp en annen aktør som tenkte i samme baner. Vegard Heggem hadde kontakt med Roger Hofseth i Hofseth Aqua, en større oppdretter i Møre og Romsdal. Hofseth var laksefisker og fiska jevnlig på Aunan, som var eid av Vegard Heggem. Den 15/9 2021 var Vegard Heggem og Sigurd Hytterød på et møte med Hofseth i Ålesund. Pål Mugaas deltok via Teams.

Kontakten var fruktbar, og vi ble enige om å jobbe tett sammen framover.

Den 1/10 2021 ble Havbruksutvalget oppnevnt.

Den 10/11 2021 ble rapporten «Nye virkemidler for vern av miljø, bedre fiskevelferd og økt verdiskaping» lansert av Norske Lakseelver, sammen med Hofseth Aqua og Reddvillaksen, på Håndverkeren i Oslo. Til stede på lanseringen var stortingspolitikerne Olve Grotle (H), Birgit Oline Kjerstad (SV) og Per Vidar Kjølmoen (Ap). Rapporten ble behørig omtalt i Intrafish og på Kyst.no, som hadde en sidesak med Hofseth. Saken ble presentert på Norske Lakseelvers nettsider.  Aftenpostens kommentator, Joacim Lund, fulgte opp. Fiskeribladet skrev også om rapporten.

Deretter fulgte en periode med politiske møter med stortingspartiene, hvor vi la fram tanken. Ideen ble møtt med interesse fra alle partier. Oddbjørn Grønvik fra Menon, holdt på sin side foredrag om rapporten på TEKMAR den 30/11. Han meldte om positive tilbakemeldinger fra gamle kolleger i NFD og at rapporten leses med stor interesse der. Sekretariatsleder i det nyoppnevnte Havbruksutvalget var en av disse.

Høsten 2021 sendte NFD forslag om miljøteknologitillatelser på høring.

2022

14/1 2022 ble det levert et felles svar fra Villaksalliansen på høring om miljøteknologitillatelser (Naturvernforbundet, NU, Reddvillaksen, NL, NJFF, Sabima, WWF).

«Organisasjonene bak dette innspillet mener også at det ikke kan være en ytterligere vekst i næringen før dagens miljøutfordringer er blitt løst. I så måte er forbedret teknologi som gir mindre miljøfotavtrykk avgjørende. Vi ser allikevel flere svakheter ved ordningen slik den er satt opp i dette forslaget. Vi fremhever spesielt at den nye ordningen i liten eller ingen grad sikrer at miljøeffektene fra eksisterende tillatelser reduseres. Vi viser blant annet til en rapport fra Menon Economics (Grønvik og Grünfeld 2021) som sier dette om forslaget til ordningen med miljøteknologitillatelser: «Ved å tilføre kapasitet på toppen av allerede tildelte tillatelser gir ordningen ingen positiv netto effekt på miljøproblemene, fordi den eksisterende konsesjonsmassen forblir uendret. Her skiller en konverteringsordning seg positivt ut, fordi den realiserer ny, mer miljøvennlig produksjon til erstatning for eksisterende produksjonstillatelser. Lykkes man med å etablere en gunstig ordning, kan man som vi har vist få bedre miljøsituasjon samtidig som man realiserer økt verdiskaping.»

Vi mener at en ny ordning med tildeling av vekst samtidig må gi insentiver til en miljøforbedring i eksisterende oppdrett av fisk. Våre organisasjoner ber derfor departementet om å se nærmere på forslaget til en ordning som stimulerer til å redusere miljøavtrykket, og som samtidig gir mulighet for miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsindustrien. Vi ber derfor om at Menons forslag om å tilby økt biomasse i bytte mot at konsesjoner med stort miljøavtrykk konverteres til anlegg med gitte funksjonskrav vurderes. En slik konverteringsstrategi er ogsåforeslått av Roger Hofseth, Administrerende direktør i oppdrettsselskapet Hofseth International. Konverteringsstrategien som er foreslått av Menon og Hofseth vil oppfylle alle kravene i § 1. Formål i høringsdokumentet «Utkast til forskrift om tildeling av tillatelser til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann til miljøteknologiformål.»

14/1 ba Greenpeace, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Friluftsliv, Norske Lakseelver, Reddvillaksen, Sabima og WWF i et felles brev til NFD om å få én representant som representerer villaksen inn i Havbruksutvalget.

