Den røde streken du ser løpet over bildet over – det er de kalde og harde fakta over registrert beskatning og fangst i Kongsfjordelva siden 1948. Det er en god del laks som har havnet på middagsbord og i fryseboksen, som egentlig skulle fått gyte og ført bestanden videre. Toppårene forteller om en fangst på 60 % av bestanden, trolig mer.

Noen vil kalle det rovdrift på bestanden og hamstringshysteri, andre at det bunner i ren uforstand, at man ikke visste bedre. Begge deler kan være rett. Den røde streken forteller likevel vår fiskehistorie i Kongsfjordelva i alle sesongene fra 1948 og frem til 2012. Det er først de senere år med reguleringer i fisket, fangstbegrensninger og nye forvaltningstiltak vi nå nærmer oss et uttak som balanserer mot oppgangen og bestanden.

All statistikk tilbake til krigen er basert på fangstrapporter. Mange år har rapportene vært mangelfulle, og det er først de senere år man har begynt å få kontroll med fangsttallene og rapporten fra fiskerne. I tillegg har det de siste sesongene blitt utført både oppgangskontroll, og telling av gytebestanden på høsten. 

For myndighetene har Vitenskapsrådet for lakseforvaltning i sine rapporter vurdert de ulike laksebestandene i landet. For Kongsfjordelva i 2012 het det:  

- Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden og beskatningen bør reduseres moderat for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål. Måloppnåelsen var imidlertid god i 2010 og 2011 etter at ytterligere tiltak (økt og høy gjenutsetting) har redusert beskatningen.

Om sesongene før 2010 sier vitenskapsrådet at det med beskatning på 60 % er det kun to (…2!) sesonger, i 2006 og 2007, hvor gytebestandsmålet ble nådd siden 1993. 

Tallenes tale er klare: beskatningen i Kongsfjordelva har vært svært høy før de siste reguleringene med kvoter og økt fokus på fang & slipp trådte i kraft. Sammen med tankeløs kjøring av kraftverket kan beskatningen ha vært med på å holde bestanden nede i flere tiår. Nærmest radert bort årsklasser i elva.

I hele laksens livssyklus møter den på utfordringer – de første leveårene i elva med fokus på skjul og mattilgang, og ikke minst å unngå å bli tatt av blant annet mink og ender. Videre skal den overleve overgangen fra elv til hav – hvor den møter mange nye og større predatorer - men også stor mattilgang og kan få en formidabel vekst.  Før den igjen starter på en ny vandring tilbake mot elva. Med stor fare for å gå i sjølaksefiskernes nøter eller havertens gap. Videre på gytevandringen opp i elva møter den oss fiskere med alskens redskaper før den til sist forhåpentlig kan kjempe på gyteplassen der den en gang ble født. Det sier seg selv at ikke alle når helt dit.

Vi må vel med skam meddele at vi ikke har klart å holde orden i eget hus. Gjennom mange tiår har vi høstet av Kongsfjordlaksen som om det skulle være en uuttømmelig kilde og ressurs. Ingen av oss tenkte tanken på at den laksen som først har funnet veien til fryseboksen – den gyter ikke. Heldigvis er dette bildet nå endelig på vei å snu – flere og flere som svinger stang og slenger snøre over elva ved verdens ende – skjønner og vet at måtehold og respekt for vår fantastiske laksebestand er nødvendig og den eneste måten å bevare elva og laksen for fremtiden.