Førdefjorden NU - foto Emil Kvebæk Øvretvei.jpg
Politiet bærer botr aksjonister fra Natur og Ungdom. Foto Emil Kvebæk Øvretvei / NU
Nasjonal laksefjord/Gruvedrift

Kampen om Førdefjorden

Nordic Mining har fått driftsløyve, aksjonister er arrestert og bøtelagt, Norske Lakseelver har støttet sivil ulydighet og nå appellerer organisasjonene i NASCO til Jonas Gahr Støre om å stoppe gruvedumpingen.

torsdag 07.juli 2022 / 10:06

I starten av mai bestemte Næringsdepartementet at Nordic Minings driftsløyve skulle opprettholdes, men Regjeringen skjerpet kravene til selskapet. Før selskapet kan starte utvinning må blant annet driftsplanen være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Så spørs det om de nye kravene er sterke nok til å forhindre ødeleggelsen av fjorden.

Norske Lakseelver mener at næringsministeren til en viss grad har lyttet til miljø- og villaksinteresser. Kravet om at deponeringen skal være basert på best tilgjengelige teknologi og beste tilgjengelige deponeringsmetoder, utelukker etter NLs mening det planlagte sjødeponiet. Det finnes alternative driftsmetoder hvor overskuddsmassen fylles tilbake i gruvegangene. Dette er nå selskapet pålagt å utrede før de får godkjent driftsplanen.

– Vi forventer at departementet følger opp dette og ikke godkjenner en driftsplan som inkluderer dumping i sjø, sier styreleder Ragnhild Brennslett i Norske Lakseelver.

NASCO på banen

NASCO er det interstatlige samarbeidet mellom landene som har bestander av vill atlantisk laks. North Atlantic Salmon Conservation Organization består av EU, Norge, Danmark (for Grønland og Færøyene), Canada, Storbritannia, USA, Russland. NASCO setter de overordna rammebetingelsen for utnyttelsen av villaksen. I NASCO møter også ikke-statlige organisasjoner som jobber med villaks. Norske Lakseelver møter i NASCO sammen med NJFF fra Norge.

I forbindelse med NASCOs årlige møte i juni, ble organisasjonene enige om å sende en direkte oppfordring til statsminister Jonas Gahr Støre. Begrunnelsen er at Støre er en av to ledere i det internasjonale The High Level Panel for Sustainable Ocean Economy. 

Organisasjonene mener at Støre ikke kan tillate gruvedumping hverken i Førde- eller Repparfjorden og samtidig lede en organisasjon som i sitt charter skriver «Det å sette bærekraft i sentrum for vår forvaltning av havet, er essensielt for beskyttelse, produksjon og velstand som skal komme både mennesker, natur og økonomi til gode».

– For å opprettholde troverdigheten når man leder dette internasjonale havpanelet, kan man rett og slett ikke tillate en planlagt forurensning av de vakre fjordene i Norge. Norge er nå det eneste NASCO-medlemmet som tillater deponering av avgangsmasser fra gruvedrift i havet, sier Paul Knight and Steve Sutton som leder de ikke-statlige organisasjonen I NASCO.

Catch 22

Under Norske Lakseelvers politiske paneldebatt i forbindelse med landsmøtet i april, ble det tydelig at ingen av de deltakende politiker-ne fra Energi- og miljøkomiteen på Stortinget (R, SV, MDG, V, SP og H) ønsket en gruvedumpingsløsning. Problemet er at ingen ser veien ut av uføret, siden konsesjonen var gitt og tillatelsen opprettholdt.

– Hvis det blir sjødeponi, blir Førdefjorden en ørken uten liv. Det er kritisk for alt liv i fjor-den, og for villakssmolten som skal finne føde på vei ut fjorden, påpeker Ragnhild Brennslett, som opplever at miljøorganisasjoner og sportsfiskere fra hele verden lurer på hva Norge driver med.

Støtte til sivil ulydighet

På landsmøtet til Norske Lakseelver ble det vedtatt støtte til aksjonistene som protesterer mot gruvedumpingen: Landsmøtet var samstemte på at dumping av gruveavfall i norske fjorder representerer en forhistorisk holdning til natur og ressursforvaltning.

Norske Lakseelver hadde allerede donert 10 000 til aksjonistene både i Repparfjorden og Førdefjorden, og landsmøtet økte dette med 20 000 kroner ekstra til aktivistene i Engebø.

- det er en naturkrise i Norge og i verden, i tillegg til klima-krisen. Da kan vi ikke bruke fortidens løsninger for gruvedrift. Ungdommen er dem som skal ta over og leve med konsekvensene, påpeker Brennslett.

Går etter finansieringen

Prosjektet til Nordic Mining er enda ikke fullfinansiert. Nordic Mining har tidligere meldt at de er på jakt etter investorer. Natur og Ungdom retter nå søkelyset mot disse. Nåværende investorer inkluderer blant annet Nordea, Danske Bank og Clearstream Banking.

– Vi skal sørge for at potensielle og nåværende investorer tenker seg grundig om før de finansierer en miljøkatastrofe. Kronos Worldwide har planer om å kjøpe rutilen fra Engebø, de burde heller dumpe intensjonsavtalen, som selskapet Aurubis gjorde da de avsluttet en milliardavtale med Nussir Asa om gruveprosjektet ved Repparfjorden. Ingen seriøse aktører som ønsker å ha troverdighet på bærekraft burde ha noe å gjøre med gruvedumping i Førdefjorden, sier leder av NU, Gina Gylver.

EUs stadig sterkere fokus på bærekraftig finansiering, den såkalte «taxonomien», er også et spor NU, Naturvernforbundet, Norske Lakseelver og de andre organisasjonene vil forfølge.

Nausta og Jølstra

Smolt fra de to lakseelvene Nausta og Jølstra må vandre gjennom utslippsområdet. Forskning har vist at overflod av byttedyr i den tidlige fasen for smolten som går ut av elvene, er en nøkkelfaktor for overlevelse. Dersom det planlagte gruveavfalls området realiseres, vil det ikke være produksjon av fiskelarver i et stort område og påfølgende dårligere overlevelse og returrate for villaks fra disse elvene.

Som engasjert styreleder i Nausta, har Eiliv Erdal vært aktiv i støtten til aksjonistene og jobbet målbevisst med å sette fokus på gruvedumpingen i sine samtaler med lokalpolitiker.

-Vi har ikke gitt oss ennå. Dette er en sak vi

vil skape så mye støy som mulig rundt framover, avslutter han.

Prosessen rundt Engebø

Reguleringsplanen for Engebøfjellet ble vedtatt av Naustdal kommune 11. mai 2011 og av Askvoll kommune 12. mai 2011. Vedtakene ble endelig godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 17. april 2015.

Utslippstillatelsen, herunder spørsmålet om sjødeponi, ble innvilget av Klima- og Miljødepartementet 5. juni 2015. Vedtaket ble påklaget, men opprettholdt av Klima- og miljødepartementet 19. februar 2016.

Driftskonsesjonen ble tildelt etter mineral-loven av Direktoratet for mineralforvaltning 17. juni 2020. Vedtaket ble påklaget, og klagesaken oversendt Nærings- og fiskeridepartementet 9. november 2020.  Nærings- og fiskeridepartementet har ferdigbehandlet klagesaken og skjerper miljøkravene med nye vilkår i driftskonsesjonen.

Protestene mot driftskonsesjonen startet umiddelbart etter vedtaket. Mange aksjonister har blitt arrestert og ilagt høye bøter.