Geatnja - vår (nesten) glemte elv
I Geatnja (Gednjeelven) ligger fremtiden for Kongsfjordlaksen.
I lange tider var den nesten glemt og radbrekket med store gytearealer for Kongsfjordlaksen tidvis tørrlagte av kraftutbyggingen etter krigen. Laksen med tilhørighet i øvre del av vassdraget, Geatnja, (lokalt kalles den Gednjeelva) har virkelig hatt harde tider. Nå endelig skjer det noe med denne delen av Kongsfjordelva. BJFF har intensivert undersøkelser og fokus her, samtidig har myndighetene pålagt Pasvik Kraft å komme med en løsning. Det kan skje tidligst i 2018 – i mellomtiden kan du lese vår rapport fra Geatnja og årets undersøkelser der.
Kunnskapen om laksen i Kongsfjordelva er generelt meget god. Det er særlig solid dokumentasjon fra de siste 10 årene fra drivtellinger, videoregistreringer og detaljerte fangstoppgaver. I sideelva Geatnja er det også noe kunnskap fra drivtellinger og videoovervåking, men det er fortsatt betydelige mangler og kunnskapshull til å ha like god oversikt som i selve Kongsfjordelva.
Geatnja har sitt utspring i Geatnjajavri og derfra renner elven i nordlig retning i dalføret ned mot samløpet med Kongsfjordelva nedenfor Buetjern. Elvestrekningen som kalles Geatnja er omkring 9 km, og er fastsatt som anadrom strekning hele veien frem til Geatnjajavri og demningen der. Kraftutbyggingen på 1940- og -50 tallet medførte et betydelig tap av vann for Geatnja gjennom en heving av Geatnjajavri med demning i den nordøstlige delen av vannet og det naturlige utløp for elva. Den gang utbyggingen foregikk ble det ikke tatt hensyn til laksebestanden og gyteområdene i denne delen av Kongsfjordvassdraget. De tørrlagte gytestrekningene for Kongsfjordlaksen ble glemt. Senere skjedde det samme både under planlegging av nye kraftutbygginger i vassdraget, og ved myndighetenes revidering av minstevannføringen i Kongsfjordelva (1994).
De senere år har systematiske undersøkelser og forvaltningsmessige grep vist betydningen av Geatnja for Kongsfjordlaksen. En betydelig del av bestanden søker oppover mot gytestrekningene i Geatnja. BJFF har nå i flere år utført egne undersøkelser og dokumentasjon om laksens bruk av denne delen av vassdraget, og den fortvilte sitasjonen som oppstår i sesonger med lite vann. Foreningen har også avlastet presset på laksebestanden gjennom aktiv forvaltning med innføring av fredningssoner. Det er lite tvil om at en endelig og god løsning for Geatnja kan få stor betydning for Kongsfjordlaksens fremtid.
Regulanten – Pasvik Kraft, har også fått pålegg om å foreta grundige biologiske undersøkelser – samt fremlegge et mulig handlingsrom for Geatnja og gi laksen bedre kår.
Resultater fra de siste års undersøkelser viser mellomårlige variasjoner av laksens fordeling i Geatnja. Steinfossen (lokalt også kjent som Trappetrinnene), om lag halvveis opp i den lakseførende strekningen, ser ut til å være vandringshinder på lav vannføring. Den tyder å være et markant skille for laksens bruk og utbredelse. Det observeres laks på oversiden kun i år med relativt god vannføring. Videre er det ikke blitt registrert laks på oversiden av fossen i juvet, selv om det på folkemunne sies at det har blitt observert og fanget enkelte laks også der de siste ti årene.
Selv om det ble registrert flere laks i Kongsfjordelva og Geatnja 2015 og 2016, har det aldri tidligere blitt observert bedre jevnere fordeling av laksen i Geatnja enn denne sesongen. Mens det i toppsesongene 2015 og 2016 ikke ble registrert en eneste laks ovenfor Steinfossen, ble det i 2017 registrert 82, og rekord. I tillegg ble det registrert laks opp til fossen i juvet - noe som ikke er registrert tidligere. Mye tyder på at denne fossen er vanskelig for laksen å passere selv med gunstig vannføring. Lokalt er det delte meninger om dette, men ingen undersøkelser har påvist laks ovenfor denne fossen.
Å få tilstrekkelige mengder laks årlig opp i Geatnja kan være avgjørende for å opprettholde, og utvikle bestanden i fremtiden. Videre bør det være et mål å nyttiggjøre hele elvestrekningen i Geatnja. Fra Steinfossen opp til fossen i juvet, der det er flere gode produksjonsområder for laks, og videre oppover forbi fossen i juvet til de flotte elvestrekningene og dammene opp til brøytestasjonen. Det kan også bety et bedre og mer attraktivt sportsfiske fremover.
Det helt avgjørende for en ny og positiv utvikling i Geatnja er vannføring både i sesongen og vinterstid. En stor del av Kongsfjordlaksens fremtid ligger kanskje i den øvre og sørlige delen – i Geatnja.