Driftsplan.

Introduksjon / forord

Dynamisk driftsplan

for laks- og sjøaureførende del av

Hellelandsvassdraget

fra 2021-

FORORD

 

2002 - 2004: Driftsplan for Anadromførende del av Hellelandsvassdraget ble

 Etablert av styret i Elveeigarlaget, ( senere kalt laget)

John A. Hetland Egersund  jeger og fisker forening, Jone Omdal Eigersund Kommune og Jostein Nøstebrø fra skogeigarlaget Vest som sekretær.

2005 - 2007: 1.generasjons plan vedtatt på årsmøte 30.11.2004

2008 - 2011: Revidert av styret og  Jostein Nøstebø. Vedtatt årsmøte 10.03.2008

2012 - 2016: Revidert av Anja L Vatland DMR. Vedtatt  årsmøte 26.03.2012

2017 - 2021: Revidert av  styre. Framlagt for godkjenning på årsmøte 2017

2021 -  Ny dynamisk driftsplan etter modell fra Norske Lakseelver

 

Referanser:

  • Ambionotat: Produksjon og vandringsforhold for laks og sjøaure i Hellelandsvassdraget. Oktober 2005
  • Melding om oppstart av planarbeid – Dalane Energi AS.  Februar 2006
  • Ambionotat: Smoltoverlevelse i Svanedal Kraftverk Hellelandsvassdraget. Oktober.2007
  • Styremøtereferat fra EHE datert 16.10.00
  • Ambiorapport "Hellelandsvassdraget i Eigersund kommune - Statusrapport vannkvalitet og anadrom fisk" datert mars 2010.
  • Ambiorapport "Hellelandsutbyggingen - Konsekvenser for fisk, ferskvannsorganismer og vannkvalitet" datert februar 2010.
  • Konsesjonssøknad og konsekvensutredning fra Dalane Kraft, desember 2010 "Utbygginger i Hellelandsvassdraget".
  • Gytefisktelling høsten 2013. v/ LFI Uni Miljø. Notat 29. 01. 2014
  • Rapport fra kartlegging av laksunger i Litlåna, Hellelandsvassdraget. Nov – 2015
  • Rapport fra tidsbegrenset Vannpumpeprosjekt i Litlåna, Hellelandsvassdraget. Mai – 2016
  • Rapport fra kartlegging av laksunger i Rangåna Hellelandsvassdraget. Nov-2016
  • Rapport fra kartlegging av laksunger i Litlåna. Hellelandsvassdraget. Nov – 2016
  • Vandringsløsninger gjennom Øgreidsfoss i Hellelandsåna. Norce. Notat 11/2019
  • Kartlegging av habitatforhold og tiltaksanalyse for Hellelandsvassdraget. okt.2020 Norce. Rapport nr 393

 

Beskrivelse av vassdraget:

Det meste av nedslagsfeltet til Hellelandsvassdraget på 242 km2 ligger i Eigersund kommune. Hovedvassdraget starter 710 m.o.h. i Hesttjørni i Sirdal og møter sjøen 42 km senere midt i Egersund by. De siste 5,7 km nedetrøms Øygreidsvatnet, har bestand av anadrome fiskearter som sjøaure og Laks.

Klimaet i nedbørsfeltet er maritimt. Normal årlig nedbør i nedbørsfeltet varierer fra ca 1800 mm i de lavereliggende og kystnære delene, til over 2500 mm i de indre og høyereliggende områdene. Vassdraget er sterkt regulert.

Middelverdien for vannføring ved utløpet i Egersund er 15,3 m3/s. I sommermånedene kan imidlertid vannføringen synke ned mot 1 m3/s. Det registreres jevnlig atskillig høyere vannføring, enkelte ganger opp mot 300 m3/s.  Flomsituasjonen har endret seg de siste årene og store flommer er nå en årlig hendelse.

Berggrunnen i området består av grunnfjellsbergarter som er tungt oppløselige og med liten evne til å nøytralisere surt avrenningsvann. De nedre delene ligger i ”Egersundfeltet” som kjennetegnes av anortositt og beslektede bergarter. De øvre delene tilhører ”Agderkomplekset” med granittiske gneiser og båndgneis.

Driftsplanområde
Anadrom sone
Kart over anadrom sone i Hellelandsvassdraget
Nasjonalt laksevassdrag

Hellelandsvassdraget er ikke et nasjonalt Laksevassdrag.

Litlåne har i et historoisk perspektiv vert laksens oppvandringsvei til de øvre deler av vassdraget. 

Etter ønske fra Landbruk og Vannkraftutnytting ble Litlåne tilnærmet avskåret fra hovedvassdraget tidlig på 70 tallet. Men er fortsatt registrert som lakseførende opp til Næse. Elva har nå liten vanngjennomstrømming og er delvis gjenngrodd. I Flomsituasjoner går det opp noe Laks og sjøørret som gyter i elva. Overlevelsen for laksunger og Smolt er trolig lav, da det tidvis er veldig liten vannføring.

