Stortingskandidater fra Vest-Agder satte villaksen på dagsordenen

Norske Lakseelver arrangerte 13. august en politisk samtale om villaksens fremtid. Samlingen var lagt til Boen Gård i Tovdalselva, rett utenfor Kristiansand. Villaksen har nå kommet tilbake i elvene på Sørlandet etter at vassdragene har blitt kalket etter mange tiår med sur nedbør. Men fra høsten av kommer villaksen inn på Rødlista over truede arter, så klarer vi å ta vare på villaksen mot andre og nye trusler som vannkraft, oppdrett, forurensning og klimaendringer?

Stortingskandidatene Gisle M. Saudland (FrP), Ingunn Foss (H), Eivind Drivenes (Sp), Nils Olav Larsen (KrF) og Birte Simonsen (MDG) deltok engasjert i samtalene der hovedtemaet var hvordan bidra til bedre miljøforhold for villaksen, og hvilke tiltak som kan gjøres for å sikre og styrke bestandene av villaks. Politikerne fikk en faglig orientering om statusen for villaksen i Agder av forsker Tormod Haraldstad fra NIVA, og eksempel på ny løsning for hvordan lakseunger og gytelaks kan komme levende forbi vannkraftturbiner både på vei opp og ned elva. Her er det nye kraftverket ved Boenfossen rett oppstrøms Boen Gård et konkret eksempel på hvordan nye krav til regulantene kan øke overlevelsen for både lakseunger og gytelaks. Ved å lede fisken utenom inntaket til turbinene hindrer regulanten at lakseunger dør som følge av skadene de får ved å passere gjennom kraftverket.

Videre fikk politikerne en orientering om hvordan revisjon av gamle reguleringskonsesjoner kan gi miljøforbedring for villaksen ved å bruke den nye metodikken med flaskehalsanalyse og miljødesign. Her viste Norske Lakseelvers fagsjef Håkon Berg Sundet til at mer nedbør de siste tiårene og enda mer i kommende tiår, gir muligheter til både å ta mer hensyn til villaksen og samtidig produsere tilnærmet like mye strøm som tidligere. Her må politikerne sette som en forutsetning at metodikken med Miljødesign må legges til grunn for framtidige revisjoner av konsesjonsvilkårene i laksevassdrag.

Utfordringen med fiske på ulike bestander i sjø ble også diskutert. Fra tida før kalkingen, da elvene på Sørlandet var tomme for laks, fanget sjølaksefiskerne ca. 5 tonn laks årlig i kilenøtene. Dette var laks som hørte hjemme i andre vassdrag enn de lokalt. Nå når laksen er tilbake på Sørlandet har fangstene i sjø økt, men fortsatt skal en stor andel av den laksen som fanges til andre elver utenom regionen, hvor mange av laksebestandene er svake og sårbare. Et slikt fiske hvor bestander uten høstbart overskudd inngår, er i strid med naturmangfoldloven.

Det ble videre diskutert viktigheten av å videreføre bevilgning til kalking på Sør- og Vestlandet. Det er en forutsetning for å sikre laksen på i denne delen av Norge. Men skal vi lykkes med det, må ikke nye trusler tillates. Det pågår en diskusjon om mer oppdrett av laks på Sørlandet, og de siste års rømmingshendelser viser at dette vil øke presset på villaksen. I tillegg vil økt tetthet av oppdrettslaks føre til et større problem med lakselus og andre sykdommer. Her gjelder det for politikerne å være føre var når det kommer til nye etableringer, og lære av erfaringene fra andre deler av landet. Ved å stille funksjonskrav til oppdrettsnæringen med null lus, null rømming og null ressurser på avveie, vil en kunne unngå at problemene med oppdrettsindustrien for villaks og sjøørret kommer ut av kontroll også på Sørlandet. Også her kan denne regionen gå foran og vise vei når det gjelder villaksvennlige løsninger, der villaksen som miljøindikator legger premissene for ny næringsutvikling.

Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver ledet diskusjonen, og oppsummerer på følgende måte:

- Sørlandet viser vei når det gjelder å ta grep for å redde villaksen gjennom kalking og nye miljøkrav til vassdragsregulantene som er bra for villaksen. Men med fortsatt mange gamle og nye utfordringer for villaksen i sør blir det viktig å skåne de svake og truede villaksbestandene. Først og fremst blir det viktig at flest mulig laks fra disse vassdragene kommer opp i elvene for å gyte, og da kan ikke sjøfiske etter laks med not på blandede bestander fortsette – der fiskerne ikke vet hvilken laks de fisker på. Årets stopp i sjølaksefiske på Sørlandet er derfor et riktig biologisk faglig grep av Regjeringen, og må videreføres de kommende årene på linje med resten av landet der villaksbestander er truet. Det å verne om gytelaksen i de truede og sårbare elvene handler rett og slett om å ta vare på settepotene, for å kunne bygge opp bestandene av villaks slik at vi i framtida forhåpentligvis vil kunne høste av et overskudd igjen, avslutter Evensen.