Mardølaaksjonen i 1970
Mardølakampen var den første store miljøkampen i Norge. Har vi lært noe på 50 år?
Trusler/Vannkraft

Tre viktige revisjonssaker på Kongens bord

Surna, Aura-Eira og Sira og Kvina har gått hele veien gjennom forvaltningen og ligger nå hos Olje- og energidepartementet til sluttbehandling.

Paal
fredag 03.juli 2020 / 10:10

Håkon Berg Sundet  er fagansvarlig revisjon- og vannforvaltning i Norske Lakseelver

Norske lakseelver har bistått elvelagene med råd og hjelp. I den siste tiden har vi jobbet tett med politisk påvirkning. I mars og april hadde vi møte med partiene og snakket med medlemmene av Energi- og miljøkomiteen. I tillegg har vi hatt møter med statsrådene både i Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det er vilkårsrevisjonene og viktigheten av bedrede miljøforhold som har vært vårt hovedbudskap i disse over 20 møtene. De tre elvene som nå ligger i departementet har blitt brukt for å vise hva som har vært bra i prosessene så langt, og hva som fortsatt må komme på plass.

En flott junidag i Surna 2018. Foto Trond Kjærstad

Surna
Surna er det første nasjonale laksevassdraget som er til revisjon. I motsetning til for Aura-Eira har NVE her lagt til rette for gode grep for å bedre situasjonen for laks og sjøørret. Kommunene fremmet kravet om vilkårsrevisjon i 2011, og det er primært hensynet til elvas lakse- og sjøørretbestand som gjennomsyrer kravet. I dag er det lav vannføring, effektkjøring og unaturlig vanntemperatur - med varmere vann om vinteren og kaldere om sommeren - som er de største utfordringene. Surnas øvre deler har i dag ikke noe krav til minstevannføring. Hvis departementet følger NVEs innstilling, vil denne delen av Surna få en dobling i vannføring på sommeren (fra 2,3 m3 til 4,6 m3) og noe høyere vannføring også på vinteren (fra 1,2 m3 til 1,6 m3). NVE foreslår også tiltak som vil føre til en mer naturlig vanntemperatur nedstrøms Trollheim kraftverk ved å kreve et nytt inntak i magasinet. De vil også gi regler for å hindre at fisk strander når kraftverket kjøres ned etter effektkjøring.

NVEs foreslåtte tiltak er anslått til å gi en reduksjon i kraftproduksjonen på 4 %. Men effekten for både miljøet og lokaleøkonomien er stor! NINA har vurdert hva de økte bestandene av laks og sjøørret og den lengre fiskesesongen (på grunn av økt vannføring) vil bety, og mener det vil gi mellom 1 og 4 millioner kroner i økt lokal verdiskaping og lokaløkonomiske ringvirkninger.

Befaring i Aura-Eira
Befaring på kraftverket under revisjonsprosessen i Aura-Eira. Foto: Morten Stickler.

Eira-Aura (Aurareguleringene)
Allerede i 2004 fremmet de berørte kommunene kravet om revisjon i Aurareguleringene. 14 år senere gav NVE sin innstilling til departementet. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves heter det. Men de som har ventet på miljøforbedring i revisjonsprosessen i Aura og Eira har – så langt – ventet forgjeves.

Reguleringene og fraføringene har redusert Aura og Eiras nedbørsfelt med mer enn 70 %, og det er ikke stilt krav om minstevannføring. Den lave restvannføringen gjør at det oppstår vandringshindre og reduserer Auras lakseførende strekning fra åtte til to kilometer. En minstevannføring i Aura er hovedkravet fra kommunene.

Eira var tidligere en av våre mest kjente lakseelver, ikke på grunn av totalfangsten, men på grunn av at laksen var storvokst. Før kraftutbyggingene tok til var gjennomsnittsstørrelsen 12 kilo – nå nærmer den seg fire kilo. Lav vannføring og fraværet av «opprenskende» flommer har først til store endringer i bunnforholdene i elva, ved at finere sand og grus tetter igjen de viktige hulrommene i elvebunnen. Dette påvirker naturlig produksjon av laks og sjøørret hardt. For å kompensere for dette settes det årlig ut 50 000 laksesmolt. Når mer enn 60 % av all laks som fanges i vassdraget har opprinnelse fra fiskeutsettingene, understreker det at forholdene for naturlig lakseproduksjon i vassdraget ikke er gode. Før DNA-teknologi ble vanlig å bruke for å teste stamfisken, har også kultiveringen bidratt med innblanding av oppdrettsgenetikk inn i laksebestanden.  Forsøk gjennomført av NINA viser at det er betydelig potensial for økt naturlig produksjon av laks og sjøørret ved å gjennomføre habitatrestaurering i vassdraget.

