- Vedtaket har ført til økt engasjement
I Naustdal fortviler grunneierne over vedtaket om å tillate gruvedrift i Engabøfjellet med dumping av avfallet i fjorden. Føre-var-prinsippet er fraværende, mener leder Eiliv Erdal i Nausta Elveeierlag.
Hva frykter dere gruvetillatelsen i Førdefjorden får å si for Nausta?
Vi har to områder hvor vi er sterkt bekymret. Det ene er det rent biologiske, hvor vi ser at regjeringen her har åpnet for inngrep i et velfungerende økosystem uten å kartlegge konsekvensene bra nok. Vi mener det er gjort alt for lite for å kartlegge konsekvensene for sjøørret og laks som bruker området til beiting på vei ut av elvene i fjorden (Nausta og Jølstra). Hva blir konsekvensene av spredningene av gruveslam for næringstilgangen? Hva med den kontinuerlige sprengingen, hvordan virker den inn på livet i fjorde? For oss er det helt klart at man ikke har lagt føre-var-prinsippet til grunn, men igangsatt et storstilt eksperiment med et økosystem som i dag er tilnærmet urørt.
Det andre området er selvsagt hva dette får å si for oss som driver næringsutvikling basert på laksefiske. Hvilke konsekvenser får det for elveeierne? Vi synes det er ganske så utrolig at et gruveselskap som består av tre mann får storstilt gehør for at de skal skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, mens det ikke er utredet hvilke konsekvenser dette får for andre næringer som laksefisketurisme, oppdrett, fjordfiske og generell turisme. Og dette i en nasjonal laksefjord, som skulle ha spesiell beskyttelse. Vi kan jo stille spørsmål ved om institusjonen ”nasjonal laksefjord” i det hele tatt har noen verdi?
Hva vil dere gjøre videre lokalt?
Vi jobber videre på flere fronter nå. I sommer skal det være ulike camper langs fjorden, hvor gruvesaken står i fokus. Blant annet skal Natur og Ungdom arrangere en. Her skal vi delta, og vi prøver samtidig å få til noen prosjekter med oppdrettsindustrien. Det arbeides med en sportsfiskekonkurranse i fjorden, og målet er å bruke denne til å skape oppmerksomhet om saken. Innerst i fjorden har vi også Jølstra, hvor laksebestanden er veldig trua. Vi jobber sammen med eleveeierlaget der for å få til fellesmarkeringer.
Hvordan er engasjementet blant elveeierne på denne saken?
Vi ser at mange nå har økt engasjementet sitt. Det var nok en del som hadde holdningen om at ”dette går da aldri gjennom”, som har fått seg en vekker av vedtaket. Engasjementet har derfor økt sterkt i etterkant. I elva er det grunneiere som har viktige økonomiske interesser knytta til laksefisket som naturlig nok har vært de toneangivende.
Hvordan er den generelle interessen blant elveeierne for å utvikle sportsfisket og elva?
Det er som alltid litt varierende, men generelt er det et sterkt engasjement rundt elva. Vi jobber for å tilrettelegge elva og ta vare på gytelaksen, og føler en viss frustrasjon over andre næringer som ikke tar ansvar for de skadene de påfører villaksen. Det er som er veldig bra, er at det lokale jakt- og fiskerlaget har sluttet opp om forvaltningsmålene. I begynnelsen var de negative til restriksjoner og innskrenkninger, men de har også sett nødvendigheten av å ta forvalteransvaret på alvor, og har endret holdning. De aller fleste følger nå opp og innser nødvendigheten av å trekke lasset sammen.
Vi jobber også en del med bedre arondering, hvor vi setter sammen bedre fiskeområder og leier ut i fellesskap, slik at fiskeområdene skal bli større og mer attraktive. Vi merker også en økt tilstrømming av sportsfiskere som har en fornuftig innstilling til forvaltning og fangst. Det har jo vært en formidabel endring i laksefiskeverden. På 70-tallet var det notfangst både i elv og fjord, og sjelden noen som brydde seg med å rapportere. I dag tar både sportsfiskere og elveeiere ansvar.
