Forrige mandag ble de siste vinterstøingene merket og sluppet ut ved Hamnbukt. I denne artikkelen gir vi en liten oppsummering av hvordan prosjektet har forløpt, og noen forklarende bilder fra selve merkeprosessen. 

Før det, må vi først benytte anledningen til å takke Trond Mohn for sitt økonomiske bidrag til prosjektet, som var helt avgjørende for at det kunne gjennomføres, og de frivillige som hjalp til med utstyr og dugnadsinnsats underveis. Av frykt for å glemme noen lar vi være å nevne navn, men dere vet selv hvem dere er!

Før noe merkingen kunne ta til, måtte vi fange støingene. Dette foregikk ved at vi organiserte oss i forskjellige "fiskerlag", som fisket på forskjellige plasser i elva. Etter at støingene var fanget, ble de fraktet ned i merda som var satt ut i Hamnbukt. De ble forøvrig fraktet i en vanntett beholder med friskt vann mellom elva og merda.


Etter å ha stått noen dager i saltvann, var det tid for merking. Her håver Audun Rikardsen inn en støing som blir overført til et kar hvor det er blandet bedøvende væske i vannet.


Etter å ha blitt bedøvet, går støingen over i et tube for å bli merket. Merkene ser dere ligge i forkant av tuben.


Merket festes under ryggfinnen til laksen. Selv om merket kan virke stort, er det positivt flytende, så det er påpekt at det ikke er til noen stor belastning for fisken.


Når merkeprosessen er over, settes støingen i et kar i noen minutter, så vi blir forsikret om at den kommer seg til hektene igjen. Deretter blir den sluppet direkte ut i sjøen, hvor vi da etter hvert vil finne ut hvor de tar veien.

Merkene er programmert til å slippe taket i fisken i tre forskjellige tidsintervaller utover vinteren, så nå er det bare å vente i spenning noen måneder før vi vil få data fra disse merkene.

NRK Nordnytt var med og dokumenterte prosessen, og dere vil finne nyhetssaken ved å klikke på denne linken. Her vil dere også få en nærmere forklaring av prosjektet fra Audun Rikardsen.