Havbruksmeldingen må vedtas

Last ned pdf med våre innspurtskrav til politikerne.

Villaksen presses fra mange kanter, men ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings trusselvurdering kommer de største påvirkningen fra fiskeoppdrett. Denne trusselvurderingen er nå en del av Naturmeldingen som er vedtatt av Stortinget. Det betyr at det er bred politisk enighet om problembeskrivelsen. 

I dag reguleres oppdrettsindustrien av et trafikklyssystem der det aksepteres en lusepåført dødelighet på utvandrende, vill laksesmolt på inntil 30%, i gjennomsnitt. Dette fører alene til brudd på Kvalitetsnormen for villaks, som er hjemlet i Lov om naturmangfold. I Havbruksmeldingen er det foreslått et tydelig miljømål om at lakselus fra oppdrettslaks ikke skal påføre høyere enn 10% dødelighet på vill laksefisk i noen områder langs norskekysten. Regjeringen har satt et miljømål som er basert på gode, faglige utredninger, blant annet Rapport om hvordan Trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i Kvalitetsnorm for villaks fra 2024.

Les også NL, NJFF og Naturvernforbundets kronikk

Norske Lakseelver støtter både innretningen og styringsmålet i meldingen. Vi mener de to hovedgrepene, miljømessig bærekraftige lakseluskvoter og oppheving av MTB, vil legge til rette for vekst i oppdrett og samtidig tydelig styre industrien mot nullutslipp av lakselus. Dette vil også løse flere andre utfordringer, som rømming og dødelighet i merdene pga. lusebehandlinger, og er i tråd med målene som Norske Lakseelver har jobbet for i mange år sammen med framsynte oppdrettere og miljøorganisasjoner.

Norske Lakseelver mener regjeringen har gjort en god vurdering ved å videreføre lakseluspåvirkning på vill laksefisk som et viktig element i reguleringen av akvakultur. Det faglige grunnlaget for hvordan lakselus fra oppdrettslaks påvirker vill laksefisk er svært god forankret og utredet i forskning som er publisert i fagfellevurderte, vitenskapelige tidsskrifter. Faggrunnlaget er også vurdert og anerkjent av en gruppe utenlandske forskere, etter bestilling fra NFD. Trafikklyssystemet som baserer seg på lakseluspåvirkning på villaks som eneste indikator, har også stått seg godt ved vurdering i det norske rettsvesenet, i to rettsinstanser.

Norske Lakseelver vil understreke at nullalternativet, det vil si å fortsette med dagens trafikksystem vil føre til utryddelse av villaksen, og samtidig stoppe alle vekstmuligheter for oppdrettsindustrien. Vi anmoder derfor Stortinget om å vedta havbruksmeldingen slik den er foreslått. En overgang til regulering med miljømessig bærekraftige lusekvoter sammen med annet lovverk som matloven, dyrevelferdsloven, forurensningsloven mfl. kan redde villaksen og gi mulighet for vekst.

Men det haster. Villaksen står i fare for å havne i kategori «Kritisk truet» ved neste oppdatering av norsk Rødliste (oktober 2026). Vi har derfor ingen tid å miste.

Norske Lakseelver støtter

• Miljømålet om < 10 % lakseluspåført dødelighet på vill laksefisk i alle produksjonsområder.
• Oppnåelse av målene i Kvalitetsnorm for villaks som styringsprinsipp for påvirkning fra oppdrett.
• At MTB (maksimalt tillatt biomasse) oppheves for å stimulere til overgang til nullutslippsteknologi.
• Innføring av miljømessig bærekraftige lakseluskvoter. Det er svært viktig at et system med lusekvoter tar hensyn til enkeltbestander av villaks og etter hvert sjøørret, gjennom såkalte heterogenitetsanalyser ved fastsettelse av kvotene innenfor hvert PO.
• At lusekvoten må være knyttet til PO-ne, og ikke kunne selges til aktører i andre PO-er.
• At det innføres hensiktsmessige sanksjoner for brudd på lusekvotene.
• Prinsippet om at lusekvoter på selskapsnivå vil bidra til at hver aktør må ta ansvar for egne luseutslipp i vesentlig større grad enn i dagens trafikklyssystem.
• Innføring av forskriftsfestet krav om automatisk telling av lakselus og nøyaktighetskrav for antall fisk i hver enhet.
• At lusekvotene skal overvåkes og justeres jevnlig, slik at man på sikt kan nå et mål om null lakseluspåført dødelighet på vill laksefisk.
• At avgift på tapt fisk innføres. Dette vil bidra til å sikre bedre fiskevelferd i et nytt system uten MTB som regulering av volum på selskapsnivå. Avgift på tapt fisk vil også øke fokus på oppdrettsfisk som individ, og Norske Lakseelver mener dette kan gi bedre estimater på rømningstall og på sikt redusere antall rømte oppdrettslaks.

Norske Lakseelver støtter ikke

• En avgift på utslipp av lakseluslarver. En slik ordning vil gi oppdrettsselskapene mulighet til å slippe ut nivåer av luselarver utover grensen som kreves for å nå miljømålet. Det vil bli store utfordringer med å fastsette størrelsen på en luseavgift og utprøving av foreslått avgiftsnivåer vil gi høy risiko for uakseptabel miljøpåvirkning.
• Akvakulturtillatelser uten krav om art. NL mener at biosikkerhet og miljøpåvirkning vil bli vesentlig endret hvis et selskap velger å endre produksjonen på en tillatelse fra oppdrett av blåskjell til oppdrett av laks.

Norske Lakseelver mener overordnet at

• Fysisk skille mellom oppdrettsfisk og villfisk er eneste varige løsning for bærekraftig oppdrett. Nullutslipp i oppdrett er det endelige målet. Dette vil også løse utfordringer som forurensning fra notimpregnering, kjemisk lusebehandling, rensefisk, maneter og dårlig fiskevelferd med høy dødelighet på oppdrettslaks. Nullutslippteknologi gir også gode muligheter for å samle opp avfall som slam og næringssalter.
• Lusepåvirkning på sjøørret, som nylig er utredet som tilleggsindikator i vurderingen av påvirkning fra oppdrett, må tas inn i fastsettelsen og revideringen av lakseluskvoter for produksjonsområdene.

Norske lakseelver anbefaler at 

• Når det nye regimet trer i kraft, må lakseluskvotene settes slik at man oppnår Kvalitetsnorm for villaks umiddelbart. Tiden fra dagens melding til implementering i 2027/28 er å regne som overgangsperiode hvor oppdretterne må gjøre de valgene som er nødvendige for å oppnå dette. Ytterligere forsinkelser kan risikere å utrydde villaksen i store deler av Norge.
• En øvre lakselusgrense på anleggsnivå videreføres. Dette vil sikre at lus ikke blir et velferdsproblem for oppdrettslaksen i merdene og det vil sikre mot lokalt store utslipp av lakselus i områder med sårbare bestander av vill laksefisk.