Det utøves i kke fiske i elva.

Organisering av driftsplanarbeidet

Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.

Paragaraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:

  • 1. Regulering av fisket
  • 2. Bestandsovervåkning
  • 3. Fangststatistikk og rapportering
  • 4. Fiskeoppsyn
  • 5. Smitteforebyggende tiltak
  • 6. Kultiveringstiltak
  • 7. Informasjon

 

Organisering av forvaltningslaget

Eigersund og Helleland Elveeigarlag SA er en organisasjon for grunneierne og rettighetshavere i vassdraget. Det er totalt 65 medlemseiendommer

De 24.mars 2015 ble det gjennomført et iverksettingsmøte iht forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome Laksefisk.

Laget er organisert som et samvirkeforetak med vedtekter i tråd med Lov om samvirkeforetak (samvirkeloven) Vedtektene skiller mellom anadrom og ikke anadroø sone. Så lenge rettighetene ikke er fastsatt ved dom i jordskifteretten, skal elveeigarlagets vedtekter gi styret rett til å forvalte ressursene i elva på vegne av medlemmene.

Styret legger frem fiskeregler som vedtas på årsmøte.

Reguleringer i vassdraget

Øgreidsfoss Kraftverk ( Dalane Energi / Kraft)

Den lakseførende delen av elva er betydelig påvirket av reguleringene i vassdraget. Øgreidsfoss kraftstasjon  ( rett oppstrøms slettebøvatnet) har en maksimal produksjons kapasitet på 30 m3/sek, men kjøres normalt med ca 15 m3/s. Kraftverket har sitt magasin og inntak i Øgreidsvannet. Kraftproduksjonen medfører en tørrlagt Øgreidsfoss, og sterkt redusert normalvannføring til Hornesvannet. Øgreidsfosskraftverk har ikke pålagt minstevannføring nedstrøms kraftverket, eller i Øgreidsfossen

Svanedal Kraftverk   (Desconda AS)

Svanedal kraftverk i nedre del av Lundeåne. Minikraftverk med årsproduksjon på 0,6 GWh, fallhøyden er 9 meter og slukeevnen er 5 m3/s. Svanedal eier fallrettighetene og reguleringsrettighetene i hele Lundeåne samt rettighetene til fall og styring av vann i Eieåne. Svanedal kraftverk tar inn tilnærmet alt vann i et reguleringsbasseng, dette medfører begrenset vannføring og dermed oppvandring av laks i elveløpet forbi kraftverket. Det er heller ikke etablert et fullgodt system for utvandring av smolt, ål og støinger forbi kraftverket. Kraftverket driver uten konsesjon.

De viktigste utfordringene i vassdraget i dag
  • Få etablert jevn og tilstrekkelig vannføring for oppvandring av Laks i Litlåne.
  • Dersom en får laks opp i vassdraget, Utvandring av smolt og stinger forbi Øgreidsfoss kraftstasjon
  • Sikker utvandring av smolt, ål og støinger forbi Svanedal Kraftstasjon.
  • Tilstrekkelig vannslipe for oppvandring av laks ved Svanedal Kraftstasjon.
Vernestatus som gir føringer for forvaltninga av elva

Det finnes kjente forekomster av Elvemuslinger.

Sårbare naturtyper eller arter som gir føringer for arbeidet i og langs elva

Det er Ingen kjente sårbare arter eller naturtyper i eller ved vassdraget.

Relevante forvaltningsplaner fra andre aktører

Det er Ingen kjente forvaltningsplaner fra andre aktører.

Mål og tiltak relatert til regionale vannforvaltningsplaner
  • Litlåne. Problemkartlegging - Avrenning fra Landbruket.
  • Litlåne Kartlegging mtp - restaurering, gjenåpning og vannføringsregulering.
  • Bekker i Egersund. Problemkartlegging - Bekkelukking
  • Lundeåne. Habitatforsterkende tiltak. utlegging av gytegrus.
  • Hornesvatnet  ved utløp Habitatforsterkende tiltak. utlegging av gytegrus.
Visjon

Hovedmål

  • Videreutvikle god, lokal og grunneierstyrt forvaltning av Hellelandsvassdraget.

  • Legge opp til tiltak som kan øke laks- og sjøaurebestanden i vassdraget opp mot elvas potensial.

  • Bedre tilgjengeligheten av fiske for allmennheten.

  • Øke Inntektsmulighetene for rettighetshaverne.

  • Forebygge smitte og så langt mulig sikre dagens smittesituasjon for vassdraget.

Forvaltningsmål

Hellelandsvassdraget skal utvikles sånn at det er selvprodussrende bestander av anadrom fisk som sikrer et høstpart overskudd.

Fisketilbud og fiskeregler

Biologi

Fiskereglene skal sikre et forsvarlig uttak av høstbart overskudd. Dette evalueres på indikatorer som Elfiske, Gytefisktellinger, Gytegroper samt andre visuelle observasjoner.

