God jul og godt nytt år!
Anonym
2018 går ubønnhørlig mot slutten, og det er vel et lakseår som mange setter et parentes rundt og prøver å glemme så fort som mulig, mens andre igjen hadde et kanonår.
De siste par sesongene har virkelig vært kontrastenes år her i Lakselva. 2017 var en av de våteste somrene vi har opplevd de senere år, med høy vannføring og de utfordringene det førte med seg, mens 2018 var en av de tørreste somrene vi har opplevd, med tilsvarende utfordringer i andre enden av skalaen. Med stadig tydeligere klimaendringer, kan man vel frykte at sånne kontraster blir mer og mer vanlig i årene som kommer fremover. Det vil igjen sette større krav til laksefiskeren, men med den utrolige utviklingen som er på fiskeutstyr og dere iherdige laksefiskere, får vi håpe at mulighetene for å få laks på kroken også byr seg i fremtiden.
Når det er sagt, er det også andre, mer konkrete trusler, som har kommet på banen for vår unike laks i Lakselva, og da snakker jeg selvfølgelig om de nyetablerte oppdrettsanleggene som har kommet i Porsangerfjorden. Man skal være forsiktig med å svartmale, men erfaringene er relativt entydige hva angår samspillet mellom villaks og oppdrettsanlegg, og det er at villaksen er tapende part. Rømninger med påfølgende genetisk innblanding er ansett som den største trusselen mot den atlantiske villaksen, i tillegg kommer økt lusepåslag og sykdomssmitte fra oppdrettslaks til villaks. Dette er rangert som de tre største truslene for villaksen av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og ikke noe vi bør ta lett på. Engasjement fra laksefiskere og andre berørte parter vil derfor bli viktigere og viktigere i fremtiden.
Det er svært betenkelig at det ikke settes strengere krav til en av Norges største industrier. I Porsanger har befolkningen sagt tydelig fra om at det ikke er ønskelig med oppdrett innenfor Porsanger kommunes grenser, og dette er også politisk forankret i kommunen. Det er derimot strømninger som tyder på at dette kan være i endring, og her må vi lokalt kjenne vår besøkelsestid, og presse våre politikere på at vi ikke ønsker kortsiktig gevinst på bekostning av selve arvesølvet i kommunen vår. Det er ikke bare vi som sportsfiskere som vil bli skadelidende, men også stort utbud av næringsliv. Villaksen er også en viktig identitetsskaper, og noe av det som engasjerer og berører store deler av befolkningen.
Søkelyset på disse utfordringene har heldigvis blitt sterkere de siste årene. Vi får håpe på politisk vilje, og ikke minst en vilje hos oppdrettsindustrien selv, til å ta disse utfordringene på alvor, og jobbe for at denne industrien kan eksistere uten at vi taper våre særegne laksestammer - og fortsatt kan ha et levende laksefiske i fremtiden.
Utviklingen i Lakselva er derimot stabil, og elva fortsetter å levere lakseopplevelser på aller høyeste hylle. Siden det straks er jul, avslutter jeg derfor med den positive betraktningen, og ønsker dere alle god jul, og ikke minst et knakende godt lakseår i 2019!