Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Til hvilken seter drar Lakselvalaksen for å gjøre seg feit?

I løpet av mai måned vil vi iverksette et utrolig spennende prosjekt i Lakselva som vi har valgt å gi navnet «Til hvilken seter drar Lakselvalaksen for å gjøre seg feit?» Vi gir en nærmere presentasjon av prosjektet her, men først må vi rette en stor takk Trond Mohn som med sitt engasjement for villaksens ve og vel, har støttet prosjektet økonomisk så det kan gjennomføres.

Hvordan foregår prosjektet?
I samarbeid med UiT – Norges Arktiske Universitet og NINA – Norsk Institutt for Naturforskning skal vi i løpet av mai måned fange og merke 18 vinterstøinger med pop-up satelittmerker for å se på vinterstøingens vandring i havet. Merkene festes utenpå fisken, som ved et angitt tidspunkt vil frigjøres fra fisken og flyte opp til havoverflaten og sende data til forbipasserende satellitter. Informasjonen som kommer fra disse dataene vil gjøre at vi kan gjenskape vandringsruten til laksen i havet.


Vinterstøingen er mager og har ingen verdi som matfisk. Den har derimot en stor verdi for laksebestanden, siden disse hardføre fiskene danner grunnlaget for de mange flergangsgyterne vi har. De er derfor ansett å være svært viktig både for den genetiske sammensetningen av laksen i elva vår, og for sportsfisket.

Siden det meste av laksens vekst foregår i havet, er sjøfasen en svært viktig del av laksens livssyklus. Til tross for dette, er det i forbindelse med laksens opphold i havet vi også har de største kunnskapshullene. Ved å øke kunnskapen om sjøfasen til laksen ved å studere vandring og utbredelse, kan vi skaffe til veie informasjon om hvorvidt ulike vekstforhold i sjøen påvirker laks fra forskjellige geografiske områder.

Bakgrunn for prosjektet
Villaksen er en viktig del av Porsangersamfunnet – som rekreasjonskilde for lokalbefolkningen og for lokaløkonomien. Den totale villaksbestanden har derimot opplevd en markant nedgang i store deler av sitt utbredelsesområde, og flere bestander er i dårlig tilstand. Nasjonalt er det mange faktorer som har spilt inn i dette regnestykket, inkludert genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks, lakselus, gyrodactylus salaris i rammede vassdrag, kraftreguleringer og andre fysiske inngrep i vassdrag, beskatning og sur nedbør. Bestandsnedgangen er også knyttet opp mot økologiske forhold i sjøen, ettersom flere lakseelver med lite menneskelig påvirkning også har hatt en nedgang i bestandene.

Prosjektet i Lakselva vil bygge videre på resultatene fra det såkalte SALMOTRACK-prosjektet, hvor vandringsrutene til laks fra Altaelva og Neidenelva har blitt undersøkt. Pop-up-merkene som ble festet på laksen i Altaelva, viste at laksen derfra i hovedsak beveget seg i nord/nordvestlig retning, mens laksen fra Neidenelva i hovedsak vandret nord-østover. Med dette prosjektet vil vi kunne få informasjon om hvor Lakselva tar turen når den forlater elva.

Vi gleder oss veldig til å finne ut av hva dette kan fortelle oss om laksen vår!