Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Hva er gytebestandsmål (GBM)?

Fisket etter laks skal tilpasses hver enkelt bestand. Gytebestandsmålet forteller oss når det er nok gytelaks i elva, og når vi kan fiske av et høstbart overskudd. Første generasjon gytebestandsmål er utarbeidet for 439 norske laksevassdrag.

oyerogn.jpg

Lakserogn
Det er grense for hvor mye rogn et laksevassdrag har plass til. Derfor er gytebestandsmålet "GBM" viktig forvaltningsredskap.

Gytebestandsmålet er den mengden hunnlaks, målt i vekt, som må gyte for at maksimalt antall smolt kan forlate elva hvert år. Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) har lagt inn dette forvaltningsprinsippet i sine ”føre-var”-anbefalinger til Norge og de andre medlemslandene. Forvaltning etter gytebestandsmål ble vedtatt i Stortinget i desember 2006 (St.prp. 32).

Gytebestandsmål er et moderne og viktig verktøy for en bærekraftig forvaltning av villaksbestandene. Det er nå beregnet gytebestandsmål for hele 439 av våre ca. 450 laksevassdrag, og dette har bidratt til å redusere faren for at vi fisker for mye av alle disse bestandene.

Vassdragene er delt inn i fire grupper

For å komme fram til gytebestandsmålet, er laksevassdragene først inndelt i fire grupper etter hvor produktive de er. I lite produktive vassdrag er det naturlig lav tetthet av lakseunger, og her trengs relativt få rognkorn for å fylle oppvekstområdet med laksunger. Dette er gjerne kalde og næringsfattige vassdrag med lite egnede oppvekstområder.

I høyproduktive vassdrag med ideell vanntemperatur, rikelig med mat og egnede oppvekstområder, er tettheten av lakseunger høy. Her trengs det mye rogn. I den minst produktive gruppen trengs det mindre enn 1,5 egg per kvadratmeter. I den mest produktive gruppen trengs det mer enn 5 egg per kvadratmeter.

Når vi vet at hunnlaks kan gyte 1 450 egg per kilo av egen kroppsvekt, og vi kjenner elvas areal og hvilken gruppe vassdraget tilhører, kan vi beregne antall kilo hunnlaks som trengs for å nå gytebestandsmålet.

Eksempler fra noen elver

  • Alta har et gytebestandsmål som tilsvarer at det må stå igjen rett over 12 tonn hunlaks på elva når sesongen er over.
  • Namsenvassdraget trenger omlag 18,6 tonn hunlaks.
  • Lierelva i Buskerud trenger på sin side bare ca 500 kilo.

Kan ikke fylles til randen

Bakgrunnen for å bruke GBM som forvaltningsmål er at det går en grense i hvert vassdrag for hvor mange lakseunger og smolt det er plass til. Selv om antall gytefisk øker, vil det ikke bli mer smolt ut av vassdraget og mer fisk inn til vassdraget. Det er dette overskuddet av gytefisk vi kan fiske på.

Forvaltningsmålet er nådd når gjennomsnittlig sannsynlighet for at gytebestandsmålet er oppnådd de fire siste årene er minst 75 %. Reguleringene av fisket skal i utgangspunktet sørge for at det ikke høstes mer av laksebestandene enn at gytebestandsmålet nås hvert år.

I 2015 var det ifølge VRL nok gytefisk i de fleste av de 186 vurderte laksebestandene, og forvaltningsmålet ble nådd eller sannsynligvis nådd i 87 % av de disse. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har imidlertid ikke vurdert samtlige 465 laksebestander, og bestandene som ikke er vurdert er i hovedsak små og dermed også sårbare for blant annet beskatning.

Litt vitenskap

Fastsetting av gytebestandsmål og andre referansepunkter for gytebestanden bygger på en antakelse om at antallet rekrutter (R) i en fiskebestand er avhengig av antall gytefisk (S). Med rekrutter menes i denne sammenheng produksjon av utvandrende smolt. Hvordan forholdet mellom rekrutter (R) varierer som funksjon av antallet gytefisk (S) uttrykkes i SR-modeller.

Innhenting av data for å etablere gode SR-modeller er både arbeidskrevende og tidskrevende, og det tar mange år å samle inn nødvendige data for å etablere pålitelige SR-modeller. Hvordan forholdet mellom antallet R varierer som funksjon av S vil variere fra vassdrag til vassdrag avhengig av bestandenes produksjonskapasitet. Denne påvirkes av både fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i de ulike vassdragene.

Vi har i dag 11 vassdrag med tilstrekkelig data til at gode SR-modeller kan etableres. Disse 11 vassdragene er brukt som modellvassdrag for de resterende vassdragene. Variasjonen i nødvendig eggtetthet for å fullrekruttere bestandene i de 11 vassdragene varierte fra ca 1 egg per kvadratmeter til mer enn 6 egg per kvadratmeter. Ut fra denne variasjonen (som er antatt å være typisk for den variasjonen som finnes i norske bestander) er det laget fire grupper av eggtettheter som de øvrige bestandene er plassert inn i. De potensielt største feilkildene ved denne metodikken er sannsynligvis knyttet til beregningen av produktivt elveareal og beregning av gytebestander ut fra informasjon om fangst. For å bedre presisjonen på gytebestandsmålene arbeides det med å styrke kunnskapen om disse faktorene, med å øke antallet vassdrag med gode SR data samt med å øke kunnskapen om hvordan biotiske og abiotiske faktorer regulerer vassdragenes produksjonskapasitet.