Flåmselva er en av de nasjonale lakseelvene. Elva renner ut i den nasjonale laksefjorden, Sognefjorden. Foto: Harvey Barrison/Flickr.
Villaksutvalget
I 1997 satte regjeringen ned et utvalg som etterhvert ble hetende Villaksutvalget. Utvalget skulle lete etter årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene, og fremme forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. To år senere kom utvalgets rapport, hvor det ble slått fast at historiske erfaringer viser at «villaksen har tapt mot andre samfunnsinteresser, gang etter gang».
Paal
Vei- og havneutbygging, vannkraftproduksjon, lakseoppdrett og gruvedrift er eksempler på viktige samfunnsinteresser som kan gi problemer for villaks, sjøørret og sjørøye. Villaksutvalget, som ble ledet av tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Frederik Rieber-Mohn, mente at et grunnleggende tiltak måtte på plass for å ta vare på den norske villaksen: «det er utvalgets bestemte oppfatning at tiden nå er inne til å gi laksens viktigste leveområder et mer reservasjonsløst vern.» Vernet måtte i følge villaksutvalget rette seg mot de skadelige inngrep og aktiviteter som villaksmyndighetene i dag ikke har herredømme over.
Politikerne fulgte opp denne anbefalingen, og i 2006 ferdigstilte Stortinget ordningen som skal gi laksebestandene i 29 nasjonale laksefjorder og 52 nasjonale laksevassdrag en særlig beskyttelse. I 2013 ble ordningen forankret i Lakseloven, og har blitt et av de viktigste verktøyene i den norske villaksforvaltningen. Beskyttelsesordningen nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er imidlertid under stadig press fra andre samfunnsinteresser.
St.prp. nr. 79 (2001-2002) - Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder