El.Fiske. Rangåne

Mål

Kontroll av smolt / Laksunge produksjon

Kartutsnitt som viser de undersøkte lokalitetene i nedre del av Rangå.
Undersøkelsene i 2016 omfatter strekningene A – B nedstrøms Sletteidveien, og strekning C – D like oppstrøms veien. (Ovenfor pkt D på kartet blir elveløpet dominert av stor stein opp til en stor kulp ca 100 – 150 m lenger opp. Fossen inn i denne kulpen stenger for videre oppvandring.)
Beskrivelse

Elfiske etter ørret og Laksunger i Rangåne innerst i Hornesvatnet, utført av Egersund Jeger og fiskeforening / V - Vidar Ausen

 

 

 

 

 

 

RAPPORT FRA KARTLEGGING AV LAKSUNGER I RANGÅ, HELLELANDSVASSDRAGET.

 

Oppsummering:

Den 6. september 2016 ble to strekninger nederst i Rangå, mellom Kjervallvatn og Hornnesvatn  i Hellelandsvassdraget, avfisket med elektrisk fiskeapparat.  Strekning A – B på nedsida av Sletteidveien , og strek ning C – D ovenfor veien. Se vedlagt kartutsnitt.

På strekning A – B ble det fanget i alt 165 ungfisk av laks og aure, og tilsvarende i alt 64 ungfisk på strekning C - D. Totalt utgjorde laksunger ca 2/3 av fangsten på begge strekningene. Det er ikke mulig å si noe om hvor stor del av aureungene som er sjøaure.

I tillegg til ungfisken ble det på strekning A – B registrert 2 mindre ål (ca 25 og 35 cm)og noen  få gytefisk av stasjonær aure. På strekning C – D ble det, foruten noen få gytefisk av stasjonær aure ,  registrert en liten laks, ei svidde på ca ½ kg.

Fangsteffektiviteten vurderes som noe høyere på strekningen nedenfor veien enn ovenfor, pga dybde og strømforhold. På begge strekninger vurderes effektiviteten for fangst av årets yngel (0+)å være lavere enn for de andre årsklassene.

Resultatet tyder på at denne delen av Rangå har et godt potensiale for produksjon av både laks og sjøaure.

Bakgrunn

Eigersund og Helleland Elveeigarlag (EHE)og Eigersund Jeger- og Fisker Forening (EJFF)

Søkte i januar 2016 om fornyet tillatelse til å bruke elektrisk fiskeapparat til kartlegging av laksunger i anadrom del av Hellelandsvassdraget. Tillatelse ble gitt både av Fylkesmannen (02.03.2015) og av Mattilsynet (03.02.2015). Tillatelsene gjelder også for 2016.

Feltarbeidet skulle utføres av EJFF ved Vidar Ausen og medarbeidere med godkjent kurs for bruk av el-apparat.

Gjennomføring og metodikk

Kartleggingen i Rangå er gjennomført av Egil Reed og Vidar Ausen den 06.09.2016.

De to strekningene som ble avfisket, er ikke tidligere kartlagt med tanke på forekomst av unger av laks og aure/sjøaure.  Begge strekningene er ca 100m. Strekning A – B er gjennomgående bredere og grunnere enn strekning C - D , hhv ca 3 og 2 m bred.

Etter tillatelse fra fylkesmannen ble det sommeren 2015 flyttet noen steiner i bekkeløpet rett ovenfor Sletteidveien for å bedre vandringsforholdene for laks og sjøaure. Det var derfor særlig interessant å undersøke forekomsten av unger av laks og aure på strekningen C - D.

 

Hver strekning ble avfisket motstrøms en gang, og fanget fisk midlertidig oppbevart i ei bøtte med vann. For hver strekning ble fiskene deretter tellet og så sluppet tilbake i elva etter at antall av hver art var bestemt, og fordeling på aldersgrupper anslått. Antall fisk var så stort at vi ikke tok oss tid til å lengdemåle hver enkelt.

Resultater

Opptellingen av ungfisk gav 113 laks og 52 aure på strekning A – B.

Opptellingen på strekning C – D gav 44 laks og 20 aure.

Vannføringen ble vurdert som nokså middels etter oppholdsvær de nærmest foregående dagene.Bunnforholdene på begge strekningene var dominert av grov grus og mindre stein, samt noe vannplanter. Strømhastigheten var relativt høy på begge de undersøkte strekningene, og fangsteffektiviteten var nok ikke spesielt høy. Vi anslår den til maks 40% på strekning A – B, og noe lavere,  maks ca 30 % på strekning C – D.

 

Vurderinger

Fangsten viser god tetthet av ungfisk av både laks og aure på begge strekningene.

Vi fikk inntrykk av at veksthastigheten til ungene både av laks og aure er relativt langsom i Rangå .

De minste fiskene, ( årets yngel) ( 0+) var bare ca 4 cm. Flere av disse var så små at de gikk gjennom maskene på hoven. Disse var også de vanskeligste å fange, dvs at de trolig er mest undervurdert når det gjelder antall. De to -somrige (1+) var greit identifiserbare, men også de ganske små, bare ca 7 - 8 cm,  mens de tre-somrige (2+) var ca 10 – 12 cm. 

Selv om vi ikke sorterte nøyaktig, var det likevel klart at det var flest av årets yngel, og færrest tresomrige.  

Resultatet tyder på at denne delen av Rangå har et godt potensiale for produksjon av både laks og sjøaure (selv om vi ikke kunne skille mellom unger av sjøaure og stasjonær aure).

 

Egersund 09.09.2016

 

For Eigersund Jeger og Fisker Forening

Vidar Ausen

Leder i Fiskestellutvalget EJJF