Men NVEs innstilling til departementet gir lite håp om bedring av økosystemene og bedre naturlig produksjon av laks og sjøørret. NVE legger «bare» opp til standard naturforvaltningsvilkår og en helhetlig plan for fiskevandringer i Aura. Problemet er at de ikke vil pålegge regulanten en minstevannføring. Til det mener NVE at kunnskapsgrunnlaget om miljøgevinsten er for usikkert og påvirkningen på kraftproduksjonen for stor (55 GWh opplyser de minstevannføringen vil kreve av kraftproduksjonen).

NVE glemmer at de selv har gitt Aura-Eira høyeste prioritet i direktoratsrapporten fra 2013 – selv om de da anslo et krafttap på 180 GWh. Også i den regionale vannforvaltningsplanen har vassdraget miljømål som kan kreve krafttap – og dette målet skal nås neste år.

I år er det 50 år siden «Mardøla-aksjonen» hvor denne kjente fossen ble ført fra Eira til Rauma. Kanskje OED nå skal benytte anledningen og gi laks, sjøørret, ål og elvemusling i Aura og Eira den vannføringen de trenger?

Norske Lakseelver mener at NVEs innstilling ikke vil bedre naturlig reproduksjon av hverken sjøørret eller laks tilstrekkelig. Bestandene vil fortsatt være av en størrelse som krever kultivering i overskuelig framtid. Vi mener at dette er strid med naturmangfoldloven, Kvalitetsnormen for villaks og den regionale vannforvaltningsplanen. Det må en minstevannføring til i Aura-Eira for å nå disse målsettingene. Det er usikkert hvor mye minstevannføringen må være for at det skal gi en god miljøgevinst. Derfor må et midlertidig manøvreringsreglement på plass. Først med disse dataene kan en si hvordan forholdet blir mellom miljøgevinst og påvirkningen på kraftproduksjonen. Utredninger viser at ved å bygge et kraftverk som kan produsere kraft på minstevannføringen, kan så å si hele krafttapet gjenfanges.

I år er det 50 år siden «Mardøla-aksjonen» hvor denne kjente fossen ble ført fra Eira til Rauma. Denne aksjonen er en milepæl i norsk naturforvaltning, og den var en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur. Kanskje OED nå skal benytte anledningen og gi laks, sjøørret, ål og elvemusling i Aura og Eira den vannføringen de trenger?

 

Sira og Kvina

Kvina sportsfiske
Kan Kvina igjen bli en flott lakseelv? Målsettingen etter revisjonsprosessen er å doble naturlig produksjon av smolt i Kvina. Foto: Kvina Elveeierlag.

Revisjonssaken startet offisielt med kommunenes krav i 2010. NVE har nå behandlet revisjonssaken sammen med regulantens søknader om økt fraføring fra to av Kvinas sidevassdrag og et nytt kraftverk i Rafoss. Regulanten har engasjert både NINA og SINFTEF til å bruke miljødesign-metodikken for å bedre kunnskapsgrunnlaget og foreslå avbøtende tiltak.

Flaskehalsen for laksebestanden i Kvina er lav vannføring og ugunstig fordeling av gyte- og oppvekstområder. Dette har ført til en reduksjon i laksebestanden. Målsettingen etter revisjonsprosessen er å doble naturlig produksjon av smolt i Kvina. NVE foreslår en ny minstevannføring på 5 m3/s gjennom hele året (noe som er en økning både sommer, og ikke minst på vinteren), at det etableres en vannbank og en plan for terskler og biotoptiltak. Det nye manøvreringsreglementet kan tas opp til vurdering etter 10 år for å se om målene er nådd.

I Sira er det ugunstig vannkjemi og dårlige oppvandringsvilkår som er flaskehalsene både for laks, sjøørret og ål, og dermed også for fiskeren. Regulantens mål er å få tilbake naturlig rekruttering på hele anadrom strekning for laks og sjøørret. NVE anbefaler minstevannføring på 1,5 m3/s hele året. I tillegg vil de legge til rette for tre lokkeflommer hver på to døgn.  Norske Lakseelver er tilhenger for åpne og transparente prosesser knyttet til revisjonene. Vi er spente på miljødesign-tiltakene og hvordan disse skal bidra til at målene for revisjonen nås. Vi er imidlertid bekymret for den økte fraføringen fra Kvina. Det er usikkert hvordan dette vil slå ut for livet i elva, spesielt med tanke på at vi stadig får et varmere klima. Miljødesign har gjennomsyret prosessen så langt. Vi stiller oss derfor undrende til at byggeklossmetoden ikke brukes og at det foreslås en vannføring uten sesongvariasjon i minstevannføringen – hvordan vil det slå ut?  Det positive er at mye av dette kan vurdere på nytt etter 10 år med gjennomføring av tiltak og erfaringer.