Sira-Kvina
Prosjektet for miljødesign av Kvina har skapt en helhetlig plan for vassdraget. Både kraft og laks får sitt.
Forskning/Regulering

Et skritt nærmere realisering

Hvis vannkraftutvidelsene i Kvina blir realisert, vil den ekstra produksjonen av fornybar energi tilsvare en middels stor vindpark. Samtidig kan Kvina igjen bli ei lakseelv med historisk sus.

Paal
Onsdag 29.juni 2016 / 10:30

Det hele startet med en idé om at kraftutbygging gjør det mulig å skreddersy miljøforholdene i elva til laksens behov, slik at laksen i beste fall kan tjene på en utbygging.
Med konsesjonssøknaden som kraftselskapet Sira-Kvina nå har til høring er ideen i ferd med å gå fra tegnebrettet til virkeligheten.
Utbyggingen Sira-Kvina har søkt om innebærer overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Kvina i Vest-Agder. Denne utvidelsen og opprustingen av eksisterende anlegg vil gi 87 GWh med ny fornybar energi. Sammen med den omsøkte byggingen av Rafoss kraftverk, som vil gi 34,5 GWh, tilsvarer dette energien fra en middels stor vindpark.

Fra massiv kritikk til vinn-vinn

I den opprinnelige planen om overføring av vann var det ikke beskrevet noen miljøtiltak, og den møtte massiv kritikk.
Kraftselskapet ønsket imidlertid å se nærmere på muligheten for å bedre miljøforholdene samtidig som de kunne øke kraftproduksjonen. De visste at dette var nødvendig dersom de skulle få bygd ut mer energi, og samtidig få gjennom de forestående revisjonene av de eksisterende konsesjonene.

Gjennom vårt partnerskap i CEDREN fikk vi anledning til å benytte kanskje den fremste fagkunnskapen i Norge til å kartlegge de viktigste flaskehalsene som begrenset produksjonen av laks.

– Vi hadde gjennom å delta i forskningsprosjekter som EnviDORR, og gjennom erfaring fra tiltak vi allerede hadde gjennomført på produksjonsstrekninger for laks, fått mye kunnskap som viste at det var mulig, forteller Per Øyvind Grimsby, senior miljørådgiver i Sira-Kvina kraftselskap.
– Gjennom vårt partnerskap i CEDREN fikk vi anledning til å benytte kanskje den fremste fagkunnskapen i Norge til å kartlegge de viktigste flaskehalsene som begrenset produksjonen av laks. Vi utfordret de også konkret på hvilke tiltak som var nødvendig for å nå en målsetning om å komme tilbake til en lakseproduksjon tilsvarende det vi hadde før regulering, fortsetter han.
Gjennom prosjektet «Miljødesign – Kvina» så forskere fra NINA, SINTEF Energi og Uni Research Miljø i fellesskap med Sira-Kvina på mulige løsninger for å øke produksjonen av laksesmolt samtidig som det blir hentet ut mer kraft fra elva.
De fant at det kan være mulig dersom man lager en helhetlig plan med smart bruk av vann, habitatforbedrende tiltak og gode vandringsløsninger for laks.

Biotopforbedrende tiltak ved Klosterøya i Kvina. Utlegging av store steiner for å skaffe skjul ved Klosterøya. Det er gjennomført en rekke tiltak for å bedre oppvekst og gyteforholdene i Kvina. På bilde: Per Ø. Grimsby Sira-Kvina kraftselskap og Roland Heibel i Økogrønt.
Biotopforbedrende tiltak ved Klosterøya i Kvina. Utlegging av store steiner for å skaffe skjul ved Klosterøya. Det er gjennomført en rekke tiltak for å bedre oppvekst og gyteforholdene i Kvina. På bilde: Per Ø. Grimsby Sira-Kvina kraftselskap og Roland Heibel i Økogrønt.

 

Setter vann i banken

En hydrologisk analyse ble gjennomført for årene fra 1994 til 2008, for å finne mengden tilgjengelig vann i sidevassdragene som potensielt kan overføres til Homstølvann. For disse årene ble uttatt vann fra disse gjort om til ekstra vannvolum i Homstølvann.
I analysene har prioriteringsrekkefølgen for vannslipp fra Homstølvann vært vintervannføring, sommerføring, smoltvannføring og lokkeflommer. Forskerne vurderte ulike scenarioer for hvor mange prosent av det overførte vannet som skulle slippes gjennom et år.
Basert på disse analysene er det planlagt at 11% av vannet som overføres fra Knabeåna og Solliåna skal settes i en «vannbank».
– Den gjør det mulig å utnytte vannet bedre i løpet av ett eller flere år, ved at man kan øke vannføringen i vassdraget på de mest kritiske tidspunktene, forklarer SINTEF-forsker Håkon Sundt, som har vært involvert i planleggingen av vannbanken.
Ved å bruke relativt lite vann er det mulig å ta bort noen av de viktigste flaskehalsene for laksen.
– Det kan være noen få dager i løpet av en vinter med svært lite vann og høy dødelighet blant fisken. Disse tar vi bort, forklarer NINA-forsker Torbjørn Forseth.
Forseth er prosjektleder i CEDREN-prosjektene EnviDORR og SafePass, og har i flere år jobbet med utvikling av miljødesign av vannkraft, det vil si å finne løsninger som ivaretar hensynet til både tekniske og miljømessige aspekter.

Det kan være noen få dager i løpet av en vinter med svært lite vann og høy dødelighet blant fisken. Disse tar vi bort, forklarer NINA-forsker Torbjørn Forseth.

