Villaksen må ut av rødlista 

Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Natur og Ungdom, Reddvillaksen og Norske Lakseelver har i sitt høringsinnspill til Havbruksutvalgets NOU; «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping», lagt stor vekt på at kraftige, miljøforbedrende tiltak må på plass før vekst er akseptabelt i norsk oppdrettsindustri. 

Den samlede påvirkningen må ned hvis villaksen skal komme ut av rødlista og fjordene skal gjenvinne og opprettholde god miljøtilstand.   

Ja til miljøfleksibilitet 

Utvalgets foreslåtte miljøfleksibilitetsordning, hvor dagens konsesjoner i åpne anlegg kan byttes i flere konsesjoner i anlegg med strenge miljøkrav, framheves av organisasjonene som et viktig skritt på veien mot bærekraftig oppdrett. De understreker også at det er viktig at den foreslåtte ordningen blir en integrert del av tillatelsessystemet. Dette er i tråd med det utvalget foreslår.  

For å få en fortgang i overgangen, mener organisasjonene at økningen i konsesjoner ved en konvertering (innbyttefaktoren) må være høy nok til å gi insentiver til å legge om til null- eller lavutslippsteknologi. Samtidig må innbyttefaktoren ikke være høyere enn at ordningen gir en reell reduksjon i miljøbelastningen.  

Organisasjonene ber myndighetene om å utarbeide klare funksjonskrav til bærekraftige anlegg.  

-Null utslipp av lakselusegg og/eller lakseluslarver, høy grad av rømningssikkerhet, konkret grenseverdi for akseptabel fiskedødelighet og krav om oppsamling av en viss mengde avfall må stilles som absolutte funksjonskrav, sier fagsjef Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver. 

I tillegg ber organisasjonene om at en uavhengig instans må kvalitetssikre og godkjenne ny teknologi før den tas i bruk.  

Strengere trafikklyssystem 

Organisasjonene påpeker at Trafikklyssystemet kan forbedres med regler som gir hver enkelt oppdretter et større incentiv for å redusere miljøpåvirkningen.  

Utvalget har foreslått å fjerne mulighetene for unntaksvekst, noe som støttes av organisasjonene. 

-Denne ordningen undergraver handlingsregelen i systemet om å redusere biomassen av oppdrettslaks i områder med for høy miljøpåvirkning. I tillegg må lakseluspåvirkning på sjøørret tas inn som tilleggsindikator i trafikklyssystemet, understreker Hytterød. 

Havbruksutvalget har også foreslått en driftsregel i form av avlusningstiltak ved lavere antall lakselus enn ved dagens 0,5/0,2-lusegrense, samt innføring av lakseluskvoter for oppdrettsselskapene innenfor hvert PO. Denne kvoten skal gradvis reduseres år for år.  

-Vi støtter dette. Det vil gjøre oppdrett i nullutslippsanlegg mer lønnsomt, og føre til en overgang til oppdrett med lavere miljøpåvirkning, påpeker Sigurd Hytterød. 

I tillegg mener organisasjonene at det må stilles strengere krav til nøyaktighet for antall fisk i hver produksjonsenhet. Telleusikkerheten er for høy, og påliteligheten ved innrapportering av antall fisk er for lav.  

Arealforvaltning 

Organisasjonene slutter seg til utvalgets vurderinger om at det er viktig å se større sjøområder i sammenheng uavhengig av kommunegrenser, og at det er ønskelig med en lokalitetsstruktur for akvakultur som ivaretar hensynet til biosikkerhet og miljø: for eksempel branngater for smittevern, nasjonale laksefjordgrenser, marine vernebehov, eutrofieringsforhold og smittepress fra lakselus.    

Organisasjonene fraråder bruk av statlig tematisk plan for oppdrettsindustriens arealdisponering, og foreslår en løsning med regionale planer, der fylkeskommunen har en aktiv rolle sammen med kommunene, kombinert med statlige planretningslinjer der det er helt klart at fiskeriinteresser, fjordmiljø og villfisk har forrang. 

Les hele høringssvaret.