Fisket etter laks skal tilpasses hver enkelt bestand. Gytebestandsmålet forteller oss når det er nok gytelaks i elva, og når vi kan fiske av et høstbart overskudd. Første generasjon gytebestandsmål er utarbeidet for 439 norske laksevassdrag.
Under utfiske av rømt regnbueørret ble det observert gledelig mange vinterstøinger på vei ut av Etneelva.
Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer i Norge og den enkeltfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i norske vann og elver. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør (svovel og nitrogen).
Fiskeriministeren, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) undertegnet i slutten av mars en avtale som skal styrke kampen mot rømming av oppdrettsfisk.
Rømt oppdrettslaks påvirker ville bestander av laks. En del av den rømte laksen vandrer opp i vassdragene og gyter med villaksen. Når rømt oppdrettslaks gyter med villaks, vil den ville laksebestanden kunne endres genetisk, noe som kan føre til lavere produksjon av laks i vassdraget.
I flere år har det pågått et prosjekt hvor BJFF sammen med Veterinærinstituttet har samlet og lagret genmateriale av laksen fra vassdraget. Artikkel og bilde er fra 2013.
Det høstes mye laks i Kongsfjordelva. Vi har satt sammen historikken og vitenskapelige data en mannsalder tilbake.
Hva er egentlig et gytebestandsmål. Er det rundt, stort, kanskje firkanta…? Her kan du lese mer om det magiske gytebestandsmålet.