Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er regnet for å være blant de største truslene mot ville laksestammer i Norge. Parasittene er en knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger.
Reduserte bestander og stort smittepress fra lakselus har gjort at vitenskapsrådet anbefaler at det ikke lengre bør fiskes etter sjøørret fra bestander i ytre fjordstrøk og langs kysten fra Ryfylke i Rogaland til Vikna i Nord-Trøndelag.
Lærdalselva har slitt med lakseparasitten Gyrodactylus salaris siden 1996, men nærmer seg nå friskmelding etter flere behandlinger. Vi har pratet med Lasse Sælthun, leder i Lærdal elveeierlag, om framtidsutsiktene.
En femtedel av fisken som ble fanget i norske lakseelver i 2014 ble satt levende tilbake.
Fram mot 2020 skal vannkraftskonsesjonene i 31 av medlemselvene i Norske Lakseelver revideres . Nå fremmes krav om at vilkårsrevisjonene må sikre miljøforbedringer i disse vassdragene.
I 1997 satte regjeringen ned et utvalg som etterhvert ble hetende Villaksutvalget. Utvalget skulle lete etter årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene, og fremme forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. To år senere kom utvalgets rapport, hvor det ble slått fast at historiske erfaringer viser at «villaksen har tapt mot andre samfunnsinteresser, gang etter gang».
Fler og fler sportsfiskere setter tilbake laks. Undersøkelser viser at om det gjøres riktig, er det stor grad av overlevelse. Her er en kjapp instruksjon til hvordan du skal gå fram.
Varianter av Gyrodactylus salaris, som er dødelige for laks, er påvist på laksunger i 49 norske vassdrag. For å redusere parasittenes utbredelse og mulighet for spredning, har det blitt gjennomført kjemiske behandlingstiltak i 41 elver.