Torfinn Evensen og Sigurd Hytterød fra Norske Lakseelver under stortingshøringen om Havbruksmeldingen.
Avtale om Havbruksmeldingen på plass
Partiene i Næringskomiteen har blitt enige om en avtale som skal ligge til grunn for å vedta Havbruksmeldingen. En avtale mellom SV, V, Ap, SP, H og Frp sikrer flertall. Norske Lakseelver er fornøyd med at meldingen er vedtatt og at miljømålet ligger fast.
Pål Mugaas
Det har vært en lang dragkamp om innretningen på Havbruksmeldingen.
Norske Lakseelvers kommentarer til avtalen om Havbruksmeldingen (hva partene er enige om, kan du se under).
- Norske Lakseelver er fornøyd med at meldingen vedtas
- NL er fornøyd med at miljøkravet ligger fast. Det vil si at påvirkningen fra lakselus må reduseres til mindre enn 10% dødelighet på vill laksefisk (i tråd med det som skal til for å nå målet om høstbart overskudd i henhold til Kvalitetsnorm for villaks)
- Det er bra at man nå går videre med de utredningene som er nødvendige for å utvikle et nytt lovverk
- Vi ønsker at man forsterker incentivene mot de oppdretterne som går foran i utvikling av nullutslippteknologi
- NL støtter opp om individuelle incentiver for oppdretterne for å oppnå miljømålene
- Reguleringen skal tre i kraft i løpet av 2-4 år. Vi understreker at det brenner et blått lys for villaksen og ber om at Stortinget også setter en tydelig tidsfrist for når miljømålet skal oppnås
- Kunnskapsnivået er i dag godt nok til å regulere næringa, i tråd med anbefalingene i Havbruksmeldingen og Naturmeldingen. En styrking av kunnskapsgrunnlaget er imidlertid alltid bra, og vil måtte følges opp med økte bevilgninger til forskningsinstitusjonene
- Styrket dyrevelferd i tråd med målet om 5% dødelighet i merdene, vil også bidra til en teknologiomlegging hvor lus ikke utgjør et problem for oppdrettslaks og villaks
- Hvordan slam fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi er også gode momenter som vil være driver i et teknologiskifte mot nullutslipp og lavere miljøpåvirkning
Dette er partiene enige om
1. Mål og retning for havbruksnæringen
Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, også for å nå fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet.
Modellen i Meld. St. 24, Havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk skal utredes før Stortinget fatter endelig vedtak.
2. Overgang til nytt system
Overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk forankret.
Dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt, men med insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykk i form av miljøteknologiordning.
Det skal utredes en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av kvoter basert på selskaps-MTB. Konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering ved eventuell oppheving av MTB må utredes før endelig beslutning.
Det nye reguleringssystemet skal legge til rette for rammevilkår som også ivaretar de små og mellomstore aktørene, og være strukturnøytralt.
Hensynet bak særtillatelser skal videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan disse kan inkluderes i ny innretning.
Systemet skal utredes og høres i tråd med utredningsinstruksen, og fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026 før innføring.
Ny regulering skal tre i kraft i løpet av 2–4 år.
3. Miljøteknologiordning
·Det er viktig for partene at det innenfor dagens system stimuleres til teknologiutvikling for å bidra til omstillingen i et fremtidig nytt system.
Stortinget støtter etableringen av en teknologinøytral miljøteknologiordning der nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp av lakselus. Ordningen skal tre i kraft høsten 2025.
Ordningen skal så raskt som mulig utvides til også å omfatte lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet, og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.
Stortinget ber regjeringen om å utvide ordningen, hvis hensiktsmessig, til en generell ordning i tråd med regjeringens forslag og Stortingets enstemmige anmodningsvedtak 606 i 2024.
4. Forvaltning og areal
Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.
Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ha ansvaret for kunnskapsbygging og regulering av lakseluspåvirkning.
Det støttes at statlige planretningslinjer utvikles til også å dekke kystnære sjøarealer og at mer av vilkårene for etablering og drift fastsettes i forskrift og ikke i tillatelsesvilkår, for å bidra til mer samordnet og effektiv arealforvaltning. Kommunene er planmyndighet.
En slik omlegging, med statlige planretningslinjer og at mer fastsettes i forskrift, skal bidra til raskere og mer enhetlig behandling av lokalitetssøknader. Tilgangen på tilstrekkelig areal er en viktig forutsetning for utvikling og vekst i næringen.
Havbruksfondet skal videreføres og videreutvikles for å sikre og opprettholde forutsigbare og stabile inntekter til vertskommuner og lokalsamfunn.
5. Kunnskapsgrunnlag, datagrunnlag og teknologi
Det skal utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og fortsatt skal det være åpenhet om metoder og modeller.
Regjeringen bes styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning. Kostnadene knyttet til innsamling av et godt datagrunnlag kan være høye, og regjeringen bes vurdere mulighetene for å styrke dette gjennom å samordne med og anvende data fra private aktører langs kysten.
·Erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av eventuelt ny regulering, blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mm, forsterkes.
Det skal satses på bedre overvåkning av lakselus, utslipp og fiskevelferd gjennom bruk av ny teknologi og tilgjengelige data, herunder automatisk overføring av relevante data fra oppdretter til tilsynsmyndighet.
6. Andre enighetspunkt
Fiskevelferd
Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsetningen satt i Dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet ned mot 5%.
Slam
Regjeringen skal i løpet av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.
Lavtrofisk
Stortinget ber regjeringen legge til rett for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.
Arter
Artsbegrensing i akvakulturtillatelser skal bestå.