Bestandskontroll

El Fiske for telling av smolt / Laksunger av aure og Laks utført ved stasjonene 11 - 16 i Litlåne av Egersund Jeger og fiskeforening den 19.oktober 2016.

Kopi av Rapport:

RAPPORT FRA KARTLEGGING AV LAKSUNGER I LITLEÅNA, HELLELANDSVASSDRAGET,  2016.

Oppsummering

Den 19. oktober 2016 ble fem strekninger i Litleåna i Hellelandsvassdraget avfisket med elektrisk fiskeapparat. Fire av strekningene er de samme som ble undersøkt i 2015. Den nye, kalt St 12B, ligger ovenfor St 12, men nedstrøms Ommundshølen like nedenfor Sokkakjerbrua. Se kartutsnitt.

I oktober 2016 kom det vesentlig mindre nedbør enn året før. Vannføringen i Litleåna var derfor ganske liten, og fangstforholdene bedre enn i fjor. Det kan ha medvirket til et mer positivt resultat når det gjelder registrering av fisk generelt.

 Det ble til sammen fanget 17 laksunger på stasjonene fra Sokkakjerbrua ned til Litleånas utløp.    Det ble ikke påvist noen gytelaks, men det var heller ikke ventet på grunn av den lave vannføringen i ukene før. Fangsten ble samlet sett dominert av eldre, gyteklar aure. Det kan ikke konkluderes om noen av disse var sjøaure. Det ble fanget flere ørretunger på alle strekningene. Kartleggingen viser at Litleåna har en god bestand av aure som ser ut til å være av god kvalitet.

Resultatet i 2016 styrker inntrykket av at Litleåna har potensiale for produksjon av både laks og sjøaure.

Elveløpet domineres til dels fullstendig av stor stein, men ved moderate inngrep kan forholdene både for fiskens vandring, gyting og oppvekstforhold bedres betraktelig.

Det må ellers bemerkes at vassdraget virker næringsrikt, og merkbart påvirket av jordbruksavrenning.

Bakgrunn

Eigersund og Helleland Elveeigarlag (EHE)og Eigersund Jeger- og Fisker Forening (EJFF)

søkte i januar 2015 om tillatelse til å bruke elektrisk fiskeapparat til kartlegging av laksunger i anadrom del av Hellelandsvassdraget. Tillatelse ble gitt både av Fylkesmannen og av Mattilsynet. Tillatelsene gjelder til og med 2016.

Feltarbeidet skulle utføres av EJFF ved Vidar Ausen og medarbeidere med godkjent kurs for bruk av el-apparat.

Gjennomføring og metodikk

Kartleggingen er gjennomført av Ulf Svendsen og Vidar Ausen den 19.10.2016.

Som nevnt var vannføringen ganske liten etter oppholdsvær de foregående dagene.

De fem strekningene (stasjonene) som ble avfisket, er – unntatt nevnte St 12 B -  blant de strekningene som var undersøkt i 2008 og 2009 (se ”Hellelandsvassdraget – Statusrapport vannkvalitet og anadrom fisk” fra Ambio Miljørådgivning  2010). Våre strekninger er tilnærmet identiske med stasjonene 11, 12, 13 og 16 i Ambios rapport. Se kartutsnitt nedenfor.

Den nye St 12 B ligger ca midtveis mellom stasjonene 12 og 13.

Hver strekning ble avfisket motstrøms en gang, og fanget fisk midlertidig oppbevart i ei bøtte med vann. For hver strekning ble fiskene så sluppet tilbake i elva etter at art og sannsynlig alder var bestemt. I tabellen nedenfor er dette vist slik:

 Ensomrig ( 0+); ca 4 – 7 cm, Tosomrig (1+); ca 10 – 12 cm, og Eldre; fisk over ca 15 cm.

De fleste eldre aurene var kjønnsmoden fisk.

Resultater

Tallene i tabellen er antall fisk i hver aldersgruppe for hver art på vedkommende stasjon.

Tallene i parentes er tilsvarende resultat i 2015.

Kommentarer til tabellen:

1x) på St 12 B var en prosmolt laksunge. Dvs den var begynt å bli litt blank.

Her ble også fanget 2 stk nipigget stingsild

St 13 (Sokkakjerbrua)  er strekningen fra under FV 44 og ca 50 m oppstrøms. Her ble det også fanget en ganske stor ål.

St 16 er en strekning ovenfor Sleveland som lokalt kalles Geitastien.

Her var åna kanalisert, med gode gyteforhold. Det ble  - som i fjor - ikke gjort observasjoner av laksunger her. Vi fant flere eldre aure enn de 12 som ble tatt opp og tellet på denne strekningen.

Vurderinger

Årets funn av laksunger, både gruppe 0+ og 1+, er klart mer positiv enn i 2015, og styrker inntrykket av at Litleåna har et potensiale for å produsere laks.

Når det gjelder aure har åna en ganske stor og livskraftig bestand. Hvor mye av de registrerte aureungene som er sjøaure er ukjent.

Merknadene fra i fjor om forhold som virker negativt på vandrings- og oppvekstforhold for aure og laks gjelder fortsatt, og gjentas derfor:

Fra Litleånas utløp i hovedelva på Slettebø og opp til Ommundshølen består elveløpet – med unntak av noen få korte strekk –nesten  sammenhengende av stor stein som ligger tett i tett. Det samme gjelder strekningen mellom Ommundshølen og Smøråstjern. (Og for så vidt deler av Geitastien.)

Denne situasjonen har flere negative virkninger for produksjonen av laks og aure. På lave vannføringer utgjør steinene et sammenhengende vandringshinder. Også ved moderate vannføringer vanskeliggjør alle steinene vandring både opp og ned, fordi den tilgjengelige vannmengden blir spredt i mange små og kronglete løp mellom steinene. Etter min vurdering er det bare under stor flom at elveløpet gir gode vandringsmuligheter for fisk.

En annen konsekvens av alle de store steinene som ligger tett i tett er at det er svært få områder med egnet gytegrus tilgjengelig. Dette slår trolig sterkere ut for laks enn for aure, da laksen oftere vil ha problem med å få fysisk plass til å gyte mellom og under steinene.

Dersom det tillates moderate inngrep i elveløpet, med flytting av en del stein slik at tilgjengelig vann renner noe mer samlet, vil dette bedre vandringsforholdene vesentlig.

 Det er som kjent funnet individer av den truete arten elvemusling i Litleåna nylig. Når en vet at larvene til elvemuslingen er avhengig av å ha en periode som parasitt på gjellene av unger av laks, vil en tilrettelegging som bedrer forholdene for laks også kunne komme elvemuslingen til gode.