Mal for tiltak i elv/Bestandsundersøkelser

Informasjon om gytefisktelling

Beste undersøkelse for beregnet oppnåelse av gytebestandsmål. Egner seg godt i klare små og mellomstore elver. Metodikken er såpass krevende at vi anbefaler at undersøkelsen gjøres av kvalifiserte fagfolk. Likevel presenteres en oppsummering her, slik at det blir lettere å bestille gode undersøkelser, og at det er mer givende å delta som hjelpere i undersøkelsen.

SigurdToverud
Tirsdag 31.mars 2020 / 01:15

Hvorfor?

Fordeler:

  • Gir antall, kjønns og størrelsesfordeling av fisk i vassdraget ved tellingstidspunkt, inkludert rømt oppdrettslaks.
  • Gir det beste grunnlaget for beregnet oppnåelse av gytebestandsmål. Total mengde rogn beregnes ut fra antall og størrelse av hunnfisk i tellingen.

Begrensninger:

  • Gir kun et øyeblikksbilde av antall fisk og fordelingen av arter i vassdraget. Resultatet varierer avhengig av når tellingen foregår. Ikke minst er tidspunkt viktig å vurdere dersom man ønsker å fange opp sjøørret i tellingene.
  • Metoden er vanskelig å gjennomføre i de største elvene eller i elver med sikt under 4-5 m.

Hvordan[1]?

Gytefisktellinger utføres etter standardisert metode, «Norsk Standard NS 9456:2015»[2]. Tellingen kan foregå ved drivetelling, fra land eller ved lysfiske om natten. Den mest utbredte metoden er drivtelling, som presenteres her. Dette foregår ved at en eller flere personer med tørrdrakt, dykkemaske og snorkel driver medstrøms og registrerer all observert fisk. Metoden krever god siktedybde i vannet, helst 6-7 m eller mer. Hele elvas profil må dekkes, og antall tellere må tilpasses bredde og siktedyp i elva. Eksempelvis, dersom elvas bredde er 30m med siktedybde er 5m, dekker hver dykker omtrent 10m bredde, og en god telling krever minst 3 tellere i vannet.

For å unngå dobbelttelling, telles kun fisk som passerer tellelaget motstrøms. Detaljer om hver observert fisk noteres på vannfaste skjema med blyant, samt på kart. Det er viktig å knytte observasjonene til rett lokalitet. Dette kan gjøres ved å ta et GPS-punkt ved hver kulp/lokalitet, og deretter notere punktnummeret til fisk registrert på dette punktet i skjemaet. Eventuelt kan elva deles opp i korte, nummererte seksjoner som noteres sammen med enkeltobservasjonene av fisk. Forslag til feltregistreringsskjema finner du i menyen til høyre. Skjemaet er laget med utgangspunkt i registreringsskjema fra Ferskvannsbiologen A/S[3]. Fisk deles inn etter art, kjønn og størrelseskategorier. Oppdrettslaks registreres basert på morfologiske karakterer, særlig kroppsfasong, pigmentering og finneslitasje. Dette er imidlertid knyttet usikkerhet til identifiseringen, og tvilstilfeller registreres alltid som villaks. Dermed underestimerer metoden andelen oppdrettslaks noe. Fordi man ofte ikke klarer å telle all fisk, vil metoden også underestimere totalt antall fisk noe, med størst feilmargin i elver med brede, vannrike avsnitt av elva, samt i dype kulper med mørk bunn eller der fisk kan skjule seg under store stein og liknende. Vær, lys og siktforhold er også viktige faktorer som påvirker resultatet og bør noteres.

Det er planlagt kurs i gytefisktelling i regi av Dale JFL, NJFF-Hordaland og Norwegian Research Centre AS (NORCE) høsten 2020. Dato er ikke fastsatt, men første lørdag i Oktober er en sannsynlig dato ifølge Terje Wangsholm, Fylkessekretær NJFF Hordaland.

Når?

Gytefisktelling bør skje så nært gyting som mulig, og på så lav vannføring som mulig[4]. Tidspunktet for gyting vil variere noe fra vassdrag til vassdrag, men på generell basis gyter ørreten i midten av oktober, i laksen månedsskiftet oktober - november. Målet med undersøkelsen bør derfor tilpasses dette.

 

Tidsbruk

Tidsbruk vil variere relativt mye fra elv til elv, mellom tilbydere og med varierende grad av lokal dugnadsinnsats.

Basert på to kilder (forvaltningslag, tilbydere av undersøkelsen), ser det ut til at selve feltarbeidet foregår med lag på 2 til 4 personer, Hver person dekker omtrent 12 -13000 ha elv per time. Utover dette kommer en dag planlegging i forkant, samt rapportskriving i etterkant. Se mer detaljert informasjon under.

  • Gytefisktelling i Dirdalselva gjennomført av Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Norwegian Research Centre (LFI - NORCE) oppgis av oppdragsgiver til å foregå på omtrent 4-5 timers feltarbeid, men en hel dag settes gjerne av. 3-4 personer deltar, typisk med to personer i vannet. Arealet som undersøkes er ca 228, 7 ha [5]. Tidsbruk er dermed ca 13 ha undersøkt per person og time.
  • Daglig leder hos Natur i Nord, Rune Muladal, oppgir at de beregner ca 20-30 arbeidstimer på en elv med lengde 10 km og bredde ca 30m. Laget består av 2-3 personer. Arealet som undersøkes er dermed grovt sett 300 ha. Tidsbruk er dermed ca 12 ha undersøkt per person og time. Utover dette kommer en dag forberedelser, samt rapportskriving i etterkant. Lokalt forvaltningslag stiller ofte med transporthjelp og øvrig dugnadsinnsats på mellom en halv til en hel dag.

 

Grafiske fremstillinger:

A picture containing pencil, table

Description automatically generated

Figur 1: Eksempelfigur for tidsserie av resultater fra gytefisktellinger, her for laks. Den stiplede linjen viser et løpende gjennomsnitt fra de 5 foregående år.

Kjente tilbydere av undersøkelsen:

Kontakt Norske Lakseelver dersom du har spørsmål angående gytefisktellinger eller andre biologiske undersøkelser.

 

[1] Helge Skoglund, Tore Wiers, Eirik Normann & Sebastian Stranzl, “Gytefisktelling i Suldalslågen Høsten 2018” (Norwegian Research Centre AS (NORCE), Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), n.d.), https://lakseelver.no/sites/default/files/gytefisktelling_suldalslagen_….

[2] Miljødirektoratet et al., “Norsk Standard NS 9456:2015: Visuell Registrering Av Sjøvandrende Laksefisk i Vassdrag” (Standard Norge, n.d.), https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentas….

[4] Ferskvannsbiologen.

[5] Helge Skoglund and Christoph Postler, “Flaskehalsanalyse for Fiskeproduksjon i Dirdalselva” (Norwegian Research Centre AS (NORCE), Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), 2018).