Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Gyrodactylus salaris

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er regnet for å være blant de største truslene mot ville laksestammer i Norge. Parasittene er en knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger.

RZ__F8A7041.jpg

Behandling mot Gyrodactylus salaris med Rotenon
Behandling mot Gyrodactylus salaris med Rotenon i Rauma 2014.

Produksjonen av lakseunger reduseres dramatisk (80-90 prosent) i vassdrag med G. salaris, og laksestammene trues av utryddelse etter få år dersom ikke mottiltak iverksettes.

Gyrodactylidene regnes som vertsspesifikke, og parasitterer normalt bare én eller et fåtall vertsarter. Populasjonsveksten er derfor svært avhengig av vertsfisken. Gyrodactylidene blir født høygravide og anlegg til nye fostre kan sees inni hverandre som russiske dokker. Dette særegne reproduksjonssettet medfører at parasittene kan ha svært rask populasjonsvekst.

Effekten av G. salaris på laks i norske vassdrag og fiskeanlegg er karakterisert av voldsomme infeksjoner, ofte med tusenvis av parasitter på én enkelt fisk, og gjerne kombinert med soppangrep.

Tettheten av laksunger i vassdraget reduseres sterkt som følge av høy dødelighet. Etter 5-7 år er nesten alle laksungene borte, og den lokalt tilpassede laksestammen utryddingstruet. I neste omgang vil dette føre til en dramatisk reduksjon i antall gytefisk i vassdraget, se figur. Fangsten vil imidlertid ikke reduseres like mye som ungfisktettheten fordi det alltid vil være feilvandrere og rømt oppdrettsfisk som vandrer opp i vassdragene.

Flere verter

Foruten laks er regnbueørret (Oncorhyncus mykiss) og røye (Salvelinus alpinus) dokumentert å kunne opptre som langtidsvert for G. salaris. Regnbueørreten har spilt en stor rolle for parasittens spredning, utbredelse og bekjempelse i Sør-Norge, og G. salaris er påvist på regnbueørret fra i alt 26 fiskeanlegg.

Kunnskapen om røye som vert er i stor grad av nyere dato. Røyas vertsegenskaper har vært sentral i arbeidet med å forberede bekjempelsesaksjonen i Vefsnaregionen.

Ørret, harr og sik har vist seg å være dårlig egnet som vert for G. salaris, men det kan ikke utelukkes at artene kan spille en rolle for spredning av parasitten. Ferskvannsfisker utenfor laksefamilien egner seg dårlig som verter for G. salaris. Uavhengig av fiskeart kan imidlertid G. salaris tenkes å feste seg på fisk den kommer i kontakt med, slik at fisken kan tenkes å bidra til spredning av parasitten (transportvert).

Utbredelsen av vertsfisk er sentral i bekjempelsesarbeidet Vert/parasittforholdet viser større variasjon hos røye enn hos andre fiskearter. Basert på erfaringene fra Skibotn- og Signaldalselva var en klar over at en G. salaris-infeksjon kan holdes ved like med sjørøye. Denne typen G. salaris har vist seg å være dødelig på laks. Noen innlandsstammer av røye har imidlertid vist klare resistente egenskaper. Det ble funnet G. salaris-infeksjon på røye fra Buskerud uten at denne røyevarianten av G. salaris var dødelig for laks.

Erfaringene med røye som vert gjorde at det i 2009 rutinemessig ble foretatt innsamling av røye fra innsjøer i Vefsnaregionen der det tidligere kunne ha vært kontakt mellom Gyrodactylus-infisert laks og røye før fisketrappene ble stengt. Det var her snakk om innsjøer der fisketrapper hadde økt den lakseførende strekningen vesentlig. Undersøkelsene resulterte i funn av G. salaris i Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn i Fustavassdraget. Gjennom et omfattende arbeid med smitteforsøk ble det konkludert med at G. salaris fra innsjøene hadde beholdt sin dødelige effekt på laksen.

Hvordan bli kvitt lakseparasitten?

Utryddelse av parasitten har vært og er hovedstrategien for bekjempelse av lakseparasitten G. salaris i Norge. I tillegg til å redde de aktuelle bestandene vil utryddelse av parasitten fra flest mulig infiserte vassdrag være det viktigste forebyggende tiltak overfor de vassdrag som ikke er smittet. Jo flere smittekilder, desto større er risikoen for spredning til nye vassdrag.

Etter at bekjempelsen av parasitten kom i gang i Norge i 1981, har det vært brukt to ulike kjemiske metoder for å utrydde den fra infiserte vassdrag; rotenonbehandling og aluminiumsbehandling. I tillegg har fysisk avsperring av hele eller deler av vassdrag vært et effektivt og viktig supplement.

Rotenon er forvaltningens viktigste virkemiddel for bekjempelse av G. salaris. Bruk av surt aluminium (AlS) i kombinasjon med rotenon (kombinasjonsmetoden) har vært prøvd i noen vassdrag uten at målet om utryddelse av parasitten er nådd. Kombinasjonsmetoden er fortsatt under utvikling. Dette arbeidet foregår i Lærdalselva., der en utrydningsaksjon med bruk av AlS og rotenon ble gjennomført ettersommeren/ høsten 2011-12.

Kilde: FAKTAARK M96-2013, Miljødirektoratet