Sjøørret og Trafikklyssystemet

Bestillingen er en del av grunnrenteforliket i Stortinget. Her heter det bl.a. at regjeringen skal sørge for at «miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.»

Nå foreligger den foreløpige rapporten for 2024.  Den endelige for 2024 og 2025 kommer i november.  I det videre arbeidet fram mot sluttrapporten vil det kunne skje enkelte mindre endringer i indikatormodellen. Indikatorvurderingene for 2024 er derfor foreløpige, med forbehold om at det kan skje mindre endringer i modellverdiene.

Trafikklyssystemet skal fargelegges i 2026 for de neste to årene, i påvente av arbeidet med det nye reguleringsregimet for oppdrett.

Mer og mer lus

Lakselusomfanget øker stadig, og oppdretterne sliter med å holde lusegrensene. På Nordvestlandet og i Trøndelag (PO5 og PO6) har det samlet sett aldri tidligere vært registrert flere voksne hunnlus på oppdrettsfisk enn i august 2025. Også under hetebølgen i 2024 var det rekordmye lus i disse områdene, men da ble Nord-Norge enda hardere rammet (Havforskingsinstituttet).

Ny indikator

Indikatoren (Itrutta) måler nedgang i sjøørretens fitness (overlevelse og reproduksjon) som følge av lakseluspåslag.

Rapporten fra NINA, viser at å ta inn sjøørret i trafikklyssystemet vil gjøre det langt vanskeligere å få vekst i åpne merder. Det skyldes at sjøørret er enda mer utsatt for lakselus enn laks, og at indikatorene viser betydelig redusert overlevelse og reproduksjon i de fleste produksjonsområder.

- For oppdrettsnæringen innebærer dette at videre vekst i åpne merder vil bli vanskelig i store deler av landet, og at presset øker for å ta i bruk lukkede løsninger, sier generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.

I korte trekk

Beregningene for 2021 og 2024 viser at sjøørret er kraftig påvirket av lakselus i de fleste produksjonsområdene, ofte med tap på mer enn 30 % av forventet reproduksjonsevne.

Påvirkningen er spesielt stor i sentrale og sørlige produksjonsområder (PO2–PO7), der sjøørret forventes å få mindre enn halvparten så mange avkom sammenlignet med en situasjon uten lus.

Sjøørreten er ekstra sårbar fordi den oppholder seg i fjorder og kystnære områder gjennom hele sjøfasen, og dermed utsettes for høy luseeksponering.

Sjøørret i trafikklyssystemet
Til nå har trafikklyssystemet bare vurdert lakselusas påvirkning på utvandrende laksesmolt. Om sjøørret tas med, vil systemet også fange opp belastningen langs kysten og i fjordområdene der sjøørreten lever hele sjøfasen. Flere produksjonsområder kan havne i rødt eller gult.

Siden sjøørret rammes hardere enn laks i mange områder, vil en inkludering trolig føre til at flere produksjonsområder klassifiseres som “høy påvirkning”. Dermed blir grunnlaget for vekst i åpne merder vesentlig svakere.

Økt press på næringen
Oppdrettsanlegg i utsatte områder vil i større grad måtte redusere produksjonen eller flytte til lukkede/lusfrie systemer for å unngå ytterligere nedtrekk. Inkluderingen vil styrke føre-var-forvaltningen og bidra til å oppfylle kravene i naturmangfoldloven og vannforskriften.

NINA Rapport 2635 (2025): Foreløpige indikatorverdier for sjøørret i produksjonsområdene.