– Vannbankprinsippet er et godt eksempel på hvordan ulike faggrupper i CEDREN, med kompetanse innen blant annet hydrologi, fysikk og økologi, har jobbet sammen for å skape gode løsninger både for fisk og kraftproduksjon, sier Sundt, som selv har bakgrunn innen vassdragshydraulikk og hydrologi.
Til tross for at mer vann vil bli ført bort fra vassdraget, vil minstevannføringen faktisk økes både vinter og sommer sammenlignet med dagens situasjon, fra henholdsvis 3,7 og 1,3 m3/s til 5 m3/s hele året.
I tillegg vil kraftselskapet bruke såkalte lokkeflommer for å legge til rette for oppvandring av gytefisk, fiske og nedvandring av smolt.

Bedrer oppvekstforholdene for laksen

Terskler som er bygd for å opprettholde vannspeilet i elva gir ofte grunne elvestrekninger med lave vannhastigheter, noe som kan være ugunstig for laksen. Ved å fjerne eller bygge om tersklene kan vandringsmulighetene ved lav vannføring bli bedre.
Utlegging av gytegrus og av stein for å skape skjul for fisken er andre eksempler på tiltak som bedrer forholdene for laksen.
Noen slike habitatforbedrende tiltak er allerede gjennomført, og har trolig bidratt til økt produksjon av laksesmolt.

Nullvisjon for tap av laksesmolt i Rafoss

Sira-Kvina har i tillegg søkt om å bygge ut Rafossen, og vil i den forbindelse bygge ei laksetrapp som gjør at laksen kan ta i bruk en større del av vassdraget. I dag er Rafossen et naturlig vandringshinder for laksen.
Den nye laksetrappa i Rafossen er planlagt som en integrert del av et nytt kraftverk. Trappa vil gå gjennom en ca. 400 meter lang tunnel, parallelt med tunnelen som fører vann til kraftverket, og inngangen til trappa er plassert umiddelbart til side for utløpet av kraftverket.
– Dette skal sørge for at fisken lett vil finne inngangen når den følger hovedvannstrømmen oppover, forklarer SINTEF-forsker Hans Petter Fjeldstad, som har jobbet med laksetrappa og smoltutfordringene i Rafossen.

– Vi har et nullmål for tap av smolt i Rafoss, forteller Grimsby i Sira-Kvina

Fjeldstad har tidligere tatt Norges eneste doktorgrad på fisketrapper gjennom CEDREN-prosjektet EnviDORR, delvis med erfaringer fra Kvina.
Det er imidlertid ikke nok å komme seg opp fossen. Smolten må også kunne komme seg uskadd forbi turbinene på vei ned mot sjøen.
– Vi har et nullmål for tap av smolt i Rafoss, forteller Grimsby i Sira-Kvina.
Sikre nedvandringsløsninger som hindrer laksen å gå inn i turbinene er derfor planlagt.
– Vanninntaket til kraftverket i Rafossen er designet slik at fisken «siles ut» fra produksjonsvannet og føres trygt forbi turbinene og ned den naturlige fossen, sier Fjeldstad.
– Sira-Kvina er partner i CEDREN-prosjektet SafePass, som har fokus på nedvandring av fisk forbi vannkraftanlegg, og vi vil ta i bruk det vi lærer gjennom dette prosjektet, sier Grimsby.

Etablering av smoltfelle ved Klosterøya. Det er gjennomført betydelig FoU i Kvina. Kartlegging av smoltutgang er et viktig grunnlag for design av tiltak. På bilde Randulf Øysæd i Kvinesdal jeger- og fiskeforening (på land) og Tor Kviljo i Terrateknikk.
Etablering av smoltfelle ved Klosterøya. Det er gjennomført betydelig FoU i Kvina. Kartlegging av smoltutgang er et viktig grunnlag for design av tiltak. På bilde Randulf Øysæd i Kvinesdal jeger- og fiskeforening (på land) og Tor Kviljo i Terrateknikk.

 

Arnestedet for miljødesign av vannkraft

– På mange måter kan vi si at Kvina har vært arnestedet for miljødesign i regulerte vassdrag, og mange av prinsippene i håndboka er basert på erfaringer fra Kvina, sier Forseth.
Håndboka han refererer til er CEDREN-produktet «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag», som tar for seg hvordan man utreder, utvikler og gjennomfører tiltak som bedrer forholdene for laks samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon.
Den planlagte utvidelsen og oppgraderingen i Kvina er et godt eksempel på hva slags vinn-vinn-løsninger man kan få ved full utnyttelse av miljødesignkonseptet.
– I Kvina har vi med hele miljødesignkonseptet, både habitatforbedrende tiltak som å legge ut gytegrus, smartere bruk av vann, laksetrapp og fiskepassasje, sier Forseth.
– Alt dette er tatt inn i konsesjonssøknadene, supplerer Grimsby.

Dobling av lakseproduksjonen

Før reguleringen av Kvinavassdraget var smoltproduksjonen trolig om lag 36 000 laksesmolt. I 2008 ble smoltproduksjonen anslått til å være betydelig lavere; om lag 15 800 laksesmolt, som følge av redusert vintervannsføring og smolttap i turbinene i Trælandsfoss.
– Med både utbygging av Rafossen og overføringen av vann fra Knabeåna og Solliåna, har vi sagt at vi kan doble lakseproduksjonen og få den tilbake til det den var før reguleringen av vassdraget, sier Forseth. Dermed håper kraftselskapet at Kvina igjen kan bli ei lakseelv med historisk sus. n

Saken ble også omtalt i Gemini 18.12.15