Fisket skal være skånsomt, og skadet fisk skal ikke gjenutsettes. Dette reguleres gjennom fiskeregler.

Genetisk integritet til laksen i elva skal bevares. Dette reguleres gjennom at all rømt oppdrettsfisk skal avlives.

Fritidsfiske:

Det skal legges til rette for et variert fisketilbud til lokale og tilreisende fiskere.

Det skal gis god informasjon om elvas særskilte utfordringer og bakgrunnen for strenge fiskeregler.

Det skal tilrettelegges med parkeringsplasser, stier samt hensiktsmessig skilting.

Ivareta naboer som blir berørt av fisket.

Legge til rette for handicappede.

Informasjon om fisket og fisketilbydere skal være lett tilgjengelig.

Fiskereglene skal bidra til å forhindre konflikter på områder med stort fiskepress.
 

Næringsutvikling

Inntekter fra fisket skal sikre forsvarlig drift av elveeierlaget.

Dersom elveeierlaget forvalter fisket, skal det legges til rette for at rettighetshaver får avkastning av fisket.

Det bør legges til rette for næringsutvikling langs vassdraget.

Rekrutteringstiltak bør gjennomføres
 

Kontroll og overvåkning:

Biologi

All fisk skal rapporteres fortløpende og senest 24 timer etter fangst

Alle tilreisende fiskere skal være pålagt å desinfisere alt fiskeutstyr som kommer i kontakt med vannet.

Overvåkning av bestanden gjennomføres i samarbeid med relevant myndighet i både i hovedelv og i sidebekker. Dette kan være gytegroptelling, el-fiske, Gytefisktelling  PH – måling eller andre hensiktsmessige overvåkingstiltak.

Vannføring fra regulant skal overvåkes.

Fritidsfiske:

Oppsynet skal overvåke at fiskeravgift og fiskekort er i orden, samt at gjeldende fiskeregler følges.

Oppsynet skal være lett tilgjengelig, og skal også ved behov ha en rådgivende rolle.

Reaksjoner ved brudd på fiskeregler må være effektive, og kunngjort før sesongstart.

Oppsynet skal ha myndighet over hele den anadromførende elvestrekning.
 

Kultivering:

Biologi

Elva skal produsere et tilstrekkelig antall smolt - definert som en funksjon av GBM. og forskningsbasert kunnskap om overlevelsesprosent fra rogn til smolt. Dette måles på gytegroptellinger, Gytefisktelling og smoltutvandring.

Nødvendig ekstraproduksjon av rogn/yngel som et resultat av regulering skal utføres i samarbeid med regulant.

Oppvandringshindre i hoved- og sidevassdrag skal optimaliseres. Dette måles på prouksjon av ørrt- og lakseyngel i sidevassdrag. Produksjonen måles gjennom serier av elfiske.

Nødvendige habitattiltak skal utføres etter kartlegging av flaksehalser og prioritering. Dette måles på ungfiskproduksjon i området.

Kantvegetasjon skal kultiveres og evt. reetableres både i sidebekker og hovedelv.

Andre tiltak for å sikre eller forbedre laksen og sjøørretens gyte – og oppvekstforhold i elv og sidevassdrag.

Oppfølging

Handlingsplan.

Regulering av fiske

Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.

Paragaraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:

  • 1. Regulering av fisket
  • 2. Bestandsovervåkning
  • 3. Fangststatistikk og rapportering
  • 4. Fiskeoppsyn
  • 5. Smitteforebyggende tiltak
  • 6. Kultiveringstiltak
  • 7. Informasjon

I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer

  • 8. Forvaltningens årshjul
  • 9. Møter og arrangement
Tidligere forvaltningstiltak som er gjennomført
2. Bestandsovervåkning
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Gytefisktelling. 2013 Biologi 2013 2013
Gjennomført (25.11.2013)
El.Fiske. Rangåne Biologi 2016 2016
Gjennomført (06.09.2016)
El.Fiske. Litlåne Biologi 2016 2016
Gjennomført (19.10.2016)
Gytefisktelling.2016 Biologi 2016 2016
Gjennomført (10.11.2016)
3. Fangststatistikk og rapportering
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Fangststatistikk og Rapportering Fritidsfiske Medium 2004 2020
Gjennomført (10.01.2020)
4. Fiskeoppsyn
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Fiskeoppsyn Fritidsfiske Høy 2020 2020
Gjennomført (30.09.2020)
6. Kultiveringstiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Gytegrusulegging Fritidsfiske Høy 2020 2020
Gjennomført (06.01.2020)

Handlingsplanen

1. Regulering av fisket
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Fiskeregler. Fritidsfiske Høy
Vedtatt
2. Bestandsovervåkning
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Gytegroptelling Biologi Høy
Vedtatt
5. Smitteforebyggende tiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Instruks for desinfisering Biologi Høy 2021 2021
Vedtatt
6. Kultiveringstiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Gytegrus Biologi Medium
Forslag
8. Forvaltningens årshjul
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Årshjulet Fritidsfiske Medium 2021 2021 Styret
Forslag