3/2 2022 var det fellesmøte med KLD/NFD og Villaksalliansen på Statssekretærnivå. Ideen ble lagt fram for departementene.

11/2 fikk vi avslag på å sitte i Havbruksutvalget, og klagde vår nød i Intrafish. Samme dag ble vi derimot invitert av NFD til å sitte i referansegruppe til Havbruksutvalget. NL, NJFF, Naturvernforbundet og WWF ble invitert. Bare NL og NJFF takket ja.

Deretter fulgte en runde med politiske møter med Sp, AP, H og SV på Stortinget, hvor løsningen ble drøftet, før konverteringsordningen ble drøftet under politikerdebatten på landsmøtet til NL på Gardermoen den 26/4.

Produksjonskostnadene ved oppdrett i ny, utslippsfri teknologi er en viktig faktor i prosessen med å få til et grønt oppdrettsskifte. Derfor bestilte NL, NJFF og Reddvillaksen en kostnadsberegning for lakseoppdrett i semilukka og lukka anlegg. Den 3/5 Leverte Menon rapporten som viste at avstanden mellom produksjonskostnad i åpne merder og lukkede anlegg var relativt liten. Både Intrafish og Kyst.no omtalte rapporten.

Den 9/5 hadde NL et møte med Robert Eriksson fra Sjømatbedriftene.

Den 2/6 ble konverteringsordningen presenter for fiskeriministerens statssekretær Kristina Hansen.  

Den 10 /6 ble det gjennomført et teamsmøte med Hofseth, Sjømatbedriftene og NL om strategien videre. Det var enighet om utsettelse for å forankre tankegangen bedre hos Sjømatbedriftenes medlemsmasse.

Den 14/6 deltok derfor Pål Mugaas og Vegard Heggem på Sjømatbedriftenes årssamling i Trondheim og presenterer konverteringstanken for deltakerne.

Da endelig dom mot oppdretterne i PO4 falt, benyttet NL forøvrig sjansen til å nevne konvertering da vi ble spurt av Intrafish.

Siden Sjømatbedriftene ønsket en sterkere intern forankring av ideen, ble det like før sommeren besluttet å nedsette en arbeidsgruppe for å se nærmere på hvordan man kunne utvikle et forslag til en mer fremtidsrettet miljøteknologiordning. Etter behandling i både Sentralstyret og bransjeutvalget for havbruk industri hos Sjømatbedriftene, ble det konkludert med at arbeidsgruppen skulle se nærmere på miljøteknologiordningen.

Den 12/9 ble NL invitert til å sitte i arbeidsgruppen til Sjømatbedriftene. Pål Mugaas og Sigurd Hytterød deltok gjennom sommeren. I gruppen satt ellers Robert Eriksson (Sjømatbedriftene), Svein Flølo (Hofseth Aqua), Robert Aakvik (Emilsen fisk), Kjetil Hestad (Sjømatbedriftene) og Nicolai Berg-Arnesen (Firda Seafood).

Deretter var det tid for møter på Stortinget med H og AP, før Torfinn Evensen, Pål Mugaas og Robert Eriksson la fram arbeidsgruppas innspill til miljøteknologiordningen for fiskeriminister Bjørnar Skjæran den 20/11. Framleggelsen ble godt mottatt av ministeren.

Fram mot jul ble det avhold flere møter. Den 23/11 holdt Sigurd Hytterød og Roger Hofseth felles innlegg på TEKNAs havbrukskonferanse, før NL den 5/12 hadde møte med Fiskeridirektoratet i Bergen.  Den 12/12 var Roger Hofseth ute i Fiskeribladet og framsnakker lukka oppdrettsløsninger, og den 21/12 fulgte NL opp med en kronikk i Fiskeribladet «Villaksforkjemperne er blitt oppdretternes beste venner» ettersom vi hjelper dem med å skjære klar av EUs taksonomi for finansiering, samt har funnet en løsning som virkelig kan gi dem en bærekraftig vekst.

2023

Dette året ble hovedsakelig brukt til å formidle løsningen, med fokus på at dette kunne være en vinn-vinn for både oppdrett og villaks.

Den 17/3 presenterte Pål Mugaas konverteringsmuligheten på NASFs møte på Island. Tanken ble godt mottatt internasjonalt.

Den 22/3 presenterte Sigurd Hytterød konverteringstanke for Dialogforum, en samtalegruppe i regi av Norsk Villakssenter.

