Landsmøtet i Norske Lakseelver mener regjeringen må satse på en storstilt restaurering av vassdragsnatur, fortsette pukkellaksbekjempelsen og få fortgang i arbeidet med en bærekraftig omlegging av norsk akvakultur.
Norske Lakseelver leverer i dag et kort innspill til Klima- og miljødepartementets høring om hvordan Norge kan oppfylle Naturavtalen. Det kan du lese her.
Tirsdag 28/9 ble det arrangert en markering mot dumping av gruveavfall i Repparfjord og Førdefjorden på Salt-scene i Oslo. Norske Lakseelver var en av flere appelanter som påpekte at den nye regjeringen må stoppe planene. Her er vår appell.
Når det fanges nesten like mange laks i Vestre Jakobselv som i Tana, er det grunn til å rope et kraftig varsko.
Aktivister fra Natur og Ungdom holdt en markering foran Stortinget på torsdag 18.06, etter at Nordic Mining hadde fått driftstillatelse på Engebøfjellet. Norske Lakseelver holdt appell, som er gjengitt her.
Er ditt forvaltningslag i ferd med å opprette en driftsplan, eller oppdatere den eksisterende? Da kan dette være nyttig lesestoff. En god handlingsplan legger grunnlaget for vellykket lokal forvaltning. Med dette i tankene har vi i samråd med forskere, feltbiologer og lokale elveforvaltere utarbeidet en anbefaling til innhold i driftsplanens handlingsplan. Forslagene som presenteres oppfyller samlet sett lovkravene, gir godt kunnskapsgrunnlag for viktige beslutninger i den daglige driften av vassdraget.
Krypsiv (Juncus bulbosus) er en plante i sivfamilien (Juncaceae) som lever i ferskvann og på land. Den kan redusere kvaliteten på og kvantiteten av gytesubstrat for fisk, men kan samtidig fungere som godt habitat for ungfisk. Tiltak utføres ved hjelp av gravemaskin, styrt innfrysing, endring i vannstand eller amfibiefartøy.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Utlegg av døde trær gir økt skjul for fisk og øker strøm-, substrat- og habitatdiversiteten ved å påvirke strømforhold og lokal sedimentdynamikk. Samtidig kan trærne, greiner og løv benyttes som habitat, skjul eller føde for bunndyr og slik også øke næringstilgangen for fisk.