Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Gytebestandsmål...?

Hva er egentlig et gytebestandsmål. Er det rundt, stort, kanskje firkanta…? Her kan du lese mer om det magiske gytebestandsmålet.

gednjeelvanyholla4.jpg

På gyteplassen Kongsfjordelva
Det er smålaks som dominerer fangsten nå i august - Foto: BJFF Info

Hvert eneste laksevassdrag her i landet har fått fastsatt sitt gytebestandsmål. Det er et måltall for hvor stor gytebestand hvert enkelt vassdrag skal ha. Tallgrunnlaget og selve målet er fastsatt av Vitenskapsrådet for lakseforvaltning som består av landets beste lakseforskere. De har regnet og beregnet, og grunnlaget er skreddersydd for hvert enkelt vassdrag og hver laksestamme. Det bygger på en rekke fysiske faktorer som beliggenhet og gytestrekninger, stammens beskaffenhet og om vassdragets produksjonsareal og produktivitet. I tillegg bygger forholdstallene på mange års undersøkelser av nettopp gytebestanden i det enkelte vassdrag. Etter hvert som man får mer statistikk og undersøkelser, kan dette være avgjørende for nye tall fra Vitenskapsrådet for lakseforvaltning.

Vitenskapsrådet gir sin innstilling hvert år, og myndighetene velger alltid å følge denne innstillingen. Om fjorårsgytingen gikk dårlig, beskatningen ble for høy gjennom flere år – så anbefales det ofte nedklassifisering av vassdraget. Det betyr kortere fisketid og strengere reguleringer, kanskje stenging av alt fiske.

For Kongsfjordelva har vi naturligvis også fått fastsatt vårt mål for gytebestanden. Måltallet gjelder vassdraget i sin nåværende utstrekning av gyteplasser, men kommer pålegg for kraftverket som gir mer vann i Gednjeelva og dermed øke gytestrekningen – så vil trolig måltallet for Kongsfjordelva øke betydelig. Det er hunnlaksen som telles og beregnes målt i vekt, som må gyte for at tilstrekkelig antall smolt kan forlate elva hvert år. Kort forklart skal det fortelle oss når det er nok gytelaks i elva, og når vi kan fiske av et høstbart overskudd. 

1102 kilo hunnlaks er middelmålet for hvor mye gytelaks som skal være hver høst i Kongsfjordelva med sideelver. Naturligvis aller helst mer, for vi har mange faktorer i vårt vassdrag som påvirker gyteresultatet. Det er kraftreguleringen med utilsiktet vinterflom og isgang. Stopp i kjøringen vinterstid så gyteplasser blir tørrlagt og rognen fryser og ødelegges. Dette har skjedd utallige ganger siden kraftverket ble bygd i 1947. Resultatet ser man noen år etter med liten oppgang av laks, eller årsklasser som er helt borte.

Hvordan beregnes gytebestanden og måltallet settes...? Jo hver eneste høst snorkles og drivtelles vassdragene med lokalkjente dykkere. De teller faktisk opp hver enkelt fisk – og naturlig nok har man et spesielt fokus på hunnlaksen. Når tellingen er over, beregningen gjort – da har man antall hunnlaks – og kilo. Det er avgjørende for innrapportering til myndighetene, og om elven har nådd den magiske grensen for gytebestandsmålet.

Siden Kongsfjordelva også er et nasjonalt laksevassdrag så gjøres denne gytebestandsberegningen både av BJFF og av et team fra direktoratet som har oppgave å overvåke de nasjonale laksevassdragene.  I Kongsfjordelva er vi heldige med at overvåkingen av laksebestanden er omfattende, og starter allerede ved videoregistrering av oppvandringen. I tillegg får man nå mer nøyaktige data fra fangstoppgaver og så til sist gytefiskregistreringen om høsten. Den utføres grundig og nøyaktig også med videokamera. Så sluttsummen av hunnlaks er så nær opptil realiteten som mulig. Det er få – om noen vassdrag i Nord- Norge som har bedre oversikt og kontroll på laksestammen enn BJFF har i Kongsfjordelva. Derfor kopieres nå våre metoder av andre forpaktere.

Kongsfjordelva har blitt klassifisert som et A- vassdrag av myndighetene. Det betyr at gytebestanden betegnes som tilfredsstillende. Likevel - gytebestandsmålet har med nød og neppe blitt nådd de siste tre sesongene med 1200 kilo hunnlaks på gytestrekningene. 

I 2009 var vi trolig langt under målstreken, og de senere år har vi så vidt nådd gytebestandsmålet. Det har klart fremkommet etter at reguleringen og fredning av laks over 3 kilo i august, samt at mange fiskere nå velger fang & slipp. Altså fiskere som tar ansvar for laksestammen i Kongsfjordelva – utenom å tenke på egen plass hjemme i fryseboksen. Det er disse fiskerne, med vidsyn og magemål som har berget gytebestanden i Kongsfjordelva de senere år – og dermed også hindret at myndighetene setter inn begrensninger i fisket eller stenger deler av vassdraget for fiske.

Gytebestandsmålet bør absolutt nås hvert eneste år for å sikre produksjonen av laks. Dersom det ikke nås kan også myndighetene klassifisere vassdraget ned, og en får betydelig strammere regulering i fisket. Dette kan innebære kortere fiskesesong, flere og lengre fredningssoner og strengere kvoter. Eller som nevnt – elva stenges for fiske.