Den 19/4 sendte fiskeriminister Bjørnar Skjæran hele miljøteknologiordningen over til Havbruksutvalget, noe NL kommenterte på Intrafish den 20/4.

En gjennomgang av avgitte innspill til Havbruksutvalgets utredningsarbeid, viste at flere har lest Menon-rapporten: «Virkemidler kan for eksempel være prising av MTB og MTB-konverteringsfaktor for å bytte fra teknologi med utslipp av lus til teknologi som ikke har utslipp av lus, eller har lave utslipp.» het det fra Tonje Osmundsen (forskningssjef, NTNU Samfunnsforskning), Marit Schei Olsen (forsker 2, NTNU Samfunnsforskning), Ragnar Tveterås (professor, Universitet i Stavanger), Kristine Størkersen (seniorforsker, SINTEF Ocean), Trine Thorvaldsen (seniorforsker, SINTEF Ocean), Heidi Moe Føre (seniorforsker, SINTEF Ocean) og Andreas Misund (master i sosiologi, SINTEF Ocean)

Den 4/5 var det møte i dialogforum i Oslo (Rieber Mohn, Dag Hessen, Johan H. Andresen m.fl.). Det ble skrevet en felles kronikk, som ble publisert i Fiskeribladet den 18/6 med Sjømatbedriftene, Hofseth Aqua, Nasjonalt villakssenter, Dialogforum LAKS, Redd Villaksen, Salmon Camera og Norske Lakseelver som avsendere. NJFF og Naturvernforbundet valgte å ikke være med, trass i at de tidligere var enige i strategien.

Den 5/5 leverte Sigurd Hytterød tre fellesinnspill fra NL og NJFF til Nøstbakkenutvalget.

Etter pause i sommerferien, ble det påny fokus på konverteringsordningen i forbindelse med kommunevalgkampen. Den 29/8 arrangerte og gjennomførte NL et fellesmøte i Namsos med Namsenvassdraget og Sjømatbedriftene. Pål Mugaas deltok fra NL og Ola Seem fra Namsenvassdraget. Sjømatbedriftene var representert ved Robert Eriksson. Det ble en direktesendt politikerdebatt og medieoppslag.

Den 28/9 deltok Pål Mugaas og Sigurd Hytterød på lanseringen av NOUen til Havbruksutvalget. Intrafish.no publiserte våre kommentarer til NOUen og pressemelding går på i bla. Kyst.no.

Den 26/10 presenterte Linda Nøstbakken NOUen på Flesland under et større heldagsseminar arrangert av Norske Lakseelver og NJFF. Seminaret hadde fokus på nettopp Havbruksutvalgets NOU. I tillegg til Nøstbakken, var det innlegg fra oppdretter (Sondre Eide), Norske Lakseelver (Sigurd Hytterød) og Oddbjørn Grønvik fra Menon Economics.  ilaks , Kyst  og Intrafish dekket seminaret. Saken ble også fulgt opp med flere oppslag på Kyst.no

Flere og flere toneangivende forskere og oppdrettere anbefaler nå løsningen med konvertering/justeringsfaktor. Sondre Eide var ute på Intrafish og også professor Ragnar Tveterås fra UiS var positiv.

Den 3/11 holdt Pål Mugaas og Robert Eriksson felles innlegg om NOUens miljøfleksibilitet på Nettverk for Fjord- og Kystkommuners årssamling i Oslo. Jon Arne Grøttum fra Sjømat Norges holdt også innlegg og støttet for første gang løsningen offentlig.  

Den 5/12 presenterte NL sine tanker rundt NOUen for Tekna. Sigurd Hytterød fulgte opp med deltakelse på Teknas interne møte om NOUen 11/12. Tekna tok til seg miljøfleksibilitetsordningen og støttet denne i sitt høringssvar.

Den 14/11 hadde Torfinn og Sigurd møte med Bellona om NOUen. Bellona var positive til miljøfleksibilitet etter møtet og tok det med i sitt høringssvar.

Tilslutt, den 30/12, leverte NL høringsinnspill til Havbruksmeldingen sammen med NJFF, Naturvernforbundet, NU og Reddvillaksen. Alle støtter miljøfleksibilitet.

Epilog

Regjeringen jobber i 2024 med å følge opp Havbruksutvalgets NOU. NL følger denne prosessen tett videre.