Hvordan står det til i Nausta nå ved sesongstart?
Det var og er fortsatt mye snø i fjellet. Temperaturen i elva var bare 3,5 grader da fisket starta, men like fullt ble det tatt fisk første natta. Det kan se ut som om det har vært et godt innsig så langt, men det er selvsagt litt tidlig å avgjøre dette allerede nå. Jeg er likevel optimist, og vi har allerede fiska 18 stamlaks som vi har sendt skjellprøver på til Vetrinærinstituttet.
De siste sesongene har vært litt opp og ned, og mye av fisketiden i fjor ble ødelagt av varmen. I slutten av juli var det 24 grader i elva. Mye av laksen kom ikke før etter at sesongen var over. Totalt sett føler vi at vi er på god vei, og vi har nådd gytebestandsmålet med god margin de siste sesongene.
Hva gjøres i elva når det gjelder kultivering?
Vi har lagt ned mye arbeid her, og har hatt et veldig godt samarbeid med Nina siden 2002. Dette samarbeidet har gitt oss i elveeierlaget større forståelse for viktigheten av å ta vare på stamlaksen og forvalte elva bærekraftig. Nina overvåker bestandssituasjonen i elva kontinuerlig, noe som gir oss uvurderlig kunnskap.
Nå jobber vi for å etablere en laksetrapp i øvre del av elva etter anbefaling fra Nina. Dette vil øke den anadrome strekningen med omlag fire kilometer. Dette er viktig, fordi området som da blir tilgjengelig har gode oppvekstvilkår for smolten. I nedre deler av Nausta er det lite skjulesteder for større fisk, noe som gjør at de er veldig utsatt og sjelden overlever. Dette kommer av tilslamming av elvebunnen.
Vi har drevet klekkerivirksomhet tidligere, men har nå gått over til å sette ut stamlaken overfor anadrom strekning etter fiskesesongen. Dermed kan gytingen gå mest mulig på naturens premisser. På grunn av ustabile vintre har det alltid vært vanskelig å planlegge utsetting av rogn, og denne metoden sikrer også en bredere genetisk variasjon og et naturlig utvalg av yngelen. Dermed sparer vi også omlag 100 000,- årlig på klekkerikostnader.
Disse pengene vi sparer her, vil vi bruke på biotopforbedrende tiltak, slik det er foreslått av Nina og Sintef.
Hvis man har lyst til å fiske i Nausta, når bør man komme på besøk?
I år ville jeg nok tro midten av juli om du ønsker å fiske oppover i elva. Det kan lønne seg å vente til mesteparten av snøen i fjellet har smelta. I osen kan man fiske tidligere. Både her og lenger oppe har jeger- og fiskerlaget gode områder, og man kan også leie fiske av grunneierne.
Er det noe Norske Lakseelver kan gjøre for dere?
Vi har hatt veldig godt samarbeid med Vegard Heggem hos NL på gruvesaken og føler at det er gjort en god jobb nasjonalt. Nå må vi kanskje se hvordan innsatsen kan løftes internasjonalt. Det er jo ikke bare laks og sjøørret dette går ut over, men også mange andre fiskeslag.
Et hjertesukk til slutt?
Vi har jo mye til overs for Miljødirektoratet og mener at det kommer mye fornuftig derfra, men når det er den samfunnsmessige nytteverdien som får overstyre miljøet i direktoratets avgjørelse om Førdefjorden, synes vi det er veldig rart at den samfunnsmessige verdien av de næringene som kan blir rasert av avgjørelsen, ikke regnes inn. Næringsinteresser som prøver å hjelpe naturen teller tydelig vis ikke så mye som de som bare vil ødelegge den ...