Sveinung Rotevatn
Forvaltning/Nasjonalt

Handlingsplan for villaksen

Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn la i dag fram regjeringens handlingsplan for villaks.  

Fredag 10.september 2021 / 14:45

Den etterlengtede planen baserer seg på Miljødirektoratets utredning fra 2019, og var av den grunn en smule på overtid. Hele planen kan leses her.

Regjeringa sin handlingsplan viser de viktigste overordna prioriteringene og tiltakene for regjeringa innenfor dette feltet i årene som kommer. Det vil også bli utarbeidet vassdragsspesifikke tiltak for de bestandene som ikke nådde minstemålet i kvalitetsnormen. Denne vassdragsspesifikke delen av planen vil bli lagt fram som et eget tillegg når gjeldende vannforvaltningsplaner er oppdaterte.

Norske Lakseelver mener det er mye positivt i planen, men at den på en del sentrale områder kommer med litt for mange «vurderinger» framfor konkrete handlinger. Det etterspørres også kunnskapsinnhentinger på områder hvor man per i dag har god nok kunnskap til å handle. Dette gjelder spesielt på området merking av oppdrettslaks. Her har NL og NJFF i mange år påpekt at man kan ta i bruk CWT merking og klipping av fettfinne.

Når det gjelder lakselus, er det positivt at regjeringen nå vil utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg innen 2030. Det er en realistisk tidshorisont, selv om man gjerne skulle hatt nullutslipp i morgen – i hvert fall om sjøørret og villaks fikk bestemme.

Regjeringen skal også revidere lakselusregelverket, inkludert å vurdere behovet for å endre lusegrensene. Det er en liten seier for Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen, som i 2020 påpekte at dagens lusegrenser ikke var bærekraftige. Vi ba da om at beslutningen om å beholde lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus per fisk revurderes. Denne grensen ble satt i 2008 da antallet oppdrettslaks i havet var betydelig lavere enn i dag. Lusegrensen er ikke tilpasset til antallet oppdrettslaks, og smittepresset fra det store antallet lakselus utgjør et alvorlig velferdsmessig problem for villaks og sjøørret. Smittepresset mellom anlegg fører til hyppige behandlinger som utgjør et alvorlig velferdsproblem for oppdrettslaksen.» 

Regjeringen signaliserer også at de vil revidere gjeldende praksis for å trekke tilbake biomasse ved langvarige eller alvorlige luseoverskridelser, samt fortsette å utvikle og forbedre trafikklyssystemet.

Her er en sammenstilling av de viktigste områdene i planen. Hele planen kan leses her.

 

Oppdrett

Kunnskapsinnhentinger

  • Bestille kunnskapsinnhenting om metoder for å spore og merke oppdrettslaks.
  • Bestille kunnskapsinnhenting om metoder for å hindre at oppdrettslaksen gyter.
  • Øke kunnskapen om utvandringsruter i tid og rom.

 

Vurderinger

  • Vurdere nye krav for å hindre, oppdage og avgrense rømming.
  • Vurdere krav som vil gi mer nøyaktig og sikrere data om omfanget av rømming.
  • Vurdere nye krav for å hindre at rømt oppdrettslaks gyter.
  • Vurdere krav som vil gi mer nøyaktige og sikrere data om omfanget av rømming.
  • Vurdere tiltak for å bedre lokalitetsstrukturen med tanke på partikkelspredning.
  • Vurdere etablering av en elvekatalog der informasjon fra ulike forskingsmiljø og etater blir sammenstilte med tanke på overvåking og uttak av rømt laks i laksevassdraga.

 

Utredninger

  • Utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg innen 2030.

 

Konkrete tiltak

  • Øke omfanget av utfiskingstiltak og vurdere å senke grensene for når dette skal finne sted.
  • Legge til rette for teknologiutvikling som kan bidra til å løse miljø- og arealkonflikter i havbruksnæringen (miljøkonsesjoner – lansert).
  • Revidere lakselusregelverket, inkludert å vurdere behovet for å endre lusegrensene.
  • Revidere gjeldende praksis for å trekke tilbake biomasse ved langvarige eller alvorlige luseoverskridelser.
  • Fortsette å utvikle og forbedre trafikklyssystemet.

 

Vannkraft

  • Gjennomføre revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.
  • Bruke hjemmel i vassressurslova til å kreve innkalling til konsesjonsbehandling av anlegg uten konsesjon, jf. vassressurslova § 66 (forholdet til eldre tiltak).
  • Omgjøre konsesjoner, jf. vassressurslova § 28 (omgjøring av konsesjoner).
  • I ulike sammenhenger vurdere om det er grunnlag for å oppnå lakseproduksjon opp mot nivået før regulering.

 

Pukkellaks

  • Etablere en nasjonal kompetansegruppe som skal koordinere arbeidet mot pukkellaks.
  • Systematisk overvake spreiinga og etableringa av pukkellaks i utvalgte vassdrag i Nordland, Troms og Finnmark i form av gytefisktellinger og yngelfisktellinger.
  • Skaffe og montere flyteristfeller i prioriterte vassdrag i Øst-Finnmark. Her er det satt av 15,3 millioner på statsbudsjettet 2022.

 

Gyrodactylus salaris

  • Opprettholde kampen mot parasitten i tråd med faglige tilrådinger, jf. handlingsplan utarbeidd av Miljødirektoratet og Mattilsynet.
  • Videreføre overvåkinga av G. salaris i regi av Mattilsynet.
  • Etablere et formalisert samarbeid med naboland for å hindre spreiing av G. salaris inn i Norge.
  • Fullføre arbeidet med å reetablere laksebestander etter at G. salaris er nedkjempa.


Arbeidet med å gjennomføre utryddingstiltaka i Drivaregionen vil ha høy prioritet framover. I 2021 har det blitt gjennomført ei storskala prøvebehandling med klor i Driva. Dersom denne blir vellykka, vil klor trolig bli nytta som hovedkjemikalium ved behandlingen av Driva-regionen i 2022 og 2023. For Drammensregionen har det blitt satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på hvilke tiltak det var mulig å gjennomføre. Arbeidsgruppa leverte rapporten sin i mai 2018. Det er bestemt å starte utgreiingsarbeid og kartlegging med tanke på å utrydde parasitten også i denne regionen.

Forsuring

  • Opprettholde arbeidet med å kalke vassdrag i tråd med faglige tilrådinger, jf. Miljødirektoratets plan for kalking av vassdrag i Norge.

Fosfor

  • Forsere arbeidet med å rette opp i forurensende utslipp som inneholder fosfor.
  • Iverksette systematisk kartlegging og opprydding av forurensende utslipp som har vesentlig negativ påvirkning i vassdrag med anadrom fisk.

Overbeskatning / feilbeskatning

  • Holde fram med å regulere laksefisket etter bestandssituasjonen.
     

«Ein bestand blir rekna som overutnytta dersom han ikkje når gytebestandsmålet og bestanden blir utnytta. Det kan vere overutnytting i ein bestand utan utnytting i vassdraget dersom fisk frå bestanden blir fanga i sjøfisket i fjorden eller langs kysten. Skal vi unngå ei slik overutnytting, må vi slutte å fiske på blanda bestandar.»

Dette er i tråd med innspill Norske Lakseelver har gitt til Miljødirektoratet og KLD.